Likepersonstøtte ved uventet tap av barn; hvorfor og hvordan? PEES-studien

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Å miste et barn plutselig og uventet er en av de største påkjenninger foreldre kan utsettes for. I motsetning til tidligere, da støtte fra lokalsamfunn og familie var eneste oppfølging man kunne regne med, har man i dag et bedre utbygd hjelpeapparat som kan bistå etterlatte familier. Mange foreldre etterspør imidlertid også kontakt med andre etterlatte som har opplevd å miste barn, også kalt likepersonstøtte. I Norge finnes det ulike former for likepersonstøtte som sorggrupper i kommunen og menigheten, enesamtaler, grupper og samlinger i regi av brukerorganisasjoner og lukkede grupper i sosiale medier mm. Selv om mange verdsetter likepersonstøtte vet vi lite om hvor hyppig det benyttes, hvor nyttig det er og hva som gjør denne støtten hjelpsom. Basert på etterlattes egen erfaring og likepersoners/fagpersoners erfaring, er målet med studien å utforske når og hvordan likepersonstøtte kan være til hjelp i sorgen og hva som kan optimalisere likepersonsstøtten slik at positive sider kan forsterkes og negative sider kan reduseres eller fjernes. I studien benyttes et integrert mixed-metode design. Kvantitative data innhentes fra NORHJELP, en Dam-finansiert studie som kartlegger kommunehelsetjenestens hjelpetilbud til etterlatte foreldre etter selvmord, ulykker, drap, uventet barnedød og dødfødsel, og deres erfaringer med mottatt hjelp, inkl. behov for og bruk av likepersonstøtte. Analysene inkluderer deskriptive datafrekvenser, gjennomsnitt og standardavvik, korrelasjons-, varians- og regresjonsanalyser. Kvalitative intervjuer vil supplere kvantitative data med beskrivelser av hvordan etterlatte foreldre opplever betydningen av ulike former for likepersonstøtte, og hvordan likepersoner fra brukerorganisasjoner og fagpersoner erfarer sin rolle, og hva de mener er forutsetninger for god likepersonstøtte. Fra NORHJELP rekrutteres 12-15 etterlatte foreldre til individuelle intervjuer. Funnene i den kvantitative delen vil gi retning for relevante utvalgskriterier som eksempelvis ulike tap, opplevd nytte, kjønn, geografi og tidspunkt for støtte. 6-8 likepersoner med eller uten opplæring fra brukerorganisasjonene LUB, LEVE og Stine Sofies Stiftelse og 6-8 fagpersoner i kommunehelsetjenesten inviteres til fokusgruppeintervjuer. I den kvalitative delen vil vi anvende refleksiv tematisk analyse med NVivo 12 som støtte. Behov som ikke blir møtt hos foreldre i sterk sorg kan ha store konsekvenser for foreldrene, familier og samfunnet. Organisert likepersonstøtte kan være supplerende til tilbudet fra hjelpeapparatet ved at de tilbyr annen form for støtte. Ved å systematisere erfaringer fra hvordan giver og mottaker opplever likepersonstøtte, hvilke utfordringer de erfarer og lære om hva de mener skal til for at støtten oppleves hjelpsom, kan vi få økt kunnskap om hvordan brukerorganisasjoner og andre aktører kan tilrettelegge for best mulig likepersonstøtte og slik bidra til økt livskvalitet, mestring og håp.