Likepersonarbeid for personer med HIV
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Helsetjenesten har gradvis utviklet seg til å bli mer brukerorientert. Flere brukere med mer sammensatte behov gjør at helsetjenesten utfordres til å se nærmere på hvordan ressursene benyttes og hva som skal til for å imøtekomme endringer i behov hos befolkningen. Brukerstemmen i form av loven om pasient- og brukerrettigheter er anerkjent i helsetjenesten. På samme tid varierer det i hvilken grad tjenestemottakere er direkte involvert i sitt eget helsetilbud. Samfunnsutviklingen krever imidlertid en styrket grad av samhandling av tjenester og brukerinvolvering. På Sørlandet Sykehus har de forsøkt en ny modell knyttet til det polikliniske tilbudet for pasienter med HIV. Ved å omorganisere poliklinikken via involvering av brukere i et brukerråd, har de etablert en brukerstyrt poliklinikk hvor tilbudet er i tråd med det brukerne etterspør av kvaliteter ved tjenestetilbudet. Ett av tilbudene er likepersoner. Det finnes i dag ulike modeller knyttet til likepersonsarbeid. Det er ulike måter å organisere tilbudet på, og tilnærmingen og tilbudet varierer for ulike brukergrupper. Studier viser samtidig at likepersoner kan tilby sosial og emosjonell støtte til en gruppe mennesker som, på bakgrunn av sosiale ulikheter i helse, ikke i like stor grad benytter seg av helsetjenestens øvrige tilbud. Det ser ut til at likepersoner bidrar med et tjenestetilbud som er etterspurt. Samtidig er det et behov for mer kunnskap om organisering og tjenestefunksjon. Det er behov for å få økt kjennskap til hvilke modeller av likepersonsarbeid som foretrekkes for spesifikke brukergrupper, hva kan likepersoner bidra med og hvorfor oppleves dette å ha en effekt på gruppa. Vi trenger også mer kunnskap om hvordan likepersonsarbeid kan ses i sammenheng med det øvrige tilbudet i helsetjenesten, og hvordan helsepersonell opplever å jobbe side om side med likepersoner. Det er også av interesse å se nærmere på hvordan det er å være likeperson, samt hvilke muligheter og utfordringer likepersoner har erfart. Det er av interesse å få belyst flere perspektiver rundt likepersonsarbeid dersom man ser for seg at helsetjenesten i større grad skal utvide tilbudet med likepersoner i tråd med samfunnsutviklingens økte behov for tjenesteutvikling og brukerinvolvering.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Mennesker som lever med HIV rapporterer redusert livskvalitet, som kan ses i sammenheng med at HIV fortsatt er en diagnose knyttet til stor grad av stigma på verdensbasis. Mange mennesker med HIV isolerer seg, noe som påvirker opplevd sosial støtte. Likepersonsarbeid har vært benyttet siden HIV-epidemiens begynnelse, og introduksjonen av medikamentell behandling har ført til at likepersonsarbeid har blitt et mer personsentrert tilbud. Poliklinikker i Norge ønsket å bidra til at mennesker med HIV ble likeverdige partnere og øke deres egenmestring gjennom å involvere likepersoner i tjenestetilbudet, og samtidig kunne tilby ytterligere støtte til mennesker som lever med HIV. Formål: Å utforske likepersonsarbeid, som et tilbud til mennesker som lever med HIV, på verdensbasis. Videre å få økt forståelse for hvordan likepersonsarbeid, som en tjeneste ved HIV poliklinikk, erfares av tjenestebrukere, likepersoner og helsepersonell som en tjeneste. Metode: Studie 1 var en kunnskapsoppsummering hvor vi utførte beskrivende og tematisk analyse for å oppsummere funnene på tvers av datasettet. I studie 2 har vi intervjuet 16 tjenestebrukere som lever med HIV. De innsamlede dataene ble analysert ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse. Studie 3 var en kvalitativ studie hvor det ble gjennomført 15 dybdeintervjuer, hvorav 10 likepersoner og 5 helsepersonell. I tillegg ble det gjennomført 2 fokusgruppe diskusjoner. For å analysere dataene ble det brukt en refleksiv tematisk analyse.
Sammendrag
Gjennomføringen av prosjektet ble forlenget grunnet Covid-19 pandemien samt uplanlagt fravær. Studiene ble gjennomført med noen unntak. I studie 2 ble spørreundersøkelsen forsinket, da medisinske HIV poliklinikker ble stengt grunnet Covid-19 pandemien. Helsepersonell hadde derfor ikke ressurser til å rekruttere deltakere, noe som medførte et avbrudd i datainnsamlingen. Spørreundersøkelsen er nå gjennomført og det vil bli publisert på disse resultatene på et senere tidspunkt. I tillegg ble det i studie 2 kun gjennomført individuelle intervjuer, da pasientgruppen ikke ønsket å delta i fokusgruppediskusjoner. Studie 1 og 3 ble gjennomført i følge prosjektplan. Søkerorganisasjonen har vært en positiv støtte i rapportering samt når det har oppstått uventede hendelser som påvirker prosjektgjennomføring. I tillegg har brukermedvirkning vært en basis gjennom hele prosjektet. Det ble etablert en kompetansegruppe bestående av tjenestebrukere i tillegg til helsepersonell som jobber direkte med mennesker som lever med HIV. Kompetansegruppen var delaktig i utformingen av prosjektplan og intervjuguidene. De bisto i rekruttering av deltakere, analyse og gjennomlesing av resultater.
Resultater og virkninger
Likepersonsarbeid er i økende grad en foretrukket intervensjon for mennesker som lever med HIV på verdensbasis. Det er få studier relatert til erfaringer sett fra perspektivet til tjenestemottakere og likepersoner, og hvor likepersoner er integrert i helsetjenestetilbudet. Få studier gjennomført i Europa, og ingen i Norden. Resultatene i dette prosjektet viser at tjenestemottakere og likepersonene opplevde en felles følelse av tilhørighet gjennom å dele erfaringer med å leve med HIV. Avhandlingen bidrar til kunnskap om hvordan likepersoner gjennom økt sosial støtte kan bidra til å øke livskvaliteten for mennesker med HIV. Resultatene foreslår at likepersoner kan bidra til en mer personsentrert tilnærming i spesialisthelsetjenesten. Forbedret forståelse av likepersoners erfaringer funnet i denne avhandlingen krever større tilgjengelighet av likepersoner som en del av den ordinære tjenesten. En økt formalisering av likepersoner vil komme tjenesten til gode ved å tydeliggjøre forventninger. Videre er det avgjørende å ta i betraktning den økten kunnskapen som blir tilført spesialisthelsetjenesten ved å inkludere mennesker som lever med HIV i utviklingen og distribusjonen av tjenester.