Ungdom og livsmestring

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Ungdata-undersøkelsen for 2017 viser at 24 prosent av ungdommene i Sandefjord er mye plaget av ensomhet. 17 % mye plaget av depressive symptomer. Urovekkende mange faller ut av videregående opplæring og yrkesrettet aktivitet, og tallene knyttet til rus og trusler eller erfaring med vold var også bekymringsverdige. Totalt sett kom Sandefjord dårligere ut enn landsgjennomsnittet på alle parameterne knyttet til livsmestring og mental helse, og dårligst ut i hele Vestfold. Disse tallene viser at det må gjøres en bedre innsats for å støtte ungdom som sliter i Sandefjord.

Målsetting for prosjektet

At ungdom i Sandefjord skal mestre livene sine bedre gjennom økt kunnskap om emner de føler ikke lærer nok om på skolen, få en styrket motivasjon til å gjennomføre skolegangen sin, utrustes til å ta gode valg i hverdagen, samt få økt relasjonskompetanse og en styrket selvtillit.

Målgruppe

Ungdom i Sandefjord mellom 16 og 25 år, spesielt den sårbare andelen som sliter med ensomhet, å gjennomføre skole, eller å holde seg i yrkesrettet aktivitet.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

200

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Prosjektet handler om å tilby meningsfulle sosiale og lærerike kvelder for ungdom, der de kan få ny kunnskap og bedre ferdigheter knyttet til typiske oppgaver og utfordringer som veien inn i voksenlivet byr på. Etter å ha snakket med ungdommen i Sandefjord Røde Kors Ungdom for å høre hva de ønsket seg av tilbud, var det en gjennomgående tilbakemelding at de ønsket seg temakvelder med for eksempel minikurs, workshops og foredrag om emner de føler de ikke får god nok kunnskap om på skolen, men som de trenger mer kjennskap til for å mestre livet sitt bedre. Eksempler på emner ungdommene ønsket mer kunnskap om var: ernæring og trening, sparing og privatøkonomi, og motivasjon til å lykkes med skole og jobbsøking. Denne høsten etableres aktivitetshuset Fellesverket Rukla i Sandefjord. Det vil være ungdommene som bruker aktivitetshuset og frivillige voksne vil sammen bestemme temaene, og planlegge og arrangere kveldene. Dette vil være en viktig suksessfaktor for prosjektet. Til hver temasamling vil ungdommen også få et gratis ernæringsrikt måltid.

Fremdriftsplan for prosjektet

Vi ønsker å rekruttere ungdom til kveldene via sosiale medier, venner-inviterer-venner, plakater på skolene og gjennom annonsering på ungdomshuset Fellesverket, hvor ungdom da allerede vil ferdes ukentlig. Det vil bli arrangert én temakveld for ungdom hver 14. dag over en periode på to år. Vi vil invitere inn kompetente og engasjerte kurs- og foredragsholdere som er flinke til å motivere og skape høy deltakerinvolvering.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsettingen for temakveldene våre var at ungdom i Sandefjord skulle mestre livene sine bedre gjennom økt kunnskap om emner de ikke syntes de lærte nok om på skolen, få en styrket motivasjon til å gjennomføre skolegangen sin, bli mer utrustet til å ta gode valg i hverdagen, samt få økt relasjonskompetanse og en styrket selvtillit. Vi har nådd ut til et bredt med prosjektet vårt til målgruppen vår som var ungdom mellom 16 og 25 år og hatt mellom 10 og 50 ungdommer på hver temakveld. Bakgrunnen for prosjektet var en rekke undersøkelser som viste at en av fire ungdommer slet med ensomhet, 17% med depressive symptomer, 51% savnet flere sosiale møteplasser for ungdommer og at tallene knyttet til dropouts fra videregående, rus og vold var bekymringsverdige. I tillegg var tilbakemeldingen fra frivillige ungdommer i Røde Kors Ungdom at de ønsket seg temakvelder om emner de følte de ikke fikk god nok kunnskap om på skolen, men som de trengte mer kjennskap til for å mestre livene sine bedre.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi har i stor grad oppnådd målet med prosjektet ved å arrangere 40 temakvelder innenfor livsmestring med temaer ungdommene selv fikk være med å velge ut. Vi har nådd ut til nesten dobbelt så mange ungdommer som målsetningen var. Videre har vi sørget for ung medvirkning og -deltakelse, gjennom å la ungdommer være med på både planleggingen, gjennomføringen og evalueringene av temakveldene. Deltakerne på kveldene har vært positive til kveldene og gitt tilbakemelding om at de synes kveldene er lærerike og meningsfulle. Antall deltakere per kveld var i snitt 20 ungdommer, litt under målsetningen vår. Ellers har prosjektet bidratt til sosiale og hyggelige kvelder under trygge rammer, god mat og drikke og trygge voksne til stedet. Videre har det skapt et godt samarbeidsklima mellom ungdommene og de voksne, bidratt til flere gode samarbeidspartnere og mestring for ungdommene som har vært vertskap og konferansierer under kveldene.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

397

Prosjektgjennomføring/Metode

Formen vi valgte for temakveldene var for det meste verksteder med sofaprat/intervju, foredrag og gruppearbeid, samt noen kveldskurs over 3-6 samlinger. De fleste temakveldene ble valgt på våre ungdomsmøter. Dette gjorde vi gjennom å samle inn mange ulike forslag fra ungdommene, for så å stemme over hvilke vi skulle velge og rekkefølge for disse. Deretter ble dato bestemt og oppgaver fordelt på teamet. Hver temakveld hadde et team på mellom 8 og 12 frivillige deltakere med en ganske lik fordeling av ungdommer og voksne. Oppgavene som ble fordelt på teamet var følgende: – lage markedsføringsinnhold til sosiale medier – lage og dele påmeldingsskjema – booke kurs-/foredragsholdere – booke ungdommer til å holde musikalske innslag – lage velkomsttaler, intervjuspørsmål og takketaler – lage kjøreplaner – rigge opp scene – styre lyd og lys – bestille mat – handle inn blomsterbukett – sitte i innsjekk – jobbe i kaffebaren/servere mat og drikke – være miljøarbeidere – rydde og rigge ned scene – lage spørreundersøkelser i Forms – evaluere – dele innhold i sosiale medier og kreditere Stiftelsen Dam

Resultater og resultatvurdering

Hva vi har lært: Et svar som gikk igjen var å leie inn litt kjente foredragsholdere ungdommene ønsker å høre på, f.eks. Leo Ajkic, mer samtaler rundt bordene og at temakveldene burde holdes utenom tidene for sosial møteplass. Noen ungdommer var også mer interessert i å henge på sosial møteplass enn å delta på temakveldene. Prosjektet har latt oss erfare viktigheten av god planlegging, og at dette er en forutsetning for en bra gjennomføring. Med god planlegging menes en tydelig oppgavefordeling, nok frivillige med i teamet, informasjon ut i god tid, en detaljert kjøreplan, rigging av scene og oppsett av lys med lydprøver og gjennomgang av program. Øving på manus er også viktig for konferansierene. Alt dette må gjøres i forkant med en god tidsmargin. Buffertid har vist seg å være viktig. God planlegging, øving og buffertid minimerer stress og feil underveis. Vi har også lært at det lønner seg å sende ut påminnelser og godt med informasjon til de påmeldte dagen før arrangementet.

Oppsummering og videre planer

Tiltaket har resultert i læring og mestring for både ungdommene og de voksne på Fellesverket. Vi har utviklet en mal for aktiviteten og føler oss i dag kompetente på prosessen. Planene videre er å fortsette å holde temakvelder. Nylig holdt vi et møte der ferske emner ble valgt ut, bl.a. søvn, seksuell helse, e-sport og kurs i privatøkonomi. Til slutt vil vi trekke frem at fremover vil vi jobbe spesielt for å skape rom for de gode samtalene rundt temaene ungdommene er opptatt av. Det kan gjøres på en vanlig dag på huset over et måltid, gjennom samtalekort, podkast og musikkproduksjon.