Normalisering av tarm-hjerne samspillet ved anorexia nervosa med frisk tarmflora

Søknadssammendrag

Populærvitenskaplig sammendrag

Anorexia nervosa (AN) er en invalidiserende, potensielt dødelig og svært kostbar sykdom. Behandlingsresultatene er svært variable, mange klarer ikke fullføre behandling eller får tilbakefall kort tid etter gjennomført behandling. Vi vet lite om årsaken til AN, men antar at det er komplekse årsaksforhold. Det ser ut til underernæringen ved AN også rammer en tarmbakteriene, og noen sårbare bakterietyper dør av underernæring. Det gjør at vi finner færre bakterietyper i tarmen, det som kan kalles nedsatt bakteriediversitet (BD). Det ser ut til at bakteriene holder hverandre i sjakk, når underernæring gjør at det blir lite av noen bakterier så blir det overvekst av andre bakterier. Tilførsel av tarmflora fra pasienter med AN ser ut til å hemme vektøkning hos forsøksdyr. En rekke studier tyder på at forstyrrelsen i tarminnholdet vedlikeholder AN. For å rette opp igjen eller «restarte» tarmen er det nylig gjennomført to studier der pasienter med AN har fått en dose med 25 kapsler med frisk tarmflora. Slik tilførsel av friske tarmbakterier kalles fekal mikrobiota transplantasjon (FMT). Resultatene fra disse studiene blir snart publisert. FMT gjennom gastroskop har vært brukt i mange tiår i behandling av infeksjon med en spesiell type bakterier i tarmen (clostridioides difficile) – slik infeksjon kan oppstå etter langvarig antibiotikabehandling. Behandling med FMT kurerer omkring 90% av pasientene med slik infeksjon. En rekke andre tilstander utforskes nå for mulig effekt av FMT. Irritabel tarm (irritable bowel syndrome, IBS) er en av tilstandene som behandles med FMT. Det ser ut til at størrelsen på FMT-dosen har betydning for effekten av FMT ved IBS. Ved å gi FMT gjennom gastroskop kan en gi fire ganger så stor dose med FMT som ved kapsel-FMT. Dessuten kan en ved ved gastroskop-FMT plassere de friske bakteriene i tolvfingertarmen slik at de ikke utsettes for bakteriedrepende syre i magesekken. Gastroskopi-FMT forventes derfor å gi bedre overlevelse av den friske avføringen enn kapsel-FMT og derved større effekt på BD og derved også på forløpet av AN. Pasientene som inngår i studien vil bli tilfeldig fordelt i to grupper, den ene gruppen får vanlig behandling (treatment as usual, TAU), den andre gruppen får TAU i kombinasjon med FMT. Først vil vi se om de som har fått TAU med FMT får mer normal diversitet i tarmbakteriene i avføringen en uke etter FMT. Dessuten vil vi se om FMT gir bedre forløp av spiseforstyrrelsen målt i kroppsmasseindeks og på spørreskjema for spiseforstyrrelsessymptomer etter 12 uker og ved avslutning av behandlingen. Da mange med AN også har mye mage-tarm-plager i form av smerter når de spiser og hard eller løs avføring vil vi se om FMT påvirker mage-tarmplagene. Det gjøres ved hjelp av spørreskjema før og ved avslutning av behandlingen. Hvis FMT har effekt ved AN vil ca 1500 voksne med AN kunne være aktuell for slik behandling. Dersom FMT har effekt ved AN vil disse studiene kunne si noe om hva som medvirker til å vedlikeholde AN.