Deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet for svaksynte og blinde
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Deltakelse i meningsfulle aktiviteter fremmer psykisk og fysisk helse og er med på å skape tilhørighet til samfunn og sosiale grupper (Lindahl, Jacobsen & Jessen-Winge, 2022). Deltakelse i idrettsaktiviteter ilegges individuelle og samfunnsmessige verdier, f.eks at det i Norge er vanlig å delta i idrett fra barnsben av. Deltakelse i fysisk aktivitet er gunstig i et folkehelseperspektiv. Det er slik at for noen grupper er deltakelse i idrettsaktiviteter vanskeligere enn andre. Litteratursøk etter forskning (PubMed, Google Scholar) viser at når det kommer til svaksynte og blinde er det svært få studier og undersøkelser som er gjennomført på det aktuelle temaet. Rapporten Idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser/OE-rapport 2020-57, utarbeidet av Oslo Economics for Norges Idrettsforbund, gir en oversikt over faktorer som hemmer og fremmer deltakelse for en bred gruppe, unge med funksjonsnedsettelser. Slike rapporter er nyttige for å begynne å forstå hvilke faktorer som er med på å begrense deltakelse i fysiske aktiviteter, men de gir lite konkret innsikt på et praktisk rettet nivå for bestemte grupper. Det er dermed behov for å fokusere på å utvikle praktisk kunnskap om hva som fremmer deltakelse, og hvordan man kan jobbe praktisk for å øke deltakelse og skape tilhørighet.
Aktivitet/tiltak/metode
Prosjektets hensikt er å kartlegge faktorer (spørreskjema) som er med på å hemme og fremme deltakelse og følelse av tilhørighet i fysisk aktivitet (herunder breddeidrett og kroppsøving) blant barn/unge i alderen 6-19 år (1 kl. til og med 3 vgs.) med nedsatt syn. Datamateriale vil bli analysert og publisert i rapport. Med dette som bakgrunn vil det utarbeides og formidles en veileder som bidrar til økt kunnskapsgrunnlag om hvordan bidra til økt deltakelse og tilhørighet i fysiske aktiviteter for barn og unge med synsnedsettelser, bl.a. i frivillige lag og foreninger (idrettslag) og skole (kroppsøving). Av prosjektrapporten vil bakgrunn for prosjektet, gjennomføring og måloppnåelse evalueres og drøftes. Etiske vurderinger: Det vil bli søkt Sikt om godkjenning for å gjennomføre datainnsamling. For barn og unge under 16 år eller uten samtykkekompetanse vil foresatte motta og svare på spørreskjemaet. Før de svarer må de fysisk krysse av for at de har lest informasjonsskrivet som følger med undersøkelsen. Foresatte oppfordres til å svare på undersøkelsen sammen med sine barn, da det er barna som har erfart/opplevd det som omhandler deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet. De over 16 år har samtykkekompetanse og vil selv kunne avgjøre om de vil delta i undersøkelsen eller ikke. Undersøkelsen vil primært sendes ut via Norges Blindeforbund (NBF) og NAV Hjelpemiddelsentral, samt institusjoner som Beitostølen Helsesportsenter og Valnesfjord Helsesportssenter. Ved å rekruttere gjennom samarbeidspartnere sørger vi for anonymitet ved at det ikke er kobling mellom personer som deltar og den som mottar og behandler datamaterialet. Vi ser det som en utfordring at det kan være vanskelig for noen å svare på elektroniske spørreskjema pga. synsnedsettelser. For å minimere utfordringen har NBF opparbeidet seg erfaringer med å benytte elektroniske spørreskjema og ekspertise på hvilke behov målgruppen har. Dette er løsninger som er lesbare for de med nedsatt syn.
Antall deltakere
150
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Prosjektet har flere forventede virkninger. Den overordnede hensikten med prosjektet er å øke deltakelse og tilhørighet for unge med synshemming, og dermed gi et mer likestilt tilbud til fysisk aktivitet og idrett. Prosjektet vil være med på å øke mangfoldet i idrett. For å få dette til må man jobbe med flere områder samtidig. Prosjektet skal være med på å øke kunnskap om hva som må til for å øke deltakelse og tilhørighet for en marginalisert gruppe innenfor idrett. Eksempelvis er synshemmede en av paraidrettens målgrupper, men erfaring viser at dette er en gruppe som krever andre former for tilrettelegging, og dermed er det ikke nok kunnskap og kompetanse til å imøtekomme denne gruppens behov. I tillegg er det en ønsket virkning at tilrettelegging og utforming av aktiviteter skal være noe ledere, trenere og lærere kan utføre på en sådan måte at det oppleves sømløst og ikke til belastning barn og unge. Veilederen som utarbeides vil kunne benyttes av frivillige lag, foreninger og skoler, som et verktøy for å øke bevissthet rundt tilrettelegging for en sårbar gruppe når det kommer til deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet. Veilederen skal også motivere skoler og frivillige lag og foreninger (idrettslag) til å gjøre tiltak basert på funn i prosjektet. Prosjektets virkning vil også kunne medføre økt deltakelse, mestring og tilhørighet i meningsfull aktivitet for unge som lever med synshemming. Økt tilgang på fysisk aktivitet er med på å øke fysisk og psykisk velvære. I tillegg vil det kunne få overføringsverdi til andre brukergrupper innenfor bl.a. idrett, fysisk aktivitet og kroppsøving.
Plan for gjennomføring
Juni 23: Søke Sikt om godkjenning og utarbeide spørsmål og kartleggingsskjema. Skjemaet vil utarbeides i tett samarbeid med brukergruppen (NBF). Dette er viktig mtp. utforming av skjemaet for at lesbarheten skal være mest mulig egnet for målgruppen som skal svare på undersøkelsen August 23: Utsending av spørreskjema og sende ut påminnelse om å svare på spørreskjema September-desember 23: Analyser av datamaterialet og skriving av metodisk fremgangsmåte til prosjektrapport Januar-august 24: Skriving og ferdigstilling av veileder. Parallelt det være skriving av prosjektrapport September-desember 24: Skriving og ferdigstilling av prosjektrapport Prosjektleder vil ha hovedansvaret for skrivingen av prosjektrapport og veileder. Omid Rasouli/Janne Liaaen/Oda Helen Græsli vil ha hovedansvaret for analysene av datamaterialet. Adrian Lindgren: Formidling/utsending av spørreskjemaet til medlemmer av NBF og NBFU, samt til NAV hjelpemiddelsentral. Det vil være jevnlige dialogmøter i prosjektgruppen. I tillegg vil vi være i fortløpende kontakt med barn og unge med synsnedsettelser og foresatte for å «kvalitetssikre» arbeidet med prosjektet underveis.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Deltakelse i fysisk aktivitet er gunstig i et folkehelseperspektiv. Barn og unge med synshemming deltar mindre i fysisk aktivitet enn andre. De fleste barn som er blinde opplever forsiktet motorisk utvikling, og at de har lavere fysisk form enn seende barn. For å forbedre den fysiske formen til barn med synshemming, er muligheten til å delta i egnede tilbud for fysisk aktivitet viktig. Prosjektets hensikt har vært å kartlegge hemmende og fremmende faktorer, og hvordan barn/unge i alderen 6-19 år med synsnedsettelse erfarer deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet i denne sammenheng er organiserte og uorganiserte former for fysisk aktivitet, idrett og kroppsøving. I prosjektet er det blitt benyttet både spørreundersøkelse (kvantitativ metode) og semi-strukturerte intervjuer (kvalitativ metode). Den kvantitative kartleggingen har vært med å danne en oversikt over status knyttet til barn og unge som er svaksynt/blinde sin tilhørighet og deltakelse i fysisk aktivitet. Spørreskjemaet var nettbasert og besto av temaområdene «Bakgrunnsinformasjon», «Aktivitet», «Deltakelse og tilhørighet» og «Tilrettelegging». Den kvalitative delen av prosjektet har hatt som formål å utdype enkelte tema som kom frem i spørreundersøkelsen. På bakgrunn av funnene i spørreundersøkelsen ble det utarbeidet en temaguide for intervjuene. Temaguiden besto av temaene «Demografiske data», «Aktivitet/Idrett/Kroppsøving», «Deltakelse» og «Kompetanse».
Gjennomføring
Gjennomføringen av prosjektet har i all hovedsak gått i henhold til opprinnelig plan. Det har likevel forekommet enkelte utfordringer underveis. Utsending av spørreundersøkelsen ble forskjøvet med ca. tre måneder, da det tok lengre tid enn forventet før meldeskjemaet for datainnsamling ble godkjent av Sikt. Dette gjorde også at datainnsamling og analyser av materialet ble forskjøvet tilsvarende i tid. I tillegg var det utfordringer med rekruttering av deltakere til spørreundersøkelsen. Disse utfordringen gjorde at perioden med datainnsamling ble forlenget med et par måneder. I denne kartleggingen ble det inkludert 53 deltakere og ikke 150 som opprinnelig tenkt. Siden det ble færre enn ønsket, ble det valgt å intervjue sju av de 53 som svarte på spørreundersøken. Intervjuene skulle bidra til å styrke datamaterialet, og være med å danne et rikere grunnlag for utarbeidelse av erfaringsveilederen i prosjektet. Brukermedvirkningen har vært ivaretatt gjennom at representant fra Norges Blindeforbund har vært del av prosjektgruppen. Representanten har igjen hatt dialog med aktuelle brukere i og utenfor Norges Blindeforbund. Prosjektgruppen har hatt jevnlige møter gjennom prosjektperioden.
Resultater og virkninger
Prosjektet viser at behovet for tilrettelegging er større i kroppsøving enn i idrett. I aktiviteter med stabile omgivelser er det mulig for mange å delta. Aktiviteter med høy grad av dynamiske omgivelser kan derimot være vanskelig i delta i. Funnene viser at de som har dårligst syn velger aktiviteter som svømming, ridning, klatring, langrenn og friidrett. Foreldrene blir ofte «eksperten», og er de som må ta initiativ til å snakke med trenere og lærere om blant annet tilrettelegging av aktiviteter og instruksjoner. Samtidig viser det seg at det er utfordrende å få tak i ledsagere som både har kompetanse på å være ledsager og om aktiviteten de skal være ledsager i. Prosjektet har resultert i rapporten «Å få muligheten til å prøve. Barn og unge med synsnedsettelse sine erfaringer med deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet» og veilederen «Deltakelse og tilhørighet i fysisk aktivitet for barn og unge med synsnedsettelse. En erfaringsveileder.» Disse er åpent tilgjengelig på nettet. I tillegg til at de finnes i et trykket opplag. Veilederen trykkes også i punktskrift. Materialet fra intervjuene tenkes også brukt i en vitenskapelig artikkel i forlengelsen av prosjektet.