Antiviral intervensjon ved multippel sklerose – AVIMS

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Multippel sklerose (MS), en kronisk betennelsessykdom som rammer sentralnervesystemet, tre ganger så mange kvinner som menn, og er ett av de vanligste årsakene til uføre blant unge voksne i Norge. Epstein-Barr-viruset (EBV) er sterkt assosiert med utviklingen av MS. Forskning viser at nesten alle personer med MS er infisert med EBV før de får diagnosen, det antydes at viruset kan utløse immunsystemets angrep på myelinkjeden i nervesystemet, og at EBV-infeksjon øker risikoen for å utvikle MS. I AVIMS ønsker vi å kartlegge effekten av antivirale midler ved bruk av nye, eksperimentelle effektmål, spesielt relevante for fremtidig behandling, slike som hjerneatrofi, kronisk aktive lesjoner, nyere biomarkører, og pasientrapporterte resultatmål. Den overordnede hypotesen i AVIMS er at EBV er drivkraften bak MS, og at MS kan behandles med tenofovir (TAF), et veletablert antiviral middel som i dag benyttes mot HIV, ved å rette seg mot EBV. Det viktigste målet med studien er å kartlegge og beskrive effekten av TAF på MS-sykdomsaktivitet. Vi vil studere effekten av TAF på inflammasjon og nevrodegenerasjon i detalj, ved bruk av eksperimentelle kliniske, immunologiske og radiologiske analyser, i tillegg vil pasientrapportert utkomme ha en sentral rolle. Vi vil gjennomføre en dobbeltblindet, randomisert, kontrollert studie for å kartlegge effekten og sikkerheten av TAF, sammenlignet med placebo, blant personer med MS som har gjennomført immunrekonstituerende behandling med kladribin. Studien er dobbeltblind for å minimere placebo-/nocebo-effekter eller skjevhet fra pasienter eller klinikere. Videre er studien randomisert for å forhindre utvalgsskjevhet. I Norge har mer enn 1000 personer med MS blitt behandlet med kladribin de siste 5 årene. Bruk av denne kohorten i AVIMS gir oss en mulighet til å unngå behandlingsinteraksjoner, og å tilby nøye oppfølging og lovende behandling til en pasientgruppe som har moderat risiko for sykdomsaktivitet, men ingen etablert behandlingsalternativ. Resultatene av denne studien vil ha direkte innvirkning på fremtidige behandlingsmuligheter for denne pasientgruppen ved å bane vei for målrettet behandling av den underliggende drivkraften for MS. En effektiv antiviral behandling vil endre behandlingsfokuset ved å bevege oss fra immunmodulasjon – med velkjent risikoprofil og høye helsekostnader – til antiviral behandling med få bivirkninger og lavere helsekostnader. Videre vil AVIMS fremme vår forståelse for hvordan EBV forårsaker både denne sykdommen, og andre autoimmune lidelser. Hvis EBV er drivkraften bak MS, kan dette få konsekvenser for fremtidige forebyggende tiltak (f.eks. vaksiner), risikoreduksjon og behandling.