Fattig eller rik – det kommer an på hvor du bor!

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Det er dyrt å være funksjonshindret i Norge i dag. Undersøkelser NHF tidligere har gjort viser at ekstrautgifter som følge av funksjonshindring, ligger et sted mellom 70.000-200.000kr årlig. Det er grunn til å tro at disse utgiftene har økt nå under dyrtid. Dette er utgifter som i all hovedsak ikke blir kompensert av det offentlige. Resultatet blir at funksjonshindrede faller i en fattigdomsfelle, der man må gjøre harde økonomiske prioriteringer fra dag til dag. Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette går på bekostning av funksjonshindredes aktivitet og samfunnsdeltakelse. De siste årene har det vært en utvikling der det blir egenandeler på flere og flere tjenester. Noen av disse egenandelene er svært høye. Egenandel på brukerstyrt personlig assistanse (BPA) blir fastsatt i den enkelte kommune. Dette innebærer enorme forskjeller i utgifter for det samme likestillingsverktøyet avhengig av hvor i landet du bor. Notodden kommune har ikke egenandel på BPA, mens i Bodø må man betale nærmere 60.000kr i året hvis husstanden din har en inntekt som overstiger 5G. Dette er urimelig forskjellsbehandling. Vi ønsker å kartlegge disse forskjellene for å kunne vise hvor store forskjellene er og hvor mye det påvirker funksjonshindredes økonomi og mulighet til deltakelse.

Aktivitet/tiltak/metode

Vi ønsker å utarbeide en rapport med en fullstendig oversikt over alle landets kommuner og hvor stor egenandelen på BPA er i hver enkelt kommune. Vi ønsker også å se på hvordan denne egenandelen blir prisjustert årlig, da dette også er opp til kommunalt skjønn å avgjøre. I tillegg vil vi finne eksempler på familier og personer som har BPA i ulike deler av landet, og se på hvordan egenandelen påvirker deres privatøkonomi. Hva må de ofre for å kunne betale for BPA? Går det på bekostning av aktivitet og deltakelse? Befinner vi oss i den paradoksale situasjonen at tjenesten som skal sikre likestilling og samfunnsdeltakelse nå er så dyr at det hindrer det samme målet? Rapporten vil publiseres bredt, men primærmålgruppen er politikere og media. Det er en pågående debatt om organisering av BPA-ordningen, og rapporten vil gi et verdifullt faktagrunnlag i den diskusjonen. Målet er å oppnå politisk endring slik at funksjonshindrede likebehandles i hele landet, og at egenandelene fjernes. I tillegg er det en seiglivet myte at det er ganske lukrativt å være funksjonshindret – at støtteordningene er generøse og at man lever godt på statens regning. Også denne myten vil vi til livs med denne rapporten. Det er personvernhensyn å ta med tanke på eksemplene vi vil undersøke. Dette kan løses med anonymisering av personene og bosted hvis det er små kommuner, for eksempel ved å si «kommune i Vestland», i stedet for «Stad». Det må utarbeides en plan for å spre informasjon om rapporten når den er ferdigstilt. En medieplan skal utvikles, og et lanseringsseminar planlegges.

Antall deltakere

100000

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Vi forventer at rapporten vil gi verdifull informasjon om hvor store og urimelige forskjellene er i kommune-Norge. Når samme tjeneste kan være gratis i én kommune, men koste nærmere 10% av husstandens inntekt før skatt i en annen, legger vi opp til et system der man må bli velferdsflyktning for å kunne leve et aktivt liv. Vi forventer større bevissthet rundt egenandeler og nivået på disse etter at rapporten er lansert og vil jobbe opp mot politikere både sentralt og lokalt for å få til endring på dette. I tillegg forventer vi at egenandel på hjemmetjenester som BPA blir forskriftsregulert, slik at kommunene ikke står fritt til å sette timepris selv, og heller ikke prisjustere denne slik de vil. Dette vil komme alle med BPA-vedtak til gode. I tillegg vil en økt forståelse i samfunnet for funksjonshindredes situasjon både økonomisk og med tanke på BPA bidra til å bryte ned fordommer. Dette kan bidra til økt deltakelse og mindre stigmatisering av funksjonshindrede.

Plan for gjennomføring

Februar ’24 – mai ’24: Utlyse og ansette masterstudenter til datainnsamling Juni ’24 – aug. ’24: Datainnsamling og analyse Aug. ’24 – sept ’24: Finne eksempler, intervjue disse Okt. ’24: gjennomgå og kvalitetssikre rapporten. Nov. ’24: Design og print Des. ’24 – Rapportlansering Des. ’24 – feb ’25: Lobbyvirksomhet mot politikere og andre interessenter, medieoppfølging.