MS-breMS – Molekylære signaturer for behandlingsrespons hos MS pasienter

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

KORT OM MS OG FORSKNINGSPROSJEKTET MS-breMS: MS er en kronisk betennelsessykdom der kroppens immunforsvar angriper sentralnervesystemet. I Norge er omtrent 13 000 personer rammet av MS. Selv om det finnes mange behandlingsalternativer, er det utfordrende å finne det rette medikamentet for hver enkelt pasient. Vi mangler gode biomarkører som kan forutsi behandlingsrespons, dvs om sykdommen «bremser opp» uten medikamentinduserte bieffekter. I MS-breMS bruker vi blodprøver samlet inn i en pågående medikamentstudie, NOR-MS. Vi vil hente ut genuttrykksdata (transkriptomikk) og kombinere dette med tidligere innsamlede genetiske og epigenetiske data. Ved hjelp av avanserte biostatistiske analyser og maskinlæring, ønsker vi å identifisere trankripsjonelle biomarkører for behandlingsrespons med rituksimab eller kladribin, samt medikamentinduserte epigenetiske bivirkninger. I tillegg vil vi bruke multi-omikk analyser for å identifisere molekylære signaturer som kan forbedre prediksjon av medikamentrespons. MÅL MED STUDIEN: Målet er å identifisere biomarkører bestående av ulike biologiske faktorer som kan indikere hvilke pasienter som kan ha nytte av MS-medisiner og hvem som kan oppleve bivirkninger. STUDIEPOPULASJONEN: I NOR-MS undersøker vi om studiemedikamentet rituksimab er like effektivt, trygt og brukervennlig som det godkjente høyeffektive medikamentet kladribin til behandling av MS (n=132 per medikament). Pasientene følges klinisk i to år, hvor det tas blodprøver ved inklusjon og regelmessig gjennom behandlingsforløpet. Klinisk evaluering etter to år inkluderer antall nye attakker etter oppstart på medisiner, endring i sykdomsalvorlighets-skår (såkalt EDSS skår) og blodbiomarkører for nevrodegenerasjon, samt avanserte MR-bildeanalyser. DATAANALYSER: Vi vil kartlegge genuttrykk i helblod samlet inn før, to og 24 måneder etter behandling. Data fra prøver ved oppstart og etter to måneder vil brukes til å identifisere tidlige prediktive transkripsjonelle biomarkører for behandlingsrespons. For å kartlegge medikamentinduserte transkripsjonelle bieffekter, sammenlikner vi transkripsjonsprofilene før og etter to og 24 måneder med behandling. MS-breMS prøvene er fra MS pasienter med tilgjengelig genotype data. Fra et pågående prosjekt, epiNOR-MS, har vi også epigenetiske data (DNA-metyleringsdata) fra blodpøver før oppstart og etter 2 og 24 måneder. Dette muliggjør multi-omikk analyser. Vi planlegger replikasjon av funn i samarbeid med forskere ved Karolinska Institutet, Sverige og ved Universitetet i Newcastle, Australia. LANGSIKTIG MÅL: Dette prosjektet har potensial til å forbedre MS-behandlingen betydelig og er et viktig skritt mot persontilpasset medisin.