Hørselsscreening i skolehelsetjenesten
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
God hørsel er viktig for barns kognitive og sosiale utvikling, og denne forsinkes når hørselstap ikke oppdages. Hørselen blir i dag testet på 4-årskontrollen, men erfaringsmessig er dette ikke nok. Da vanlig rentoneaudiometri er en ressurskrevende oppgave, er det ikke realistisk at dette skal gjøres oftere. Det er med andre ord behov for en mindre ressurskrevende hørselstest. «Lyders lyder», som ble utviklet i et tidligere Extrastiftelsenprosjekt, er en slik test. Kartleggingen det søkes midler til nå er første steg i et utviklingsløp der vi ønsker å bruke denne testen i skolehelsetjenesten.
Målsetting for prosjektet
Målsettingen er å kartlegge praksis og erfaringer fra helsesykepleiere for å avdekke hva som kreves for å få innført et nytt verktøy for hørselstesting i skolehelsetjenesten. Den skal også se på eventuelle forskjeller mellom kommunene, noe som kan brukes til å sikre like tjenester over hele landet.
Målgruppe
Helsesykepleiere
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
4000
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Prosjektet styres fra SINTEF (med prosjektmedarbeidere både i Oslo og Trondheim), men hele Norge skal bli dekket i kartleggingen (spørreskjemaundersøkelse). 10 gruppeintervjuer fordeles geografisk, på store og små kommuner. Utvalg til undersøkelsene sammen med LaH NSF. Fase 1: Intervjuer; Helsedirektoratet (ansvarlig for arbeidet med nasjonale retningslinjer for skolehelsetjeneste), HLF, LaH NSF, OsloMet/NTNU (fagutdanning Helsesykepleiere). Definere problemstillinger for kartleggingen. Melde prosjektet til NSD. Fase 2: Spørreskjemaundersøkelse til helsesykepleiere om praksis og erfaring med hørselstesting i skolehelsetjenesten. Drøfte fremgangsmåte og utvalg med LaH NSF og fagansvarlige/enhetsledere i skolehelsetjenesten i kommunene. Fase 3: SINTEF, HLF og LaH NSF analyserer resultater fra spørreskjema. Gjøre utvalg og gjennomføre 10 gruppeintervjuer i skolehelsetjenester. Fase 4: Skrive rapport som grunnlag for søknad til Stiftelsen Dam frist 15. september 2021. Rapportering og søknad i samarbeid med HLF.
Fremdriftsplan for prosjektet
Fase 1: august 2020 til november 2020 Fase 2: desember 2020 til februar 2021 Fase 3: mars 2021 til mai 2021 Fase 4: juni 2021 til august 2021 Se prosjektbeskrivelsen for mer detaljer.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
God hørsel er viktig for barns kognitive og sosiale utvikling, og denne forsinkes når hørselstap ikke oppdages. For å oppdage barn med nedsatt hørsel i Norge blir nyfødte screenet, og det gjennomføres hørselstester før skolestart (4-årskonsultasjon). Likevel vet vi at noen barn med hørselstap ikke blir oppdaget. Grunnen til dette kan være både usikkerhet i målemetoden, og at noen hørselstap utvikler seg gradvis de første leveårene. Utfordringen er å fange opp disse barna uten at det blir for ressurskrevende. Vi tror dette kan løses ved hjelp av enkle hørselstester som del av skolehelsetjenesten (SHT). For å undersøke om dette kan stemme har vi kartlagt hvordan hørselsoppfølging i SHT gjennomføres, og hva som gjøres for å identifisere barn med hørselstap. Kartleggingen har også hatt som mål å finne ut om det er behov for alternative hørselstester. Som metoder for datainnsamling har vi benyttet semistrukturerte intervjuer og spørreskjema.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Det generelle inntrykket vi sitter igjen med, både fra spørreskjemaundersøkelsen og dybdeintervjuene, er at helsesykepleierne forstår vikgheten av god hørsel blant skolebarn. Det virker å være et stort engasjement rundt tematikken og mange kunne ønske seg mer utdanning og opplæring i hørsel og hørselstesting. Spørsmålet er om det er noen barn som ikke blir fanget opp, men som burde vært oppdaget?
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
696
Prosjektgjennomføring/Metode
Vi har benyttet både kvantatative og kvalitative metoder for innsamling og analyse av data: intervjuer (individuelt og i gruppe) og spørreskjema. Med denne fremgangsmåten har vi kunnet belyse sentrale problemstillinger fra ulike vinkler og perspektiver.
Resultater og resultatvurdering
Resultatene viser at det er forskjeller i hvordan hørsel blir håndtert i kommuner med ulik størrelse. De små kommunene, med få elever som begynner på skole hvert år, har bedre anledning til å følge opp hver enkel elev enn de store kommunene. Dette kan føre til at man ikke oppdager barn som burde oppdages, spesielt i de store kommunene. Dagens nasjonale veileder sier at hørselstesting skal gjennomføres ved behov eller mistanke om dårlig hørsel. Selv om det i intervjuene ble sagt at både PPT, lærere, og foreldre melder inn slike mistanker, viser resultatene at de fleste skolehelsetjenestene fanger opp mellom 1-5 barn med hørselsproblemer per år, uavhengig av antall elever de har ansvar for. Dette tyder på at det er svært få barn som faktisk fanges opp, men at det skjer. Spørsmålet blir derfor om det er noen barn som ikke blir fanget opp, men som burde vært oppdaget. Dette kan vi ikke svare på ut fra denne undersøkelsen, men er noe som er interessant å undersøke nærmere.
Oppsummering og videre planer
En aktuell vei videre er å gjennomføre en pilot i noen kommuner der man hørselstester alle barna etter at førsteklasse er gjennomført. Da kan man både få oversikt over antall barn som er blitt undersøkt på indikasjon og hvordan hørselshelsen er for alle de andre. På den måten kan man si noe om forekomsten av hørselsnedsettelser som eventuelt ikke blir oppdaget. I en slik pilot vil det også være mulig å validere andre testmetoder, sånn som tale-i-støy-tester, opp mot standard audiometri for å si noe om treffsikkerheten til disse metodene.