Rehabilitering og arbeidsdeltakelse

I samarbeid med


Søknadssammendrag

Et sentralt mål med rehabilitering er å hjelpe personer med sykdom og nedsatt funksjonsevne å gjenvinne, opprettholde eller øke deltakelse i arbeid og i samfunnet med best mulig funksjon, mestringsevne og selvstendighet. Spesialisert rehabilitering foregår i hovedsak i spesialisthelsetjenesten og omtrent 30.000 personer har årlig slike opphold. Det finnes lite forskning som undersøker hvordan spesialiserte rehabilitering påvirker arbeidsevne og arbeidsdeltakelse, til tross for stor individuell og samfunnsøkonomisk betydning. Prosjektet undersøker derfor hvordan personer som har gjennomgått rehabilitering endrer arbeidsevnen og arbeidsdeltagelsen fra 1 år før til 1 år. Vi vil gjerne besvare tre viktige forskningsspørsmål: 1. Kan individuelle og sykdomsrelaterte faktorer (som yrke, utdannelse, tidligere sykefravær, smerte, diagnose) og type rehabilitering (inneliggende/poliklinisk/arbeidsrettet rehabilitering) forutsi endring i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser etter rehabilitering? 2. Er det forskjell i arbeidsdeltagelse (helserelaterte ytelser) fra året før til året etter rehabilitering, mellom deltakere i rehabilitering og en matchet kontrollgruppe av sykmeldte som ikke har mottatt rehabilitering? 3. Er det forskjeller i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser mellom deltakere som ble berørt og ikke berørt av COVID-19 pandemien? Design og metode Dette er en multisenterstudie med ca. 4000 pasienter med ulike diagnoser ved 17 rehabiliteringsinstitusjoner fra alle helseregioner. Deltagere i studien fylte ut spørreskjema ved oppstart og avslutning av rehabilitering, samt 3, 6 og 12 mnd. etter rehabiliteringsstart. Denne studien om arbeidsdeltakelse er en av tre arbeidspakker innenfor RehabNytte, hvor de to andre omhandler effekt av brukermedvirkning på rehabilitering (påbegynt 2020) og nytten av kvalitetsindikatorer. Selvrapporterte data kobles til registerdata fra NAV om arbeidsdeltakelse og helserelaterte ytelser (sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon), med gradering for de siste 12 måneder før rehabiliteringsoppholdet til de første 12 måneder etter avsluttet opphold. For grupper med og uten rehabilitering vil en kontrollgruppe etableres ved at 10 kontroller trekkes per pasient, matchet for varighet og gradering av helserelaterte ytelser året før rehabiliteringsoppholdet for intervensjonsgruppen. Vi vil bruke statistikk med multivariabelmetoder. For å undersøke hvordan pandemien påvirker arbeidsdeltakelse sammenlignes gruppen som fullførte studien før covid-19 pandemien med gruppen som ble påvirket av pandemien i oppfølgingsperioden. Nytte Denne multisenterstudien er den første til å undersøke arbeidsevne og -deltakelse etter rehabilitering, sammenlignet med en matchet kontrollgruppe. Resultatene vil vise om rehabilitering er nyttig og er et utgangspunkt for å optimalisere kvaliteten på rehabiliteringstilbudet til personer i arbeidsfør alder.

Søknadssammendrag

Et sentralt mål med rehabilitering er å hjelpe personer med sykdom og nedsatt funksjonsevne å gjenvinne, opprettholde eller øke deltakelse i arbeid og i samfunnet med best mulig funksjon, mestringsevne og selvstendighet. Spesialisert rehabilitering foregår i hovedsak i spesialisthelsetjenesten og omtrent 30.000 personer har årlig slike opphold. Det finnes lite forskning som undersøker hvordan spesialiserte rehabilitering påvirker arbeidsevne og arbeidsdeltakelse, til tross for stor individuell og samfunnsøkonomisk betydning. Prosjektet undersøker derfor hvordan personer som har gjennomgått rehabilitering endrer arbeidsevnen og arbeidsdeltagelsen fra 1 år før til 1 år. Vi vil gjerne besvare tre viktige forskningsspørsmål: 1. Kan individuelle og sykdomsrelaterte faktorer (som yrke, utdannelse, tidligere sykefravær, smerte, diagnose) og type rehabilitering (inneliggende/poliklinisk/arbeidsrettet rehabilitering) forutsi endring i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser etter rehabilitering? 2. Er det forskjell i arbeidsdeltagelse (helserelaterte ytelser) fra året før til året etter rehabilitering, mellom deltakere i rehabilitering og en matchet kontrollgruppe av sykmeldte som ikke har mottatt rehabilitering? 3. Er det forskjeller i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser mellom deltakere som ble berørt og ikke berørt av COVID-19 pandemien? Design og metode Dette er en multisenterstudie med ca. 4000 pasienter med ulike diagnoser ved 17 rehabiliteringsinstitusjoner fra alle helseregioner. Deltagere i studien fylte ut spørreskjema ved oppstart og avslutning av rehabilitering, samt 3, 6 og 12 mnd. etter rehabiliteringsstart. Denne studien om arbeidsdeltakelse er en av tre arbeidspakker innenfor RehabNytte, hvor de to andre omhandler effekt av brukermedvirkning på rehabilitering (påbegynt 2020) og nytten av kvalitetsindikatorer. Selvrapporterte data kobles til registerdata fra NAV om arbeidsdeltakelse og helserelaterte ytelser (sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon), med gradering for de siste 12 måneder før rehabiliteringsoppholdet til de første 12 måneder etter avsluttet opphold. For grupper med og uten rehabilitering vil en kontrollgruppe etableres ved at 10 kontroller trekkes per pasient, matchet for varighet og gradering av helserelaterte ytelser året før rehabiliteringsoppholdet for intervensjonsgruppen. Vi vil bruke statistikk med multivariabelmetoder. For å undersøke hvordan pandemien påvirker arbeidsdeltakelse sammenlignes gruppen som fullførte studien før covid-19 pandemien med gruppen som ble påvirket av pandemien i oppfølgingsperioden. Nytte Denne multisenterstudien er den første til å undersøke arbeidsevne og -deltakelse etter rehabilitering, sammenlignet med en matchet kontrollgruppe. Resultatene vil vise om rehabilitering er nyttig og er et utgangspunkt for å optimalisere kvaliteten på rehabiliteringstilbudet til personer i arbeidsfør alder.

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Rehabilitering og arbeidsdeltakelse
Organisasjon
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Org.ledd
Diakonhjemmet Sykehus, Revmatologisk avdeling
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
01.01.2025