Hjelpsomme relasjoner i bofellesskap

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Hvordan beskriver beboere og ansatte i kommunale bofellesskap innen rus/psykisk helse fenomenet ‘hjelpende relasjoner’? Hvilke profesjonelle hjelpere opplever beboerne som gode hjelpere, og hvordan beskriver de disse relasjonene? Hvordan opplever de ansatte disse relasjonene, og hvordan tror de beboernes beskrivelser er? Vektlegger beboere og ansatte de samme egenskapene i en god, hjelpende relasjon? Kristiansand kommune skal prøve ut traumebevisst omsorg (TBO) som teori- og verdigrunnlag i noen av sine kommunale bofellesskap. I TBO vektlegges relasjonen som en av tre grunnpilarer. På bakgrunn av evaluering av denne utprøvingen vil beslutninger om videre tjenesteutvikling tas. Dette forskningsprosjektet vil bidra til at denne tjenesteutviklingen blir mest mulig kunnskapsbasert. Prosjektet vil utvikle erfaringsbasert teori på bakgrunn av erfaringer beboere og ansatte har med hjelpende relasjoner over tid i bofellesskap uten noe uttalt teorigrunnlag. I drøftingen om videre tjenesteutvikling vil denne erfaringsforankrede teorien inngå som likeverdig den anvendte faglige teorien (TBO) og evalueringen av den. Slik vil forskningsprosjektet helt konkret bidra til kunnskapsbasert tjenesteutvikling i Kristiansand kommune. I sluttfasen vil det utarbeides en oppsummerende rapport om funn, analyser, ny teori og den nye teoriens rolle i tjenesteutviklingen. Rapporten er tenkt å kunne fungere som veileder for psykisk helsearbeid generelt, i tillegg til at den eksemplifiserer kunnskapsbasert tjenesteutvikling.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Ifølge forskning innen både samtalebasert psykoterapi, psykiatriske institusjoner og lokalbasert psykisk helsearbeid, har kvaliteten på relasjonen mellom den profesjonelle og tjenestebrukeren stor betydning for tjenestebrukerens utbytte av hjelpen som gis. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om profesjonelle relasjoner i bofellesskap for mennesker med alvorlige rus- og/eller psykiske problemer, med fokus på hva som kan erfares som hjelpsomt i en slik relasjon. Ved hjelp av individuelle intervju ble sju beboere intervjuet om en relasjon til en ansatt de selv opplevde at var til hjelp. I neste omgang ble de beskrevne ansatte intervjuet om den samme relasjonen. Alle intervjuene ble transkribert og analysert ved hjelp av tematisk analyse.

Sammendrag

Gjennomføringen gikk som planlagt når det gjaldt problemstillinger, forskningsspørsmål og intervju som metode. Opprinnelig ville vi bygge en empiri-nær teori (grounded theory) som skulle supplere teorigrunnlaget til traumebevisst omsorg i en pågående kompetansehevingsprosess i kommunen hvor prosjektet ble gjennomført. En så konkret teoriutvikling ble for ambisiøst, og fokuset på den aktuelle kommunens pågående kompetanseheving ble avgrensende hva gjelder studiens overførbarhet. Funnene utgjør likevel et empiri-forankret bidrag til tjenesteutvikling, ikke bare innen bofellesskap, men alle relasjonsbaserte psykisk helse-/rustjenester. Funnene er operasjonalisert i en veileder for praksisfeltet. Underveis har vi samarbeidet med Rådet for psykisk helse (søkerorganisasjonen) om formidling av funn og spredning av artiklene og den nevnte veilederen på konferanser og i digitale medier. Brukermedvirkningen ble ivaretatt ved at både bofellesskapsansatte, tidligere beboere og en tidligere pårørende utgjorde en referansegruppe som kvalitetssikret intervjuguiden og kom med innspill i analysene. Ikke minst bidro de som medforfattere av veilederen.

Resultater og virkninger

De studerte hjelpsomme relasjonene i bofellesskap innen psykisk helse og rus hadde mye til felles med andre hjelpsomme profesjonelle relasjoner. De lignet på vennskap, blant annet ved å være preget av gjensidighet. Denne studiens funn vektlegger imidlertid betydningen av at ansatte gjorde en rekke handlinger i møte med, sammen med, for og på vegne av beboerne. Dessuten hadde relasjonene og beboerne også en betydning for de ansatte. Det var noe ved den enkelte beboer som hadde vekket lysten til å hjelpe, og de ansatte opplevde at relasjonen hadde verdi for dem selv. Videre fant vi at bilen, både som hverdagsarena og som et særegent samværsrom, kunne ha relasjonsstyrkende betydning, både ved å invitere til et hverdagslig samvær og ved å gi den ansatte en mulighet til å gjøre beboeren en tjeneste. Studiens funn er publisert i tre artikler, to på engelsk og én på norsk, og operasjonalisert i en veileder adressert til både praktikere og beslutningstakere. Veilederen er presentert og promotert på en rekke lokale og regionale fagdager, samt på nasjonale konferanser. Den ligger åpent tilgjengelig på nettet. Den er blant annet godt egnet som refleksjonsverktøy på fagdager.

Avhandling

Hjelpsomme relasjoner i bofellesskap Et bidrag til kunnskapbasert praksis.pdf