Når jeg glemmer at jeg ikke kan se.

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Når man gjennom hele livet har opplevd og utforsket verden gjennom øynene, er det en brutal omveltning i hverdagen når synet gradvis eller plutselig blir borte. Andre sanser må ta over og hjernen jobber på spreng for at omgivelsene skal gi mening. Det kreves høy grad av kognitive ferdigheter for å mestre hverdagen uten syn.. Bl.a. er vi alle avhengig av forskjellige markører som angir samspill med omgivelsene som f.eks at vasken på badet en markør for stell og egenpleie eller at litt rusk på gulvet angir at nå må feiekosten frem. Det går relativt fort for personer som kan benytte synet å knytte en handling til kjente markører (automatisering), som gjør at mye av hverdagen «går på skinner». For personer som ikke kan benytte synet vil prosessen med markør-handling kreve stor kognitiv kapasitet og mange repetisjoner som koster et stort energiforbruk. Men når en markør først er automatisert, er dette hverdagens både base og oase. Så hva da når man også opplever kognitiv svikt? Flere studier viser en sammenheng mellom dårlig syn og redusert kognisjon hos eldre, men vi trenger mer kunnskap om å leve med kognitiv svikt og nedsatt syn og vi trenger å ruste våre likepersoner til å skape trygghet for begge parter i disse mellommenneskelige møtene.

Aktivitet/tiltak/metode

Mange av våre likepersoner har opplevd å møte mennesker (og pårørende) som står i den sårbare situasjonen hvor de opplever både synstap og kognitiv svik. Vi ønsker å gjøre en kartlegging av likepersonenes opplevelser og systematisere spørsmålene de har. Dette gjøres ved en digital spørreundersøkelse som skal gjøres i en digital workshop. Disse erfaringene skal brukes inn i samarbeidet vi har med Nasjonalt senter for aldring og helse. Vi skal på bakgrunn av workshopen og vår felles kompetanse planlegge en konferanse for våre likepersoner og ansatte som skal oppsøke personer med synsnetsettelse og demens og deres nærpersoner/familier. Konferansen skal gi kompetanseheving og god forståelse for denne livssituasjonen samt gi gode verktøy slik denne sårbare gruppen kan møtes med forståelse, kunnskap og verdighet. Målet med konferansen er å snu likepersonenes usikkerhet og opplevelsen av hjelpeløshet til følelsen av å være en ressurs og kunne bidra i en fortvilet situasjon . Målgruppen ar Norges Blindeforbunds likepersoner og ansatte som kommer i kontakt med aktuell gruppe og deres pårørende. Temaet kan diskuterer på generelt grunnlag, så slik sett er det ingen personvernhensyn å ta. Likevel kan man bruke personlige erfaringer som caser og eksemplifisering, men våre likepersoner er godt trent på å forvalte person – og identifiserende opplysninger. En av de største utfordringene er å få dykket godt nok ned i faget, det er ikke mulig med med kun en workshop og en konferanse. Balansen er å bruke nok tid på faglig dypdykk samtidig som man skal nå over et bredt fagfelt. Det er derfor vi tar utgangspunkt i hva våre likepersoner har av erfaringer og spørsmål som skal danne grunnlaget for konferansen.

Antall deltakere

70

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Den umiddelbare virkningen er at våre likepersoner og ansatte kan utføre sine oppgaver med tryggehet fordi de nå vil ha kunnskap og verktøy i møte med sårbare personer og deres familier. Særlig våre likepersoner som drar på hjemmebesøk uten alltid å vite hva som møter dem tror vi vil oppleve større trygghet. Med mer kompetanse vil våre ansatte og likepersoner kunne møte denne gruppen med mer verdighet og tilrettelegge et hjemmebesøk på brukerens egne premisser. Det å kunne møte usikkerhet med anerkjennelse og gode verktøy gir stolthet og trygghet i rollen som likeperson, noe vi vet bidrar til en god relasjon til personene/familiene vi besøker. Dette prosjektet vil også bidra med kunnskap til et fagfelt som det pr nå ikke er veldig mye kunnskap om i skrivende stund.

Plan for gjennomføring

Prosjektgruppen er allerede etablert og har digitalt oppstartsmøte i januar. Workshop forberedes og avholdes i februar, prosjektgruppa utarbeider punkter til diskusjon og utarbeider spørreundersøkelsen. Prosjektgruppen samler erfaringene fra workshopen og detaljplanlegger konferansen ut i fra tilbakemeldingene samt etter innspill fra NSAH. Konferansen avholdes i april. Innspill og evaluering etter konferansen innhentes og sammenstilles med tilbakemelding fra hjemmebesøk likepersonene foretar utover resten av året. Dette samles i vår digitale læringsplattform som hele organisasjonen har tilgang på, her får vi bistand fra vår utviklingsavdeling. Prosjektleder har ansvar for sluttrapportering.