Å møte barn som har mistet noen i selvmord – en filmbasert nettressurs.

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Over 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år. De etterlater mellom 5000 og 6000 pårørende og nærstående. Hver av disse går gjennom en sorgreaksjon som kan være svært vanskelig å håndtere. Tabuene rundt selvmord, som dessverre fortsatt eksisterer, kan gjøre situasjonen ytterligere tung og vanskelig. Den aller mest sårbare gruppa av pårørende er barn som har mistet en forelder eller en annen nærstående. Denne gruppa har ekstra stort behov for hjelp og veiledning til å håndtere sin sorg og mestre livet videre. Forskning viser at barn som opplever selvmord i nære relasjoner, selv blir mer sårbare og hyppigere begår selvmord senere i livet, sammenlignet med befolkningen generelt (Burrell, 2021). Selvmordsforebygging er ett av de viktigste satsningsområdene for Rådet for psykisk helse.Barn og unges psykiske helse er et satsningsområde i helsepolitikken, jfr. for eksempel Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) og regjeringens strategi for god psykisk helse, Mestre hele livet (2017–2022). Det er behov for tiltak for å heve kompetansen og gi gode verktøy til voksne som møter barn i sorg, enten som profesjonell, som omsorgspersoner eller i frivilligheten. Hovedmålet er styrket psykisk helse og bedre livsmestring for barn som er pårørende til selvmordsofre.

Aktivitet/tiltak/metode

To informasjonsvideoer og én kort fiksjonsfilm, danner stammen i nettressursen, som sammen med annet innhold blir et tilgjengelig verktøy for voksne som møter barn i sorg. Filmene har følgende overskrifter: 1) Hvordan snakker vi med barn om selvmord? (5-10 min) 2) Barns sorg – trekk i barns sorgprosess (5-10 min) 3) Kortfilm: 8 år gamle Lucas mister mamma. Filmen skildrer et øyeblikksbilde i Lucas’ sorgreaksjon. (2-5 min) Filmene 1) og 2) bygges rundt intervjuer med fageksperter og (unge) voksne som selv har vært pårørende som barn. Innholdet antydes i overskriftene, og hensikten er å gi helt konkrete verktøy til voksne i møte med barn i sorg. Innholdet baseres på klinisk erfaring, forskning og pårørende-erfaring. Filmen 3) er en dramatisering med manus og skuespillere. Filmen er en fortelling for barn, men ment for at barn skal se skal se sammen med en voksenperson (enten som profesjonell eller som pårørende) for å trigge samtale om vanskelig tematikk. Filmene vil presenteres i en kontekst som også består av brukerveiledning, forslag til aktiviteter og annet innhold. Vi vil ikke bruke mindreårige pårørende i selve filmene. Dersom vi i forbindelse med research skal intervjue barn som er pårørende, vil dette skje under veiledning av spesialister. Også de voksne som deltar vil ivaretas iht. faglige råd fra deltakerne i faggruppen. Målgruppen er først og fremst personer som ikke er eksperter på feltet, for eksempel ledere i frivilligheten. Ressursen kan også brukes av spesialister i klinisk sorgbehandling. Ressursen vil også være relevant i møte med barn som er pårørende til forelder eller annen nærstående som har forsøkt å ta sitt eget liv. Dette er en svært stor gruppe barn, anslagsvis behandler norsk helsevesen 4000 – 6000 selvmordsforsøk i året. Prosjektet vil evalueres i en referansegruppe, bestående av mennesker med egenerfaring og utvalgte brukere fra bl.a. skolehelsetjenesten. Under betatesting vil det åpnes for brukerinnspill fra en større gruppe.

Antall deltakere

40

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Barn som er pårørende til selvmord har selv større sjanse for å begå selvmord senere i livet, og dette er et tiltak for å forhindre dette. Prosjektet er sentralt i Rådets selvmordsforebyggende arbeid. Ressursen vil gi voksne verktøy som gjør dem tryggere i møte med barn i sorg. At barnet møtes av voksne som er trygge i situasjonen, gjør at barnet selv blir tryggere i sin egen reaksjon. Ressursen vil ha nytteverdi for ulike grupper voksenpersoner, fra ledere i frivilligheten, som for eksempel en fotballtrener, til mennesker som i kraft av sitt yrke møter barn i sorg, for eksempel en helsesykepleier. Ved å se de to informasjonsvideoene skal den enkelte ha tilstrekkelig verktøy til å møte barnet på en trygg måte i en mer «overflatisk» sammenheng, mens kortfilmen er lagd for mer ressurskrevende samhandling mellom barn og voksen, og er mest relevant for profesjonelle eller barnets nære voksenrelasjoner. Kortfilmen blir fortalt fra barnets perspektiv og i et språk barnet kjenner igjen, og vil gi mulighet for barnet til å identifisere seg med hovedpersonen. Å vite at andre opplever samme type reaksjoner som en selv, er verdifullt i prosessen med å bearbeide sorg. Til tross for at folkehelse og livsmestring er et sentralt tverrfaglig tema i de nye læreplanene (2020), er det mangel på relevante ressurser og læremidler, særlig innen psykisk helse og livsmestring. Det er uttrykt behov fra lærere for nettopp denne type læremidler, og gjennom en egen veiledning for lærere vil ressursen også kunne brukes i skolen. Ressursen skal på overordnet plan bidra til å bryte ned tabuer rundt psykisk helse generelt, og selvmord spesielt.

Plan for gjennomføring

Til tross for det lave budsjettet, er vi trygge på at prosjektet er gjennomførbart, og vil gi uttak av høy kvalitet. Vi har tidligere produsert mange lignende prosjekter, og er vant til å «rigge» produksjonene slik at filmene får høy faglig, pedagogisk og produksjonsmessig verdi innenfor stramme rammer. De to informasjonsvideoene vil rent produksjonsmessig være mindre kostnadskrevende enn fiksjonsfilmen. Selvmordsforebygging er et viktig satsningsområdet for RPH, som har en egen gruppe («På vakt») som arbeider med dette, og denne vil involveres tett i utviklingen og gjennomføringen av prosjektet. Under utprøving av prosjektet vil referansegruppen utvides med deltakere fra frivillighet og pårørende som kommer med innspill før lansering. Faggruppen vil være rådgivende organ under hele prosjektet, og sørge for kvalitetssikring både av faglig innhold og gjennomføring av prosjektet (etiske hensyn, intervjuer osv.). Prosjektplan: 1. Research, manus, casting, forarbeid: Jan 2023. Ansvarlig: Bjerke / Rivedal. Faggruppe og referansegruppe involvert gjennom innspill. 2. Opptak: Feb 2023. Ansvarlige: Bjerke/Rivedal/Høines. 3. Redigering og utvikling av annet innhold til nettressursen: Mars-mai 2023. Ansvarlige: Bjerke / Aspelin. Faggruppe og referansegruppe involvert gjennom innspill. 4. Betatesting med utvidet referansegruppe: Mai- juni 2023. Ansvarlig: Bjerke. 5. Lansering: Aug-sept. 2023. Ressursen vil gjøres tilgjengelig ved skolestart og lanseres under Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. sept. 2023. Ansvarlig: Bjerke/RPH/LEVE. 6. Evaluering / rapportering Dam: Jan-mars 2024

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Over 600 mennesker tar sitt eget liv i Norge hvert år. De etterlater mellom 5000 og 6000 pårørende og nærstående. Hver av disse går gjennom en sorgreaksjon som kan være svært vanskelig å håndtere. Tabuene rundt selvmord, som dessverre fortsatt eksisterer, kan gjøre situasjonen ytterligere tung og vanskelig. Den aller mest sårbare gruppa av pårørende er barn som har mistet en forelder eller en annen nærstående. Denne gruppa har ekstra stort behov for hjelp og veiledning til å håndtere sin sorg og mestre livet videre. Gjennom en samling av intervjuer med en fagperson og to pårørende får vi kunnskap om både rent faglige aspekter ved å møte barn som er pårørende, gode tips og verktøy spesielt til skole og lærere, og et innblikk i den emosjonelle og mentale prosessen et barn er i – fra barnets egen synsvinkel. I tillegg ber kortfilmen «Mamma er bare billebæsj» en del av modulen og er en fin inngang til å snakke med små barn om denne vanskelige tematikken.

Gjennomføring

Gjennomføringen gikk i all hovedsak som planlagt, med unntak av lansering, der vi ser at vi må samkjøre med annet innhold i portalen dette skal lanseres i, og dermed må vente med hovedlanseringen. Det var enkelte endringer i prosjektgruppa i det ett av de opprinnelige medlemmene i prosjektgruppa måtte trekke seg av uforutsette hensyn. Vedkommende ble erstattet av en annen fagperson med tilsvarende (om enn noe kortere) kliniske erfaring. Som planlagt ble nesten 3/4 av alt arbeidet med selve produksjonen av innhold utført av Tor Arne Bjerke. Bjerke brukte tre månedsverk på prosjektet. Samarbeidet med søkerorganisasjonen var fruktbasrt og verdifult i hele prosjektperioden. Søkerorganisasjonen hadde verdifulle innspill både i utviklingsperioden og under redigering og utarbeidelse av skolemateriell. I tillegg til søkerorganisasjonen hadde vi utstrakt samarbeid med LEVE, som blant annet bidro i rekruttering av deltakere til intervjuer, innspill til manus og innspill under redigering. Prosjektet ble presentert under LEVE sitt landsmøte i juni 2023.

Resultater og virkninger

Modulen har blitt svært godt mottatt der den er presentert, men vi har bestemt oss for å vente med lansering til det er mer innhold under portalen «Mestre livet». Vi jobber nå med to nye moduler til portalen – én om spiseforstyrrelser og én om sorg, begge med støtte fra Stiftelsen Dam. Når disse er ferdige i løpet av 2024, vil vi lansere portalen også mot skolene. Til tross for at det ikke er iverksatt lanseringstiltak, har nettsiden for prosjektet r god trafikk allerede, og kortfilmen «Mamma er bare billebæsj» har deltatt på ulike festivaler og vunnet to priser (på Heart International Italian Film Festival og Best Shorts Competition, California).