En venn i behandlingen- Sykehushunder til barn og ungdom på sykehus i Norge

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

I Norge i dag eksisterer det ikke et etablert tilbud med sykehushund på akuttsykehus. Enkelte andre land har hatt dette integrert i behandling og rehabilitering av barn i mange år. Et nylig gjennomført pilotprosjekt i regi Stiftelsen Sykehushunder til inneliggende barn ved Oslo Universitetssykehus, viser at tilbud med sykehushund skaper glede, engasjement, mestring og reduserer stress/smerte. Det å skape et etablert tilbud med sykehushund som en fast del av behandling og rehabilitering av alvorlig syke og skadde barn, vil være helt nyskapende i Norge. I litteraturen finner man at bruk av sykehushund gir glede, trøst, reduserer angst, uro og gir mindre frykt for medisinske prosedyrer. Kontakt med dyr demper stressfysiologiske reaksjoner, både subjektivt opplevd og objektivt fysiologisk stress. Det er også beskrevet hvordan kontakt med sykehushund gjør at man kommer seg raskere etter kirurgi og opplever mindre smerte. Det nylig gjennomførte pilotprosjektet ved Oslo Universitetssykehus Rikshospitalets barneklinikk understreker flere av disse funnene. I tillegg viste interaksjon med sykehushundene våre mestring, økt mobilisering og positivt ladet rehabilitering. Man fant også mindre bruk av tvang i forbindelse med medisinske prosedyrer. Interaksjonen barnet hadde med sykehushund ble i tillegg brukt på dager sykehushunden ikke var til stede, der minner om positive opplevelser og kontakt med dyret kunne brukes som mestringsteknikker før smertefulle prosedyrer. Noen barn hadde bilde av sykehushunden på ganghjelpemidler de brukte, som motivasjon til å klare å gå igjen. Besøk av sykehushund opplevdes som en gledelig overraskelse for mange, og som et positivt minne fra sykehusoppholdet. Tilbakemeldingene hittil er at tilbudet med sykehushund ønskes inn i mye større grad og som et fast og varig tilbud både ved Rikshospitalet, Ullevål og Sunnaas sykehus. Flere helseforetak i Norge ønsker tilsvarende tilbud som OUS og Sunnaas. Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle tilbudet/ konseptet med sykehushund til å bli et nasjonalt tilbud. Prosjektet vil utarbeide selve driftsdokumentasjonen, organiseringen, bygge kompetanse, utvikle protokoller, rutiner og retningslinjer for sykehusene, hunder og hundeførere. Vi ønsker å få besøk med sykehushunder innført som et varig og naturlig tilbud ved helseforetakene i Norge gjennom Stiftelsen Sykehushunder. Gjennomføringen av dette prosjektet vil bidra til at barn innlagt med alvorlig sykdom og skade, samt barn og pårørende i livets sluttfase får oppleve de positive aspektene med sykehushund i både behandling og rehabilitering. Man har som mål at minimum 200 barn skal få møte sykehushund i løpet av prosjektperioden. Stiftelsen Sykehushunder ønsker å få med DAM som katalysator i dette banebrytende prosjektet for å sikre et profesjonelt testet og gjennomarbeidet tilbud til barneavdelinger ved norske sykehus.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

I Europa og USA har man brukt sykehushund som en del av behandling og rehabilitering av syke barn i flere tiår. I Norge har det ikke eksistert et slikt tilbud på akuttsykehus, inntil Stiftelsen Sykehushunder gjorde et pilotprosjekt på Oslo Universitetssykehus. På bakgrunn av pilotprosjektets unisont positive tilbakemeldinger ønsket man å etablere sykehushund som en fast del av behandling og rehabilitering av alvorlig syke og skadde barn i Norge. Målet var å etablere tydelige protokoller for drift, rekruttering, utdanning og sertifisering/oppfølging av både hunder og hundeførere, smittevernsprotokoller og intensjonsavtaler med sykehusene. Dette ønsket vi å gjøre for å skape et varig og bærekraftig tilbud som skal kunne tilbys nasjonalt gjennom Stiftelsen. Vi hadde også som mål at minimum 200 barn skulle få møte sykehushund ila prosjektperioden. Vi gjorde en evaluering av besøkene i form av spørreskjemaer der barn eller deres foreldre kunne svare på hvordan de opplevde å møte sykehushund. Tilbakemeldingene var utelukkende positive. Barn, pårørende og deres behandlere reagerte svært positivt på tilbudet, og ønsker sykehushund inn i mye større skala. Vi har i prosjektperioden vært aktive på nettside og i sosiale medier. De små og store undrene som utspiller seg mellom barna og sykehushundene har også vært kringkastet via flere medier og journalister som har fulgt oss på jobb.

Gjennomføring

Gjennomføringen av prosjektet gikk som planlagt, med noe økt tidsbruk pga en ubesatt koordinatorstilling hos OUS som vi var helt avhengige av for fremdrift av prosjektet. Straks denne stillingen var besatt fikk vi den fremdriften og utviklingen av prosjektet som vi ønsket. Samarbeidet med både Norges Blindeforbund/Hundeskolen Veiviseren samt med Oslo Universitetssykehus har vært svært god. Sykehuset har vært positive, initiativrike og behjelpelige i alle ledd. Norges Blindeforbund/Hundeskolen Veiviseren har vært svært behjelpelige med å skreddersy ekvipasjene etter sluttbrukernes (barnas) behov. Slik har også brukermedvirkning stått sentralt, fordi man har kunnet trene sykehushunder til å etterkomme barnas behov uansett diagnose og funksjonsnivå. På denne måten har man aktivt arbeidet med å tilby et likeverdig tilbud for alle barn uansett sykdom og skade. Målsetningen var å møte 200 barn i prosjektperioden. Vi har hatt over 500 gode møter mellom sykehushund og innlagte barn/søsken.

Resultater og virkninger

Hovedfunnene i prosjektet er at sykehushund er et tydelig noninvasivt stressreduserende tiltak for alvorlig syke barn innlagt i sykehus. Sykehushund skaper trygghet og et etterlengtet friminutt i en periode preget av stress, krisereaksjoner, usikkerhet og fysiologiske endringer knyttet til sykdom eller skade. Vi finner også at barna motiveres i så stor grad av sykehushund at de i økende grad møter opp til undervisning på sykehusskolen eller til annen trening. En del barn viser også økt mobilisering og sosialisering når de må flyttes relativt langt internt på sykehuset for å møte sykehushunden. Et bifunn er at også søsken har stor glede av sykehushund, noe som har blitt brukt aktivt av behandlere som følger opp søsken i krise. Man har også vært hos søsken til barn i terminal fase, for å skape pusterom i en krevende tid. Polikliniske timer har blitt flyttet for å sikre at barna får møte sykehushund, etter ønske fra barna selv. Vi er per i dag ønsket inn på flere konferanser for å fortelle om resultatene. OUS ønsker å videreføre og utvikle tilbudet med sykehushund slik at flere avdelinger og seksjoner får samme tilbud. Flere sykehus i Norge etterspør nå sykehushund.