Fra gata til idrett

– Nå tar vi armene ut til siden. Hvor skal nesen peke tror dere? Ned!

En svømmeinstruktør forteller 16 barn i et basseng i Fjell kommune hva de skal gjøre. I dag skal de lære seg å flyte. De er midt i et intensivt svømmekurs som går over flere dager. Svømming er bare én av idrettsaktivitetene som tilbys gjennom dette prosjektet. Mange av barna er flyktninger. Noen kom i høst. Alle er hentet fra innvandrermiljøer.

– Det er ikke lett å få disse foreldrene til å sende sine døtre på svømmeopplæring, sier Richard Espenes Kiwanuka, som leder prosjektet.

– Men vi har funnet oppskriften på hvordan det kan gjøres.

– Ser du han gutten der? Han ble født under krigen i Syria. Han har sett skyting og dreping fra han var liten. Vanligvis fremstår han som en trist gutt. Men her er han den gladeste gutten du kan finne, sier Kiwanuka.

Prosjektet er et samarbeid mellom Norsk Folkehjelp og Way Forward. Så langt har prosjektet fått 1.300.000 kroner fra Stiftelsen Dam. Målet er å få flere barn med innvandrerbakgrunn inn i idretten i Bergen.

Metodene de bruker er utviklet av Kiwanuka selv. De bruker det de kaller «street motivators» som skal lede barna fra gata til idrett, gjennom direkte kontakt med barna og familiene deres. Samtidig prøver de å motiverer idrettslag i Bergen til å ta imot disse barna og legge aktiviteter til rette for dem.

En uvanlig livshistorie

Richard Espenes Kiwanuka har selv en ganske uvanlig historie. Han kom til Norge som mindreårig flyktning i 1995. Da hadde han flyktet fra et liv som barnesoldat i krigsherjede Uganda, der hele familien hans hadde blitt drept. I dag er han en av Norges største ildsjeler og har vunnet flere prestisjefylte priser for sitt arbeid for å integrere barn og kvinner med minoritetsbakgrunn. Gjennom årene har han blitt vant til at mediene vil skrive om han.

– Jeg kunne like gjerne ha endt opp på gaten, sier han.

Det var ikke særlig lett å sitte alene på et mottak, i et fremmed land som 16-åring. Det var store kulturforskjeller mellom Norge og Uganda. Kiwanuka hadde dårlig identitetsfølelse og slet psykisk.

Idretten ble redningen

Da han kom inn i boksemiljøet ved en tilfeldighet skjedde det noe med han. Etter to uker forsvant marerittene og med det endret livet seg. Boksing falt han naturlig og fra 1997-2000 var han med på landslaget i boksing i Norge. Kiwanuka mener idrett og frivillighet er det aller viktigste man kan gjøre for å integrere innvandrere. Derfor har han dedikert livet sitt til å hjelpe andre i lignende situasjoner.

Kiwanuka lever etter mottoet «man kan ikke endre på det som har vært, men man kan gjøre noe med det som kommer».

Særlig viktig å få med jenter

Jenter har hele tiden vært en særlig viktig målgruppe – da det i noen innvandrermiljøer kan være ekstra vanskelig for dem å delta.

Gjennom prosjekter i regi av Way Forward i løpet av de siste årene, har rundt 600 jenter og kvinner deltatt på svømmekurs, og mange av disse er fremdeles aktive i svømmeklubber i Bergensområdet.

Forskning tyder på at unge ikke-vestlige innvandrere i mye mindre grad deltar i organiserte idrettsaktiviteter enn etnisk norske unge. Deltakelse i norske nettverk kan være avgjørende for barn og unges tilpasning til det norske samfunnet viser forskning fra NOVA. Derfor mener Way Forward og Norsk Folkehjelp det er viktig at aktivitetstilbud for barn med innvandringsbakgrunn legges til rette på en slik måte at det blir enkelt for dem å delta.

Rekruttering gjennom leksehjelp

12 av de 16 barna vi møtte var rekruttert gjennom leksehjelp – som er en av metodene som brukes for å rekruttere barn. To av barna var hentet fra asylmottak. Vi var og besøkte ungdomshuset på Landås som brukes til leksehjelp og andre aktiviteter. Dette ungdomshuset har blitt en så stor suksess at det har fått midler fra kommunen.

– Foreldre med innvandrerbakgrunn har gjerne vanskelig for å hjelpe barna med lekser på grunn av språkbarrierer, sier Kiwunaka.

– Da er leksehjelp en god løsning. Samtidig er det en mulighet for å introdusere dem for ideen om svømmeopplæring.

– Nytter ikke med annonse i avisa

Kiwanuka forteller at han drar på skoler og på besøk til foreldre. Gjennom årene har han overtalt mange om at svømmeopplæring er en god idé.

– Kontakt med folk ansikt til ansikt er det som fungerer. Det nytter ikke å sette inn annonse i avisen, sier Kiwanuka.

I fjor ble det gjennomført fire intensivkurs og 60 barn i alderen 6-11 lærte seg å svømme. I år læres 75 nye innvandrerbarn opp. Svømmekurset er svært populært, og det er lang venteliste, kan Kiwanuka fortelle.

– Dette er forebyggende arbeid, sier Kiwanuka.

I sommer skal fjorårets barn på livredningskurs i havet.

– Her på Vestlandet er det vann overalt, vi kan ikke risikere at det skjer noen ulykker.

Takknemlig

Richard Espenes Kiwanuka har fått penger til prosjekter tidligere også. Den gangen søkte han gjennom Norges Idrettsforbund.

– Jeg føler faktisk en spesiell takknemlighet overfor Stiftelsen Dam. Om jeg ikke hadde fått de midlene den gangen er det nok mye av dette som ikke hadde vært mulig, sier han.

---