Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
I 2016 ble det foretatt 7715 tvangsinnleggelser med ulik varighet. En rekke avisoppslag i VG i 2016 fortalte at bruken av tvangsmidler var langt høyere enn noen hadde forestilt seg. Belastningen på den som opplever å bli utsatt for tvang er stor, vond og påvirker tilliten mellom tjenestene og pasienten. Hvorfor er ikke tvangsbruken redusert? Vårt arbeid med dette gjennom seks år viser at veien fra intensjon til implementerte, gode tiltak er lang og uoversiktlig. Tjenestene trenger erfaringsbasert kunnskap om hva de kan gjøre i praksis.
Målsetting for prosjektet
Vi skal samle inn erfaringsbasert kunnskap om hvordan en får redusert bruk av tvang forskjellige steder og lage fem filmer á seks minutter som viser eksempler på beste praksis, legge dem på Rådet for psykisk helses nettsider og presentere dem i alle relevante fora i årene etter 2020.
Målgruppe
Ledelse og ansatte ved akuttavdelinger i psykisk helsevern og kommunale helse- og omsorgstjenester. Ledelse og ansatte ved legevaktene og ambulansetjenesten.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
100000
Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet
Vi skal finne gode eksempler på tiltak som reduserer bruk av tvang i praksis og lage fem korte dokumentariske filmer. For å sikre at filmene er gode og har bred relevans som gir spesialisthelsetjenesten og kommunale helse- og omsorgstjenester et verktøy for å møte situasjoner og problemstillinger de kjenner igjen, etablerer vi en referansegruppe med forskere, fagfolk og mennesker som har opplevd tvang. De skal involveres tett i arbeidet med innsamling og utvelgelse av eksemplene. Storyboard for filmene skal vurderes av representanter for målgruppen for å sikre at de gir relevant informasjon på en måte som gjør tipsene overførbare til andre behandlingssteder. Filmene skal lages i samarbeid med et anerkjent og erfarent produksjonsselskap, Fabel & fakta filmproduksjon. De skal publiseres på Rådet for psykisk helses nettsider, og alle andre nettsteder som ønsker det. De settes inn i en kontekst med informasjon om hvorfor redusert bruk av tvang er viktig, lovverk og andre, skriftlige eksempler på god praksis. Etter endt prosjekt skal filmene promoteres via kronikker, intervjuer i fagblader for målgruppene og presenteres på relevante konferanser og møtesteder i psykisk helsevern.
Fremdriftsplan for prosjektet
Dette er et to-årig prosjekt: Høst 2018: Etablering av referansegruppe og innhenting av gode eksempler Vår 2019: Evaluering og utvelgelse av eksempler Høst 2019: Skape filminnholdet, produsere filmen, utvikle pr-strategi for lansering av filmen Juni 2020: Lansering og publisering.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
I 2017 avsluttet Rådet for psykisk helse et prosjekt for å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern basert på møteplasser mellom pasienter og ansatte i helsesektoren i spesialist- og kommunehelsetjenesten. En erfaring derfra var at tvangsreduserende arbeid er et pågående kommunikasjons- og treningsarbeid internt på den enkelte akuttavdeling. Dette prosjektet har samlet fellesfaktorer ansatte og mennesker med erfaring fra tvangsinnleggelser framhever som viktige for å redusere bruken av tvang. Disse erfaringene formidler vi i tre filmer som kan ses hver for seg eller sammenhengende. Målgruppen er ledere og ansatte ved akuttavdelinger i psykisk helsevern og ledere og ansatte ved legevaktene. Målsettingen er at de som jobber for å redusere bruken av tvang skal vite mer om hvordan de kan gjøre dette i praksis. Filmene er publisert på våre nettsider og vi skal knytte presentasjonen til faktorer som lovverk, politiske styringsdokumenter, brukeropplevelser og forskning om tvang
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Hovedmålgruppen for prosjektet er ansvarlige i helseforetak som skal og kan ta ansvar for redusert bruk av tvang. Filmene er åpne i sitt budskap, framhever gjenkjennelige situasjoner og er respektfulle både overfor ansattes ansvar og arbeidsoppgaver og pasienters situasjon og opplevelser i sin formidling. De ansvarlige for tvangsreduserende tiltak i helseforetakene vil kunne hente både inspirasjon, kunnskap og grunnlag for refleksjon i ansattgruppen. De vil også finne støtte i sitt arbeid for å nå foretakets målsettinger om redusert bruk av tvang.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
0
Prosjektgjennomføring/Metode
Vi ønsket å bruke film som metode for formidling av kunnskap om tiltak som forebygger bruk av tvang i psykisk helsevern. Film har god varighet og er lett tilgjengelig og anvendelig å bruke i interne kompetansehevingstiltak i sykehus. Vi etablerte en referansegruppe bestående av: Anders Jacob, seksjonsleder psykiatrisk avdeling, Blakstad sykehus Svein Roald Garseg-Olsen, seniorrådgiver i Fag- og helsepolitisk avdeling, Norsk sykepleierforbund Solveig Kjus, erfaringsformidler, Mental Helse Norge Karin Irene Gravbrøt, seniorrådgiver i Helsedirektoratet Tore Hofstad, forsker tilknyttet Tvangsforsknettverket Referansegruppen var viktige for kunnskapsgrunnlaget og innretningen på budskapet i filmene. Vi inngikk en avtale med filmselskapet TrueFiction og gjennomførte filming av intervjuer tidlig i mars 2020. Smitteverntiltak gjorde den videre filmingen vanskelig, så vi benyttet det intervjumaterialet vi allerede hadde og da samfunnet igjen åpnet noe opp i 2022, filmet vi illustrerende scener for å supplere fortellingene.
Resultater og resultatvurdering
Vi har produsert tre filmer av 12 – 20 minutters varighet som belyser situasjoner og tiltak som vil forebygge bruk av tvang i spesialisthelsetjenesten. De kan ses hver for seg, men fungerer også som en sammenhengende film. Prosjektet har god faglig forankring gjennom referansegruppen, erfaringsformidlere, forskere og ansatte ved akuttavdelingene som deltar i filmene, filmselskapet og internt i Rådet for psykisk helse og vi har tatt de nødvendige etiske hensyn. Det er blitt severdige og informative filmer som gir rom for refleksjon og gjenkjennelse hos målgruppene og Rådet for psykisk helse vil gjøre bruk av filmene i sitt informasjonsarbeid framover. Vi hadde som mål å lage filmer som også var rettet mot ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste og ambulansepersonell. Pandemi og smitteverntiltak gjorde at vi ikke kunne reise rundt og filme lokale situasjoner som planlagt.
Oppsummering og videre planer
Vi har publisert tre filmer med et budskap som korresponderer godt med blant annet Helsedirektoratets Nasjonale råd om forebygging av tvang i psykisk helsevern for voksne, som utkom etter at dette prosjektet startet. Vi vil fortsette arbeidet med å spre dem til akuttavdelinger og rekrutteringsavdelinger i spesialisthelsetjenesten gjennom direkte henvendelser og presentasjon på konferanser, seminarer og lignende. Arbeidet med å forebygge unødig bruk av tvang er fortsatt svært viktig og vi vet at det viktigste elementet i dette forebyggingsarbeidet er en kontinuerlig oppmerksomhet