Overgrep mot døve og hørselshemmede – tidsvitners beretninger

Søknadssammendrag

Prosjektsammendrag

Forskning viser at døve og hørselshemmede som gruppe er mer sårbare og utsatt for overgrep enn personer som ikke har en funksjonsnedsettelse. Dette er i liten grad kartlagt, med unntak av enkeltsaker i media og noen avgrensede forskningsprosjekter. Mange former for overgrep har i liten grad blitt dokumentert eller fortalt om, f.eks emosjonelle/følelsesmessige overgrep. Døve/hørselshemmede har opplevd kollektive traumer som ikke er blitt helhetlig belyst, bearbeidet eller forstått i Norge. Det var ikke uvanlig at døve barn helt fram til 80- og 90-tallet begynte på døveskole som språkløse 7-åringer, og ikke forsto hvorfor de ble forlatt av foreldrene. Barn på internatskole ble sjeldent beskyttet mot overgrep fra jevnaldrende. Psykiske/følelsesmessige overgrep kan være like traumatiserende som fysiske overgrep. I en studie av voksne pasienter ved Nasjonal behandlingstjeneste for sansetap og psykisk helse (NBSPH) var det denne typen opplevelser pasientene rapporterte mest av, og som hadde sterkest effekt på dem. Målgruppen er sammensatt av døve og hørselshemmede, både tale- og tegnspråklige. Noen har gått på spesialskoler (døveskoler eller talespråklige skoler for hørselshemmede), andre har gått integrert i nærskolen eller begge deler. Alle ulike grupper har opplevd ulike former for overgrep. Historier om vold fra f.eks voksne ansatte ved skoler er vanlige, mens overgrep fra jevnaldrende og likepersoner blir ofte fortiet. Få av disse historiene blir fortalt utenfor miljøene. Noen overgrep er også av ikke-fysisk karakter og kan betegnes som strukturelle overgrep, f.eks. å bli nektet rettigheter eller tilgang til språk og informasjon. Erfaringer fra andre prosjekter viser at det er språklige og kulturelle barrierer knyttet til minoritetsmiljøer som gjør at mange ikke forteller om eller anmelder overgrep. Manglende tillit til representanter fra majoritetssamfunnet er også et hinder for å avdekke overgrep. Prosjektet vil samle inn historiene og erfaringene fra voksne og eldre døve/hørselshemmede for å kartlegge ulike former for overgrep som de har opplevd, spesielt knyttet til oppvekst. Om vi ikke gjør det nå, vil disse historiene forsvinne og mye av det som har skjedd de siste 100 årene vil aldri komme i dagslys. De fleste medvirkende i prosjektet er døve/hørselshemmede med inngående kjennskap til språk, kultur og historie og stort faglig nettverk relatert til målgruppen. Vi ønsker å samle inn og dokumentere opplevelsene til tidsvitnene før det er for sent, og formidle dette gjennom en skriftlig og anonymisert rapport, samt en enkel dokumentarfilm for formidling til I dette prosjektet vil vi samarbeide med flere aktører, blant annet NBSPH og Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Den viktigste langsikrige virkningen av prosjektet er å lære av hva som har skjedd, for å kunne foreta bedre valg framover for å skape bedre oppvekstsvilkår og inkludering i samfunnet for døve og hørselshemmede.