Studentblikk på psykisk helse og trivsel

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Selv om de fleste studenter forteller at de har det bra, øker også andelen som presenterer psykiske problemer og ensomhet i spørreundersøkelser, særlig for jenter. Økningen i selvrapporterte psykiske plager blant norske unge for øvrig synes knyttet til sosiale forhold som skolerelatert stress, press fra sosiale medier og sosial ulikhet, men vi vet ennå for lite til å fullt ut forstå hva endringer og ulikheter som kommer fram i spørreundersøkelser betyr. Videre har hele 6 av 10 av studentene som har rapportert flest og alvorlige psykiske plager på landsbasis i 2018 ikke søkt hjelp de siste 12 måneder. Forskning peker på lite kjennskap til tilbud, ideer om normalitet som hindre mot hjelpsøking, men få har undersøkt norske forhold. Fortsatt trengs det mer kunnskap om studentenes egen forståelse av sin helse og deres helse-søkings praksiser. For å nærme seg studentenes opplevelse og håndtering av helse, utforsker prosjektet helseutfordringer og deres kontekst i sammenheng. Antropologiske tilnærminger har vist hvordan sykdoms -og sårbarhets erfaringer formes, tolkes og gis mening gjennom sosial kommunikasjon og kulturell kunnskap, og hvordan unge personer navigerer sosiale miljøer med sine utfordringer. Dette prosjektet utforsker opp til 30 unge voksne (18-25 år) sine egne erfaringer og strategier i hverdagen som universitets student med psykisk helse og trivsels utfordringer, for eksempel ensomhet og symptomer på angst. Ved en eventuell tildeling vil 3 brukerrepresentanter med relevant erfaring som nåværende eller nylige studenter, og med egne erfaringer med psykisk helse og/ eller trivsels utfordringer rekrutteres ved offentlig annonsering i lokale studentrettede medier, for dialog omkring utvikling av forsknings spørsmålene, intervjuguide, gruppemetodikk og formidlings strategi. Studenter rekrutteres med bruk av materiell på campus, via studentrettede tjenester og ved eventuelle snøballeffekter gjennom deltagernes nettverk. Prosjektet vil bestå av 3 delstudier. Studie 1 utforsker i dybden studentenes erfaringsbaserte kunnskap og råd med deltagende og visuelle metoder i 2-3 studentaktive grupper. Det legges til rette for refleksjon om hva som skal til for god psykisk helse og trivsel, innledende tematisk analyse og produksjon av hver sin 2-10 minutter, fortrinnsvis anonymiserte, digitale filmfortelling, med tanke på forskere, fagpersoner og beslutningstagere som publikum. Personlige grenser og veier til anonymiserte produkter vektlegges. Studie 2 utforsker betydningen av sosiale forhold for psykisk helse og trivsel basert på individuelle intervjuer organisert i en narrativ og en foto-elicitert del. Studie 3 utforsker med utgangspunkt i data fra både intervjuene og gruppene, hvordan studentenes presentasjoner, opplevelser og håndtering formes dialogisk i deres sosiale miljø og i forsknings-konteksten. Prosjektet følger forskningsetiske retningslinjer for visuelle metoder, samfunnsvitenskap med sensitive tema og potensielt sårbare grupper.