Gruppeterapitilbud for skeive med minoritetsbakgrunn
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Skeiv Verdens målgruppe er mangfoldig: Nyankomne flyktninger, første- og andregenerasjons innvandrere, familiegjenforente, internasjonale studenter, besøkende og mennesker med usikker oppholdsstatus. Skeive med minoritetsbakgrunn erfarer mye diskriminering, lengsel etter familie og nettverk, usikkerhet om opphold, arbeidsledighet, og språklige og kulturelle utfordringer. Stigma rundt psykisk helse i målgruppen kan skape en høy terskel for å oppsøke hjelpetjenester, og for mange oppleves de som utilgjengelige. Målgruppens kunnskap om hjelpetjenester er lav. De som kommer inn i systemet anses ofte som “vanskelige” av hjelpere. Målgruppas utfordringer kommer av utviklingstraumer, som opptrer hyppig for skeive identiteter fra land med svake eller ingen LHBTQ-rettigheter. Dette viser seg i internalisert skam, homonegativisme og isolasjon. Pga. dette faller målgruppen ofte ut av hjelpetjenestene, og står uten nødvendig helsehjelp over tid. Målgruppen i dette prosjektet er derfor spesifikt skeive med minoritetsbakgrunn som strever med emosjonsregulering og har lavt utbytte av offentlige tjenester. Vi har kontakt med flere som treffer denne beskrivelsen, som vi i dag ikke har mulighet til å gi den hjelpen de trenger.
Aktivitet/tiltak/metode
Hovedmålet er å øke målgruppens evne til emosjonsregulering ved å tilby gruppeterapi til klienter som lever i interseksjonen mellom å være skeiv og innvandrer i Oslo/Viken. Vi vil gi et spesialisert tilbud til skeive innvandrere, som ofte faller utenfor hjelpen som blir tilbudt i det offentlige, i en gruppe for ferdighetstrening av strategier fra dialektisk atferdsterapi (DBT). DBT er ferdighetsoverføringsfokusert terapiform for bedret emosjonsregulering og sosiale ferdigheter. Det er et behov for å utvikle et program som sammenfaller med behovet i målgruppen, slik at de får en bedre psykisk fungering, reduserer arbeidsløshet og utenforskap, samt fremmer livskvalitet. Vi vil utvikle en tilpasset variant av DBT ved å integrere isolasjonsmodellen i affirmativ terapi. Modellen baserer seg på tanken om at det å vokse opp som skeiv i et heteronormativt samfunn skaper kognitiv, emosjonell og sosial isolasjon. Dette handler om mangel på forbilder, sosial og emosjonell støtte, fellesskap, og inkludering. Dette øker ved sammensatte identiteter, som det å være skeiv med minoritetsbakgrunn. Vi vil bruke strategier fra positiv psykologi for å skape brukermedvirkning. Ved tilpasningen av DBT-modellen til målgruppen, vil vi bruke erfaringer som vi har fra tidligere samtalegrupper om traumer, internalisert skam og vold i nære relasjoner. Tiltaket vil bestå av to gruppeterapiforløp. I den første gruppen ønsker vi å arbeide med grunnleggende verktøy for emosjonell og kognitiv regulering. Fokuset vil være stabilisering, fordi med manglende emosjonsregulering blir livet preget av akutte kriser, dårlige livsvalg, rus, selvskading og selvmordsforsøk. Den andre gruppen vil være for personer som trenger mer avanserte ferdigheter, som muliggjør dannelsen av trygge relasjoner og holde seg emosjonelt regulert i møte med potensielle triggere. Dette muliggjør positiv deltakelse i samfunnet, arbeidsliv og fellesskap.
Antall deltakere
36
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
DBT er en terapimodell som er effektivt i behandlingen av flere mentale helseproblemer, inkludert depresjon, rusmisbruk og spiseforstyrrelser. Studier har vist at DBT kan skape større deltakelse i samfunnet, arbeidsliv og sosiale felleskap. Det finnes flere grunner til at DBT anses som en nyttig og effektiv psykoterapimodell: – Den fokuserer på det aktuelle øyeblikket: DBT hjelper individer med å lære å identifisere og regulere sine følelser og atferd i det aktuelle øyeblikket, i stedet for å fokusere på fortiden eller bekymre seg for fremtiden. – Den vektlegger viktigheten av balanse: DBT bygger på å anerkjenne at alle ting er sammenkoblet og at det finnes flere perspektiver å vurdere. Dette hjelper individer med å lære å finne balanse og aksept i sine tanker og atferd. – Den lærer spesifikke ferdigheter: DBT lærer en rekke ferdigheter, inkludert mindfulness, emosjonsregulering, toleranse for ubehag og interpersonlig effektivitet. Disse ferdighetene kan hjelpe individer med å bedre håndtere sine følelser, håndtere stress og forbedre sine relasjoner. – Den har høy grad av struktur: DBT innebærer typisk ukentlige individuelle terapisamtaler og gruppeøvelser, samt telefonveiledning for å støtte individer i å bruke ferdighetene de lærer i sitt daglige liv. I tillegg til de positive effektene av DBT, vil vi også arbeide for fordelene ved isolasjonsmodellen. For å motarbeide sosial isolasjon, vil vi legge til rette for at deltakerne kan skape sosiale relasjoner. Den kognitive isolasjonen motvirkes ved å lære om mestringsstrategier, høre om egne rettigheter og andres løsninger på lignende livsutfordringer. Terapigruppen er i seg selv et trygt rom der deltakerne kan oppleve en emosjonell tilstedeværelse og dermed komme ut av den emosjonelle isolasjonen de kan oppleve.
Plan for gjennomføring
Prosjektperioden starter med planlegging, tilpasning av terapimetoden og rekruttering. Rekrutteringen vil skje gjennom Skeiv Verden sine kanaler: Sosiale møteplasser, sosiale medier, eksisterende klienter og frivillige. I denne perioden vil vi også utvikle det konkrete innholdet i forløpet, slik som beskrevet i punkt 1.2.1 og 2.1.1. Vi ønsker å gjennomføre to gruppeforløp med 16 deltakere i hver gruppe. Gruppene møtes én gang i uka over 12 uker. Gruppene bestemmes ved en inntakssamtale med hver klient, der de også fyller ut de to skjemaene nevnt i punkt 2.2.1. Før, under og etter forløpene har vi mulighet til å gi individuelle støttesamtaler til de som deltar i gruppene, for å øke deres utbytte og forebygge frafall. Vi beregner kapasitet til én telefonsamtale pr deltaker én gang i uka, og en individuell veiledningstime annenhver uke. I tillegg ønsker vi å tilby en individuell samtale til hver deltaker etter endt forløp. Det første gruppeforløpet vil skje på våren mens det andre forløpet vil skje på høsten. Vi har tenkt at gruppene skal ikke skal bestå av de samme personene, samtidig som noen av de samme kan delta dersom de viser stor utvikling fra det første forløpet. Gruppene gjennomføres i et trygt rom og inkluderer praktisk veiledning og ulike terapeutiske teknikker, som rollespill, kunstterapi og erfaringsdeling. Vi vil også inkludere informasjon, arbeidsark og presentasjoner. På den måten vil vi kombinere det å gi informasjon til deltakerne og et mer interaktivt design, der deltakerne trener på ulike ferdigheter. Innhenting av brukererfaring og evalueringen av prosjektet skjer etter de to gruppeforløpene. For å sikre brukermedvirkning ønsker vi å inkludere brukerne i evalueringsprosessen gjennom individuelle samtaler.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Prosjektet ble igangsatt for å imøtekomme de utfordringene som vår målgruppe beskriver i møte med offentlig helsevesen. Målgruppen er skeive med minoritetsbakgrunn, dvs. nyankomne flyktninger, første- og andregenerasjons innvandrere, familiegjenforente, internasjonale studenter, besøkende og mennesker med usikker oppholdsstatus. Målgruppen erfarer mye diskriminering, lengsel etter familie og nettverk, usikkerhet om opphold, økonomiske vansker, og språklige og kulturelle utfordringer. I tillegg opplever mange stigma rundt psykisk helse samt lav kunnskap om hvordan offentlig helsehjelp fungerer. Dette gjør at terskelen for å søke hjelp er høy. På den annen side ser vi at mange i vår målgruppe strever med å komme inn i det offentlige helsevesenet, og at de raskt faller ut. De står dermed uten nødvendig helsehjelp over tid. Vårt hovedmål var å øke målgruppens evne til emosjonsregulering ved å tilby gruppeterapi, slik at de i neste ledd kan nyttiggjøre seg hjelpen som gis fra det offentlige. Vi spisset vårt tilbud til målgruppens behov ved å kombinere strategier fra dialektisk atferdsterapi (DBT) og affirmativ terapi. DBT er en velprøvd metode for bedret emosjonsregulering gjennom spesifikke ferdigheter, mens affirmativ terapi er en LHBT+-rettet terapiform som integrer de spesifikke psykiske utfordringene en kan oppleve av å vokse opp som skeiv. Ved å bruke gruppeterapi, ønsket vi også å tilrettelegge for en følelse av tilhørighet mellom deltakerne.
Gjennomføring
Den opprinnelige planen var å gjennomføre to gruppeterapiforløp i Oslo, ett på våren og ett på høsten. På grunn av utfordringer med rekruttering, valgte vi isteden å gjennomføre ett forløp med fysisk oppmøte i Oslo og et digitalt forløp. Begge forløpene ble gjennomført på høsten. Dette ga oss bedre tid til rekruttering, i tillegg til et bredere nedslagsfelt. Vi måtte også gjøre kriteriene for deltakelse mindre rigid, blant annet ved at deltakerne ikke trengte å fylle ut skjemaer på forhånd, men heller pratet med oss på telefon. I tillegg ga vi rom for at deltakerne kunne møte opp noen uker istedenfor å forplikte seg til alle ukene med en gang. Selve gjennomføringen av forløpet gikk ellers som beskrevet i søknaden. Innhentingen av brukererfaring skjedde fortløpende og informerte oss med endringer som vi gjorde underveis. For eksempel hoppet vi over noen uker, slik at de 12 ukene ble fordelt på 15 uker. Deltakerne fikk dermed mer tid til å øve på ferdighetene mens de fremdeles var i forløpet. Vi tilbød også 3 individuelle samtaler etter endt forløp for å få en god avslutning, etter deltakernes ønske.
Resultater og virkninger
Deltakerne fortalte om stor tilfredshet med forløpet. De fortalte at de hadde det bedre og at ferdighetene hjelper dem i dagliglivet. Mange uttrykte glede over at vi laget et terapiforløp tilpasset skeive med minoritetsbakgrunn, og det var nyttig å snakke om egne utfordringer med andre som har hatt lignende erfaringer. I sluttevalueringen ga 53,8% av deltakerne kurset 10/10, 15,4% ga kurset 9/10 mens 30,8% ga kurset 8/10. Det var litt over 50% av deltakerne som gjennomførte sluttevalueringen. På spørsmål om hva vi kan gjøre bedre, ønsket flere mer aktiv deltakelse i de digitale forløpene. Dette var noe vi jobbet aktivt med, men som vi er helt enige i at kunne vært bedre. Vi tenker også at forløpet skulle vært lengre. Mange deltakere trengte fleksibilitet i oppmøte, noe som hadde fungert bedre dersom hele forløpet var lengre. I tillegg skulle vi ha planlagt for en støttegruppe etter endt forløp. Det er første gang noen i Norge har gjort DBT med et LHBT+-fokus og erfaringene vil være nyttige når vi deler dem videre. Vi vil bruker erfaringene i videre kurs- og kompetansehevende virksomhet, i tillegg til at vi ønsker å søke midler for å publisere tekster om metodeutviklingen.