Barn av traumatiserte, fungering i eksil

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet og hva er kunnskapsstatus i dag

Barn av traumatiserte flyktninger må mestre akkulturasjonsprosesser i en familiesituasjon preget av foreldres posttraumatiske problemer. Studier av barn av traumatiserte foreldre har motstridende funn vedrørende barnas mestring/psykopatologi. Studier av flyktningfamilier er nesten fraværende.

Prosjektets målsetting

Undersøke barn av traumatiserte flyktningeforeldres situasjon sammenlignet med barn av ikke-traumatiserte flyktninger med henblikk på:

• Psykopatologi
• Mestring
• Resiliens
• Livskvalitet
• Utviklingsrelaterte problemer

Få bedre forståelse av:

• Forhold til foreldre, søsken og storfamilie
• Opplevelse av seg selv, sin utvikling (ungdom til voksen) og doble kulturelle situasjon
• Psykisk helsestatus og resiliens i sosiokulturell kontekst

Design, metode og materiale

Dette er en «mixed method» studie der hovedmetode er kvalitative intervju av barn (18-24 år) av flyktning/immigrant foreldre i overgang til voksenliv. Barn av traumatiserte flyktninger rekruttert fra prosjektet «Treatment and Rehabilitation of Traumatized Refugees» vil bli sammenlignet med barn av ikke traumatiserte flyktninger/immigranter. Alle fra land i Midtøsten.

Foreldre og barn blir undersøkt mhp demografi, psykopatologi og livskvalitet (Harvard Trauma Questionnaire, HSCL-25, The World Health Organization’s Quality of Life-Bref ).

Barn i begge grupper blir intervjuet og data blir analysert ved hjelp av tematisk analyse og Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). Brukermedvirkning blir sikret gjennom fokusgrupper før utarbeidelse av semi-strukturert kvalitative intervjuguide og ved involvering ifm tolking av funn.

Vitenskapelig betydning, hvilken ny kunnskap kan dette prosjektet bidra med

Det finnes nesten ingen vitenskapelig studier av dette. Prosjektet kan utvikle ny kunnskap om måten barn forholder seg til foreldres traumerelaterte problemer i eksil, hvordan de mestrer sitt eget liv og normale utviklingsoppgaver, hvordan de opplever og mestrer en todelt kulturell situasjon. Dannes spesifikke mønstre for utvikling av resiliens eller for dysfunksjonell utvikling? Er det sammenheng mellom foreldres psykopatologi og barnas mestring?

Samarbeidspartner(e)

Karin Harsløf Hjelde, forsker 1, NAKMI, har deltatt i utforming av prosjektet og vil være biveileder. Nora Sveaass, 1. amanuensis, Psykologisk inst, UiO og Aina Basilier Vaage, overlege/psykiater ved Transkulturelt senter, Stavanger Univ.sykehus, vil være aktive samarbeidspartnere i prosjektet.

Sluttrapportsammendrag

Bakgrunn, målsetting og metode

Stressende opplevelser og alvorlige belastninger før og under flukt, sammen med utfordringer knyttet til livet i det nye hjemlandet, utsetter flyktningbarn for kumulative riskfaktorer knyttet til deres fysiske og psykososiale utvikling. Barn i flyktningfamilier utgjør derfor en særlig sårbar gruppe av migranter som i henhold til Barnekonvensjonen har rett på støtte og omsorg tilpasset deres behov.

Doktorgradsavhandlingen er basert på en kvalitativ studie som hadde til hensikt å gi økt forståelse av erfaringene til unge voksne som har vokst opp i en flyktningfamilie i Norge, erfaringer som tidligere har vært lite undersøkt. Målet var å få ny kunnskap om hvordan de har opplevd og mestret sitt liv og normale utviklingsoppgaver og erfaringer knyttet til deres psykososiale situasjon i eksil gjennom barndom, ungdomstid og inn i voksen alder. Vi ønsket å få en bedre forståelse av deres forhold til foreldre, søsken og storfamilie; opplevelse av seg selv, sin utvikling (ungdom til voksen) og doble kulturelle situasjon i tillegg til psykisk helsestatus og resiliens som del av en sosiokulturell kontekst.

Sammendrag

Det ble ingen store endringer i prosjektet utover at prosjektet gikk over tid, særlig på grunn av utfordringer med rekruttering av informanter. Dette var ikke uventet, men det er likevel svært viktig å gjennomføre prosjekter med deltagere i sårbare livssituasjoner som flyktninger. Bare slik kan vi får mer innsikt i hvordan vi kan utforme intenvensjoner og tiltak som oppleves som meningfulle og virksomme.

Det ble tatt ibruk ulike strategier for å rekruttere og i løpet av ett år ble 16 informanter rekruttert. Erfaringene med intervjuene er gode, slik at når vi først hadde fått deltagerne inn på intervju, så ga de uttrykk for at de opplevde det som meningsfullt å være med. Intervjuene genererte også et rikt datamateriale.

Resultater og virkninger

Funnene viser at familiens situasjon og foreldrenes plager har påvirket barnas hverdagsliv og utvikling på ulike måter. Mange av deltagerne som opplevde å ha alvorlig traumatiserte foreldre måtte mestre utviklingsoppgaver og akkulturasjonsprosesser i en familiesituasjon sterkt preget av foreldres posttraumatiske problemer. Dette gjøre at barna er i behov av en særlig støtte og omsorg, noe foreldrene har utfordringer med å imøtekomme gitt deres egne vanskelige livssituasjon.

Mange beskrev opplevelser av utenforskap, diskriminering og marginalisering. Deltagerne beskrev en sårbarhet som gjennomsyret oppveksten og påvirket deres deltakelse på ulike arenaer, både innenfor og utenfor familiens daglige liv. De sosiale relasjoner og institusjoner som ideelt sett skal bidra til å gi barn følelse av trygghet, stabilitet og tilknytning var ikke i stand til å se og støtte deltagernes behov og mange av deltagerne manglet voksne i livet som kunne gi utviklingsstøttende omsorg. Dette medførte at deltagerne forsøkte å klare seg best mulig innenfor sine rammer og livsbetingelser.