Repetisjonsvold: hvordan komme ut av voldsspiraler?

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Vold og overgrep i barndommen er en av de største risikofaktorene for å utvikle psykiske lidelser og konsekvensene vil for mange vare livet ut. Voldeserfaringen kan påvirke venne- og partnervalg, og har du vært voldsutsatt er det betydelig forhøyet risiko for at du vil oppleve ny vold (repetisjonsvold). Derfor er det viktig at de med økt fare for nye voldshendelser settes i stand til å gjenkjenne vold, blir bevisste på hvilke grep de skal ta for å unngå ny vold og i posisjon til å oppsøke hjelp så tidlig som mulig. I forskningen snakker vi om reviktimisering, som betyr repetisjonsfare for ny vold senere i livet for barn som har vært voldsutsatt tidligere i livet. Det finnes mye god informasjon om hvordan håndtere voldshendelsen, bl.a. på dinutvei.no, men det finnes lite kunnskap om hvordan unngå å bli utsatt igjen og å skape et godt liv. Kunnskapsbanken er et supplement for å etablere kunnskap etter vold for å unngå fremtidige overgrep mot mennesker som er påført en betydelig forhøyet risiko for repetisjonsvold. En kunnskapsbank om risikoen for repetisjonsvold kan sette flere voldsberørte i stand til å gjenkjenne vold og unngå gjentatte voldsspiraler. Vi vil vise konsekvenser av vold og faren for å ende i nye relasjoner der vold er en faktor både for deg selv og egne barn.

Aktivitet/tiltak/metode

Gjennom kunnskapsbanken vil voldsutsatte og hjelpeinstanser få verktøy og kunnskap om den fremtidige risikoen for vold. Her vil man finne informasjon, tips og råd som kan bidra til å ta gode livsvalg og minske faren for repetisjonsvold uten å stigmatisere utsatte. Fagartikler skrevet av eksperter på feltet og egne sider med tips og råd vil nennsomt forklare hvordan mekanismene for voldsutsatthet fungerer og bidra til et kunnskapsnivå som kan beskytte for generasjonsoverføring av vold også til egne barn. Innholdet blir spisset inn mot målgrupper i ekstra risiko for repetisjonsvold. Mange trenger hjelp til å se helheten i egen voldsutsatthet, og kunnskap om hvilke situasjoner som vil være ekstra risikofylte, eksempelvis partnervalg, egen barneoppdragelse og festsituasjoner med rus. Målgruppen er tredelt: • Unge voldsutsatte voksne • Foresatte til barn/unge som er blitt utsatt for vold/overgrep • Barnevernet/familievernet og andre kommunale instanser som er i kontakt med voldsutsatte Eksempler på artikler: – Jeg har vært voldsutsatt. Hvordan kan jeg beskytte meg mot ny vold? – Jeg vil beskytte barna mine for vold; partnervalg og foreldreskap – Jeg vet ikke om det jeg opplever er vold – og tør ikke å snakke med noen – Vold i ulike kulturer – når tradisjoner blir skadelige og ulovlige – En guide til norsk lov – vold og overgrep er aldri din skyld – Kjennetegn på: oppdragervold, grenser og kontroll, psykisk og fysisk vold, vold relatert til ære, religion, kultur, tradisjon Tips og råd: – Sjekkliste for såbarhet – når er du mest sårbar som voldsutsatt og hva skal du huske på? – Hvem kan jeg kontakte? Med lenke til dinutvei.no. – Hva er mine rettigheter? – Barna og voldelig partner – hvordan går jeg frem? Ressursgruppa avklarer tematikk og bidrar til innhold med tilgjengelige kilder og oversikt over instanser som kan bidra til ulike tematikker som reiser seg hos målgruppene. Prosjektleder er GDPR-ansvarlig

Antall deltakere

50000

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Mennesker med voldshistorikk vil få nødvendig og kvalitetssikret faktainformasjon om hvordan dette kan påvirke dem negativt videre i livet og hjelp til å unngå generasjonsoverføring av problematikken. Virkningen blir at flere blir i stand til å identifisere og bryte ut av dårlige livsmønstre, at de oppsøker bistand ved behov og at de ved hjelp av tilgang til matnyttig informasjon og råd til gode rutiner og grenser får kunnskap som kan dreie livet i en positiv retning. Vi mener at brukerrepresentasjon bidrar til å kvalitetssikre formidlingen slik at den er relevant, hjelpsom og tydelig, men ikke skremmende eller fremmedgjørende for mennesker som allerede er i krise. Tiltaket vil heve den grunnleggende helsekompetansen for målgruppen, og sette dem i stand til å finne, skjønne og bruke kompetanse om egen helsesituasjon på et nivå som treffer dem. Slik vil effekten være bedret livsmestring. Kunnskapen vil nå våre følgere, der mange er i målgruppen men få har hatt tilgang på denne informasjonen tidligere. Kunnskapsbroen fra egen barndomserfaring og hvordan denne omsettes i handlingsmønstre, grensesetting og veivalg opp mot egne barn og fremtidige relasjoner blir etablert og formidlet på en lettfattelig måte. Vi vil kommunisere at det er hjelp å få, og at det viktigste er å be om hjelp hvis du trenger det og samtidig opparbeide deg forebyggende kompetanse på hva slags risiko det er å ha vært utsatt for vold/overgrep i barndommen. Det blir i dag gjort lite for å sikre at man når målgruppen med riktig informasjon på rett tidspunkt bl.a. grunnet frykt for stigmatisering, så det er generelt lite informasjon som treffer dem det gjelder. Denne kunnskapsbanken blir et hjelpemiddel for å unngå å bli utsatt for ny vold, og er dermed et supplement til eksisterende kunnskap om vold.

Plan for gjennomføring

Prosjektgruppen etablerer ressursgruppe og vi gjennomfører samlinger for å innhente kunnskap, råd og vurderinger knyttet til tematikk, struktur og formidlingsform. I tillegg skal ressursgruppen bidra med forslag til innhold og bidragsytere. Prosjektgruppen skal rekruttere bidragsytere, inngå avtaler og følge opp i skriveprosessen, koordinere og redigere, før vi publiserer prosjektet på nettsiden psykiskhelse.no og sprer informasjon om artiklene via våre kanaler og vårt nettverk. Her vil vi sikre god brukermedvirkning og soliditet i alle bidrag, blant annet via prosessene beskrevet over og våre medlemsorganisasjoner som representerer målgruppen. Prosjektleder har det overordnede ansvaret for å koordinere arbeidet i prosjektet, sikre arbeidsflyt og at budsjettet overholdes. Prosjektleder har også ansvar for rapporteringen i prosjektet. – Etablere ressursgruppe – Avklare tematikker – Produsere innhold – Ferdigstilt innhold – Innholdet blir digitalisert, promotert og publisert – Promotering etter prosjektslutt fortsetter – Rapportering