Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Omsorgen for asylsøkende barn som kommer til Norge uten foresatte representerer i dag en stor utfordring for norske myndigheter. Per i dag vet vi lite om barnas tidligere oppvekstforhold, opplevelser under flukten og deres nåværende psykiske helse og hjelpebehov. Spesielt vet vi lite om i hvilken grad barna strever med posttraumatisk stress etter å ha opplevd traumatiske hendelser før, under og etter flukten. Videre mangler det forskning på hvordan deres psykiske helse og behov endrer seg fra ankomst til bosetting i kommunene, samt om hvilke forhold og hjelpetiltak som bidrar til trivsel, sosial fungering og god helse. PhD-studien er en del av en longitudinell undersøkelse som gjennomføres ved NKVTS, av enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge før fylte 15 år. Per i dag finnes ingen tilsvarende studie i Norge. Studien har som målsetting å fremskaffe kunnskap om de enslige mindreåriges livssituasjon før og nå, og å studere sammenhengen mellom livssituasjon og psykisk helse i et longitudinelt perspektiv. PhD-studiens overordnede fokus er å undersøke hvordan ulike sosiale og individuelle forhold bidrar til positiv utvikling, med det formål å forstå hvilke helsefremmende tiltak, holdninger og forståelsesrammer enslige mindreårige flyktninger har behov for og nytte av å bli møtt med og tilbudt. Utvikling av psykisk helse kartlegges ved tre tidspunkter, med både kvantitative og kvalitative mål. De unge har til nå blitt kartlagt ved to tidspunkter, T1 og T2. En tredje intervju- og kartleggingsrunde gjennomføres i perioden mai-des. 2016. Resultater fra T1 og T2 viser at mange av barna har opplevd alvorlige traumer i tillegg til krigstraumer for de ankom Norge. Over halvparten skåret ved T1 over klinisk grense for posttraumatisk stress, og 1 av 3 over klinisk grense for angst og depresjon. Resultater fra T2 viser at det i gjennomsnitt ikke var noen bedring i symptomnivå nesten to år senere. Det var imidlertid store individuelle forskjeller i utviklingsløp, og en ny kartlegging vil muliggjøre nærmere undersøkelser hva som bidrar til positive og negative utviklingsveier. Intervjudata fra T2 viser at mange av barna i tillegg til krigs- og fluktopplevelser har vært utsatt for til dels brutal vold i oppveksten. Dette har ikke tidligere vært mye belyst i forskningslitteraturen, og i T3 vil voldens omfang og konsekvenser, samt om de unge har fått profesjonell hjelp, undersøkes nærmere. Intervjuene i T3 omhandler nåværende situasjon, og ungdommene vil kartlegges mht bl.a. sosial støtte, psykisk og somatisk helse, agens og forventninger. T3 vil kunne komplettere eksisterende kunnskap om de unges grunner til og opplevelser av flukt, integrering i Norge, og deres psykososiale behov og utfordringer. Ved at barna blir fulgt over tid kan det undersøkes hvilke forhold som predikerer helse og fungering. Dette vil være viktig informasjon til myndigheter og departementene i planlegging av tiltak og tilrettelegging for integrering og gode utviklingsprosesser.
Sluttrapport
Vitenskapelige publikasjoner og innsendte manuskript (siden oppstart)
European child & adolescent psychiatry
European Journal of Social Psychology
Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid
Frontiers in Psychology