Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Rusavhengige har høy forekomst av psykiske og fysiske lidelser, og en forventet lav levealder. I studier ved NTNU/Klinikk for Rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs Hospital har en evaluert nøkkelfaktorer for fysisk helse hos ruspasienter sammenlignet med friske, og i tillegg målt effekt og gjennomførbarhet av vitenskapelige anerkjente treningsmetoder. Resultatene viser at deres fysiske helse er sammenlignbar med å være 20-30 år eldre enn faktisk alder. Dette setter dem i høyrisikogruppen for å utvikle potensielt livstruende sykdommer som hjerte- og karsykdom, ulike former for kreft, høyt blodtrykk, diabetes type II og tidlig død. Samtidig viser studiene at effektiv treningsbehandling (høy intensitets utholdenhetstrening og maksimal styrketrening) er gjennomførbart i klinikk, og at denne strukturerte treningen bedret pasientenes fysiske helse til et nivå på linje med normalbefolkningen i løpet av en behandlingsperiode på tre måneder. I tillegg viser litteraturen at fysisk aktivitet har positiv effekt på angst og depresjon, noe pasientgruppen i stor grad er plaget med. Med dette som bakgrunn ble strukturert trening med høy intensitet, i januar 2017, innført som en obligatorisk del av behandlingsprogrammet for døgnpasienter ved Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin, St. Olavs Hospital. Så langt vi vet er dette første gang trening forankret i vitenskapelige anerkjente treningsmetoder er en del av ordinær rusbehandling. Som et resultat av denne kunnskapen vil det nå være naturlig å sette søkelyset på hvilken grad psykiske helse og livsmestring påvirkes av effektiv strukturert treningsbehandling. Vi ønsker i første del av forskningsprosjektet å dokumentere hvilken langtidseffekt strukturert fysisk trening med høy intensitet har på psykisk symptomtrykk (angst og depresjon) og livsmestring. Innen livsmestring ønsker vi å se på bl.a. tilbakefall til rus, evnen til å stå i jobb eller gjennomføre skole, utvikling av rusfrie sosiale nettverk, økonomi etc.) Vi er opptatt av at pasientene får mulighet til å fortsette treningen etter endt behandling. Det er per i dag ikke noe systematisk tilbud om oppfølging fra kommunene/primærhelsetjenesten når det gjelder trening som har en dokumentert positiv effekt på helsen. Her vil vi i samarbeid med Trondheim kommune tilby en videreføring av treningsbehandlingen over en 12 mnd. oppfølgingsperiode. I andre del av prosjektet ønsker vi å se nærmere på klinisk utfall på ulike treningsbelastninger og deres effekt på fysisk helse. Sett i lys av ruspasientenes dårlige fysiske helse er det grunn til å forvente samme treningsfremgang av lav og høy treningsbelastning (færre intervaller/løft) i en innledende periode, noe som støttes av tidligere funn hos friske. Nytteverdien vil potensielt være å motivere flere til å trene ved å kunne tilby samme fremgang med halve arbeidet, og gjøre det lettere å gjennomføre og således påvirke mestringsfølelsen i tillegg til å bedre helsen.