Base Camp for alle
Teltcampen ligger ved en liten foss under Jotunheimens mange fjell. Likevel er campen lett tilgjengelig for alle som vil trekke frisk fjelluft gjennom nesa og kjenne mosen, uren og lyngen under sine føtter.
I samarbeid med
Gagan Chhabra (28) er lett på foten i det ukjente terrenget. Han har med seg en god ledsager, noe som gjør turen og opplevelsen enda bedre.
– Går det nedover?
– Ja, men bare litt.
– Skal vi ikke opp, da?
– Jo, men det går opp og ned i terrenget.
Første fjelltur
Gagan Chhabra (28) er på sin første fjelltur. Han er over seg av begeistring og gleder seg til å kjenne snø under føttene og vinden i håret. Han kjenner på mosen med hendene og smaker på krekling. Han stopper ikke å smile.
– Åh, det er så vakkert, sier han.
– Hvor mye kan du se, spør jeg.
Tommy Dromnes forklarer hvordan det ser ut foran oss. Det er grått og vått fjell. På fjellet ligger en stort, sort stein og himmelen er den eneste bakgrunnen.
– Du må ta bilde, sier Gagan. – Det er så vakkert.
Nesten helt blind
Gagan er nesten helt blind. Han kan se kontraster, men i fjellterrenget beregnes han som helt blind. Han er fra India, men har bodd og studert i Norge i to år.
Gjennom en venn ble han med til DNTs camp der han fikk mulighet til å gå i fjellet med ledsager. Gagans ledsager, Håvard Rugel Dal, er også med for første gang.
DNTs camp er godt lagt tilrette for at alle som vil kan være med på tur. Det er for deltagere i alle aldre og aktiviteter som passer for de fleste. Det spesielle med denne turen er at den også er tilrettelagt for blinde og svaksynte og for de som vil lære å være ledsager.
– Et godt team
Håvard er bestemt. – Hold meg i hånda nå, sier han.
– Jaja, gliser Gagan.
– Ta et lite skritt med høyre fot, også et langt skritt med venstre.
De skal over en fjellbekk og Gagan stoler på Håvard. Han gjør som han sier, bare i et litt raskere tempo enn Håvard ofte er forberedt på.
– Vi er et godt team, sier Gagan.
På vei opp må vi over en snøflekk og Gagan setter seg ned, tar i den isete snøen og smiler enda mer.
Han sparker seg vei oppover i snøen et lite stykke før han setter seg ned igjen. Uten bekymringer. Det har de tre andre som er på tur med han. Håvard, Tommy og Monica Røsler.
«Vær forsiktig», «gå roligere» og «ikke ta så lange skritt» hører han jevnlig.
Vi kommer ikke helt til toppen, men det gjør ikke noe. Turen ble fin og viktigst av alt, alle har kost seg på tur.
Det regner og blåser og er sol om hverandre. Ura er glatt og det er vanskeligere å gå nedover enn opp.
Vi tar den tida vi trenger og avslutter fornøyde med bål og middag i campen.
Sluttrapport
Bakgrunn
Base Camp med DNT Nedre Glomma er en teltleir med fjellturer for alle i Jotunheimen over 4-5 dager. Som tidligere ønsket vi å legge til rette leiren spesielt for ungdommer. I tillegg ønsket vi spesielt å invitere synshemmede til å delta. Dette ses som en del av DNTs satsing på å integrere funksjonshemmede i det ordinære turtilbudet. Ved å velge egnede turmål, bidra til å finne ledsagere og å sende ut invitasjon til Blindeforbundet gjøres base campen lettere tilgjengelig også for synshemmede. Tilrettelagt transport til og fra leiren er også viktig. Markedsføring på videregående skoler vil kunne lokke ungdommer til å delta, også de som ikke reiser uten sine foreldre. Turistforeningen har en liten over potensielle ledsagere. Opplæring av nye ledsagere vil også være en del av prosjektet.
Oppsummering
Fra mange i DNT ble det opplevet som meget positivt med artikkel og omtale i Extratrekningen i etterkant av base campen. Det var meget vanskelig å få synshemmede turdeltakere og det ble lagt ned mye arbeid med markedsføring inn mot blindeforbundet. DNT strekker ut hånden og invitere synshemmede med på tur og blindeforbundets medlemmer velger å ikke takke ja. Kanskje fler tør å være med neste gang nå som det er vist at det fungerte helt fint for synshemmede på en vanlig DNT base camp.
Prosjektgjennomføring
Av 80 deltakere i teltleiren var fire synshemmede. Fem deltakere hadde rollen som ledsagere. Flere ledsagere enn synshemmede var nødvendig. Turen ble markedsført overfor flere av blindeforbundets fylkeslag. Likevel var det bare via direkte kontakter at deltakere ble rekruttert. Antakelig var skepsisen stor til at dette var et arrangement som synshemmede ville kunne mestre ettersom det ikke var i regi av Blindeforbundet. Ledsagerne kom både via venner og DNTs ledsagerbank. Opplæring i ledsagerteknikker ble gitt. Transporten ble løst ved at ledsagerne kjørte egen bil og at synshemmede fikk plass i bilen. Dette fungerte bra. Turlederne ble informert om at leiren/turene ville ha synshemmede deltakere. Ingen av turlederne uttrykte skepsis. Det ble også gitt klar beskjed til synshemmede om at de mest krevende toppturene ikke var egnet og til turlederne om hvordan ledsagning fungerer. Stemningen rundt bålet var god og alle snakket med alle. Det var spesielt hyggelig med stor positiv interesse og kommentarer som «imponerende» fra personer i turistforeningens kjerne. Det var ressurser ikke nok til å gjennomføre markedsføring spesielt mot ungdommer.
Resultater
Av 80 deltakere i teltleiren var fire synshemmede. Fem deltakere hadde rollen som ledsagere. Flere ledsagere enn synshemmede var nødvendig. Turen ble markedsført overfor flere av blindeforbundets fylkeslag. Likevel var det bare via direkte kontakter at deltakere ble rekruttert. Antakelig var skepsisen stor til at dette var et arrangement som synshemmede ville kunne mestre ettersom det ikke var i regi av Blindeforbundet. Ledsagerne kom både via venner og DNTs ledsagerbank. Opplæring i ledsagerteknikker ble gitt.
Antall personer i målgruppen
12
