Kunsten å se

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

I begynnelsen var lyset. Synssansen er eldre enn menneskeheten. Å se og å bli sett har til envher tid vært livsnødvendig. Men i vår digitale samtid er øyekontakten nærmest utrydningstruet. Trenger vi lenger å se hverandre? Slike problemstillinger vil vi utforske i en auditiv, visuell og sensorisk forestilling om synssansen, som skal favne alle publikumsgrupper fra hørende til døve. Det er vårt inntrykk at det er en mangel på kunstuttrykk som inkluderer døve og hørende, hørselshemmede og døvblitte som ikke kan tegnspråk. Vi ønsker å skape scenekunst som arena for brobygging og synliggjøring.

Målsetting for prosjektet

Målet er å skape scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet hvor publikum opplever seg inkludert og sett, og får en felles opplevelse på tvers av skiller mellom hørselshemmede, døve og hørende. Fokuset er på universell utforming, det kreves å ikke beherske både norsk og tegnspråk for å få fullt utbytte.

Målgruppe

Primærmålgruppe: Voksne døve, hørselshemmede og hørende. Sekundærmålgruppe: Elever på ungdomsskole og VGS; døve, hørselshemmede og hørende.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

450

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Målet med prosjektet er å skape scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet som skal nå både et spesifikt og et bredt publikum; hørende, døve og hørselshemmede. Ved å skape en opplevelse av fellesskap mellom publikum med ulik hørselssans ønsker vi å bygge broer mellom mennesker og skape helsefremmende effekt. Et tiltak er å opprette en referansegruppe på 4-6 personer fra de ulike publikumsgruppene, derav både tegnspråkbrukere og ikke tegnspråkbrukere. Referansegruppen vil inkluderes i alle faser av prosjektet. Kunstnerisk ansvarlige for prosjektet er Thea Elisabeth Skallevold og Silje Sandodden Kise. De vil som henholdsvis regissør og scenograf samarbeide tett om alle aspekter ved forestillingen, og utvikler dramaturgisk og visuelt konsept sammen. Begge er erfarne scenekunstnere som har gjennomført mange egne scenekunstproduksjoner, samt jobbet med scenekunst innenfor større og mindre teatre og institusjoner. Vi arbeider i en tett kunsterisk kjernegruppe og knytter til oss fagpersoner underveis. Aktørene på scenen vil være en døv danser (Anne-Line L. Kirste) og to hørende skuespillere med fysisk fokus. Prøveperioden vil foregå i Oslo, bl.a. ved linnleie på Teater Manu. Forestillingen spilles nasjonalt og ønskes spilt internasjonalt.

Fremdriftsplan for prosjektet

– Jan 20–april 20: Innsamling av beretninger via utlysning nyhetsbrev HLF. Første samtaler referansegruppe. Utprøvning av transdusere – April 20-okt 20: Bearbeiding innsamlet materiale, skrive manus – Okt 20–apr 21: Produksjon- og prøveperiode. Tilbakemeldinger referansegruppe – Vår 21: 9 åpne forestillinger; Teater Manu, Oslo, Cornerteateret, Bergen, Papirhuset Teater, Tønsberg. Mål om turné og flere visninger i 2021/2022, se prosjektbeskrivelse

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Ideen om å lage en visuell forestilling om øyet ble til i 2017 og har tatt mange vendinger før premiere på Festspillene i Bergen 2022. Tidlig research gav innsikt i at få forestillinger er tilpasset både døve og hørende, og at det mangler tilbud tilpasset hørselshemmede som ikke snakker tegnspråk. Vårt mål var å skape scenekunst av høy kunstnerisk kvalitet: en felles kunstnerisk opplevelse på tvers av skillelinjer mellom hørende, hørselshemmede og døve, og gjennom universell utforming bidra til inkludering. Målgruppen var ungdom og voksne døve, hørselshemmede og hørende.
 Et annet mål var å lage et nyskapende og egenartet scenespråk sammensatt av lyd, vibrasjon, video, tegnspråk, tale og koreografi, og invitere publikum inn i et sanselig og annerledes scenerom. Vi ønsket at rommet i seg skulle gi publikum følelsen av å bli sett, og at forestillingen skulle bli en felles opplevelse. Man skulle ikke trenge å beherske både norsk og norsk tegnspråk for å få fullt utbytte av forestillingen.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Forestillingen er blitt en sjangerkryssende kunstopplevelse som fungerer for hørende, hørselshemmede og hørende hvor tegnspråk, tale, bilde og koreografi brukes som fortellende elementer. Vi har lyktes med å skape et unikt scenerom. Scenografien er et rundt telt der det projiseres 360° video, så publikum får føler de sitter inne i bildene. En viktig del av lydbildet er vibrasjon gjennom transduservester/Subpacs, noe alle i publikum opplever uavhengig av hørselsgrad. Responsen på dette var god, og flere døve har kontaktet oss med ønske om å skaffe seg egne subpacs. Alle replikker sies på tegnspråk og talespråk, og utøverne er plassert så alle i publikum kan se både tegn og munnbevegelser. Vi har fått gode tilbakemeldinger, spesielt fra døve, men også fra hørselshemmede og hørende. Vi har fått tilbakemeldinger på at det intime rommet gjør at publikum føler seg som en inkludert del av forestillingen. Det at man går samlet inn i rommet, forsterker denne følelsen av en felles opplevelse

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

280

Prosjektgjennomføring/Metode

Vår arbeidsmetode var assosiasjonsbasert ‘devising’ ut fra temaet. Alle medvirkende har samarbeidet tett og scenografi, lys, lyd, kostyme, manus og regi ble skapt samtidig og påvirket hverandre i prosessen. Vi har jobbet aktivt med utøvernes posisjoner for at alle i publikum skulle se både tegn og munnbevegelser ved tekstframføring. Det har vært viktig for oss at utøverne skulle bli styrket av projeksjonene, som følger regi/koreografi på en finstemt måte, slik at det ikke overskygger, men forsterker spillet. Vi har jobbet med øyekontakt og ulike typer blikk mellom utøverne, og mellom utøvere og publikum. Vi har laget en rekke korte scener som kan leses som en historie, eller som frittstående hendelser, deler av historier, bilder av relasjoner. For at utøverne skulle bli vant til å se hver enkelt publikummer i øynene, begynte vi tidlig med publikumsvisninger. Det visuelle er det bærende elementet i forestillingen, i form av fysiske handlinger, bilder, projeksjoner, koreografi, lys- og skyggespill, men teksten er også et viktig fortellende element Tegnspråktolk ønsket velkommen og informerte om forestillingens form, i tillegg til et kort informasjonsskriv. Dette har fungert godt

Resultater og resultatvurdering

«Kunsten å se» har blitt spilt 10 ganger, for ca 260 tilskuere. (På grunn av den spesielle romløsningen er max antall publikum per forestilling 28.) Vi hadde urpremiere 2.6.22 på Cornerteateret, under Festspillene i Bergen. Her spilte vi 6 fullsatte forestillinger. 9.-10.9.22 spilte vi 4 forestillinger på Teater Manu i Oslo, alle med godt besøk. Vi har ikke tall på fordelingen hørende/døve/hørselshemmede, da å føre statistikk på dette ville bryte med den inkluderende formen vi ønsket. Men vi har observert en god spredning i publikum. Vår opplevelse er at denne forestillingen lyktes som en inkluderende plattform, og at visuell kunst, kroppsspråk og koreografi er universelle språk som virker samlende og inkluderende. Tilbakemeldingene fra publikum tyder også på dette. Vi fikk mange tilbakemeldinger fra døve, hørselshemmede og hørende direkte etter forestillingen, og skriftlig i ettertid. Flere skrev på sosiale medier om forestillingen. Se full rapport for tilbakemeldinger fra publikum

Oppsummering og videre planer

Kunsten å se egner seg godt for målgruppene og har fått gode tilbakemeldinger. Vega scene i Oslo har tilbudt oss gjestespill, vi skal søke finansiering for dette. Vi har søkt i den nasjonale portalen til Den kulturelle skolesekken, men har ikke fått svar ennå. Vi vil søke om å spille på Marked for scenekunst/Showboxfestivalen for å selge til DKS. Vi vil søke om å spille på festivaler for hørende og døve, i innland/utland. Forestillingen kan enkelt oversettes til engelsk/internasjonale tegn. Produsent Camilla Svingen vil jobbe videre med å selge forestillingen og søke støtte til gjenopptakelse.