Hvor godt tåler eldre cellegift?

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Til tross for at målrettet behandling og immunterapi har blitt introdusert, er cellegift fremdeles den viktigste behandlingen for flertallet av kreftpasienter. Den viktigste faktoren som begrenser bruken av cellegift er alvorlige bivirkninger. Halvparten av kreftpasienter er over 70 år og andelen er økende, men eldre er underrepresentert i kliniske studier, og det gjøres få eldre-spesifikke studier. Populasjonsbaserte studier viser at eldre ofte ikke tilbys standard behandling. En viktig årsak er sannsynligvis frykt for bivirkninger, og det er derfor sannsynlig at mange eldre over- eller underbehandles. Eldre har meget varierende helse, og spreke eldre ser ut til å tåle behandling like godt som yngre, mens pasienter med nedsatt helse (skrøpelige, «frail») er mer utsatte for alvorlige bivirkninger. En rekke studier, inklusive flere utført av vår forskningsgruppe, har undersøkt om måling av komorbiditet kan brukes til å identifisere de som opplever mest komplikasjoner, men resultatene viser at metoden ikke er sensitiv nok. Studier innen andre medisinske disipliner viser at pasienter som defineres som skrøpelige på bakgrunn av en geriatrisk vurdering (geriatric assessment, «GA») har mindre fysiske reserver og høyere flere komplikasjoner etter medisinsk og kirurgisk behandling. Det er imidlertid gjort få studier på kreftpasienter, og vi kjenner ikke til at det er gjort prospektive, randomiserte studier som inkluderer repeterte målinger av funksjonsnivå. Et problem er at en GA er ressurskrevende og krever et geriatrisk team. Slike team er ikke tilgjengelige på alle sykehus, og det er behov for enklere metoder for å identifisere skrøpelige pasienter. Gjennom dette prosjektet vil vi undersøke om en omfattende måling av funksjoner som ofte svekkes hos eldre kan brukes til å identifisere de pasientene som har kortest prognose og som har høyest risiko for alvorlige bivirkninger av cellegift. Videre vil vi undersøke i hvilken grad pasienters funksjonsnivå reduseres av cytostatika-behandling for å kunne identifisere behovet for støttebehandling før, under og etter behandling. Vi vil analysere pasienter som ble inkludert i en nasjonal randomisert fase III studie av vedlikeholdsbehandling med cellegift ved avansert ikke-småcellet lungekreft. Dette er den første prospektive randomiserte kreftstudien som har inkludert repeterte, omfattende funksjonsmålinger som inkluderer måling av komorbiditet, fysisk funksjon (5 meter gangtest, opp-å-gå-test og pasientrapportert), muskelmasse og -tetthet fra CT-bilder, ernæringsstatus rapportert på PG SGA, pasientrapportert emosjonell funksjon, pasientrapportert skrøpelighet på G8 og inflammasjonsmarkører (Glasgow Prognostic Score). Pasientene rapporterte fysisk og emosjonell funksjon på European Organization for Research and Treatment of Cancer (EORTC) sitt livskvalitets-spørreskjema QLQ C30 + lungekreftmodulen LC13. Målingene ble gjort før, under og etter cellegiftbehandling.