Forsker på immunmodulerende behandling for de eldste MS-pasientene
Kan ha mindre effekt, og flere komplikasjoner.
I samarbeid med
Navn: Gorm Pihl-Jensen
Stilling: Postdok., lege i spesialisering
Arbeidssted: Nevrologisk avdeling, Akershus universitetssykehus HF
Bakgrunn: Cand.med. 2013. Ph.d. Københavns Universitet, levert desember 2019, forsvaret 2020. Lege i spesialisering ved Akershus universitetssykehus siden 2020
– En stor og økende andel av personer med multippel sklerose (MS) er over 55 år. Effekten av immunmodulerende behandling er ikke undersøkt i denne aldersgruppen. Studier av undergrupper i registreringsstudiene og sykdommens naturlige forløp tilsier at effekten av behandlingen avtar med alderen, mens risikoen for komplikasjoner som infeksjoner og muligens også kreft øker.
– I denne studien vil vi bruke data fra Norsk pasientregister (NPR), Legemiddelregisteret (tidligere reseptregisteret), databasen for kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR), Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Norsk MS-register til å undersøke aldersspesifikk risiko for infeksjoner og kreft hos personer som behandles med ulike grupper av MS-medikamenter. Vi vil dessuten gjennomføre spørreskjemaundersøkelse for å undersøke oppfattelse av behov, risici, nytte ved MS-relatert behandling i forskjellige aldersgrupper.
– Prosjektet tilsikter å gi pasienter og leger bedre beslutningsgrunnlag for behandlingsvalg, og å bidra til at eldre personer med MS får bedre kontroll over sin MS-sykdom og færre komplikasjoner av behandlingen.
Hvorfor er dette viktig?
– MS er en livslang sykdom. Selv om MS oftest debuterer i tidlig voksen alder, er forekomsten størst i aldersgruppen 55-65 år og antallet av eldre med MS vil i fremtiden sannsynligvis øke betydelig.
– Samtidig med dette ses det at kliniske studier av MS-medikamenter svært sjelden inkluderer pasienter over 50-55 år. Effekt og risiko ved immunmodulerende behandling er derfor ikke systematisk undersøkt i denne aldersgruppen, men noe tyder på at effekten av behandlingen på gruppenivå avtar med alderen og risikoen for bivirkninger øker. Dette gjelder ikke minst immundempende medisiner som rituksimab, som er blant de mest brukte bremsemedisiner ved MS i Norge.
– For å kunne fatte informerte beslutninger trenger pasienter og leger kunnskap om risiko og nytte ved behandling hvilket altså ikke synes å være undersøkt tilstrekkelig i ulike aldersgrupper.
Forskningsspørsmål
1) om sykdomsmodulerende behandling av MS er forbundet med hyppigere forekomst av infeksjoner eller kreft i ulike aldersgrupper.
2) forekomst av attakker og klinisk forverring hos MS-pasienter som behandles med rituksimab i ulike aldersgrupper og i ulike doseringer.
3) oppfattelse av behov, risici og nytte ved MS-relatert behandling i forskjellige aldersgrupper.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Forskningsspørsmål en og to vil bli undersøkt i et befolkningsbasert observasjonsstudie hvor vi vil sammenkople opplysninger fra helseregistre (Norsk pasientregister, Dødsårsaksregisteret, Kreftregisteret, Legemiddelregisteret, Statistisk sentralbyrå, Norsk MS-register, Databasen for kontroll og utbetaling gav helserefusjoner) og ved hjelp av matchede kontroll-personer, gjennomføre case-kontroll-studie.
– Forskningsspørsmål tre ønskes undersøkt ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse.
– Prosjektet planlegges gjennomført fra 01.09.2023 til 31.08.2027.
Hva er deres hypotese?
– Hypotesen i dette prosjektet er at helsetjenesten ikke er tilstrekkelig opptatt av behandlingsrelatert nytte, risici og behov hos eldre pasienter med MS.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Professor, overlege Trygve Holmøy, Akershus universitetssykehus og Universitetet i Oslo, har tatt initiativ til prosjektet. Prosjektet vil bli gjennomført som postdok.-prosjekt ved meg. Ytterligere samarbeidspartnere ved Ahus, Haukeland Universitetssykehus og MS-forbundet i Norge.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– MS-forbundet i Norge har utpekt styremedlem Helene Wangberg samt generalsekretær Magne Wang Fredriksen som brukerrepresentanter. Disse har bidratt til å identifisere problemstillinger som er relevante for personer med MS, og vil gi innspill til å kommunisere studiens resultater til personer md MS og andre interesserte utenfor fagmiljøet.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Selv om MS ofte debuterer før 40 år, er sykdommen hyppigst i aldersgruppen 60-64 år, og forekomsten av MS øker raskest blant eldre. MS behandles i dag med kraftige immundempende medikamenter. Medikamentene er kun testet ut hos personer som er yngre enn 55 år. Effekt og risiko er derfor ikke kartlagt hos personer over 55 år, som utgjør mer enn halvparten av pasientene. Subgruppeanalyser tyder på at effekten på gruppenivå avtar betydelig allerede ved fylte 40 år. Dette er forventet , ettersom medikamentene hovedsaklig virker ved å forebygge episoder med betennelse i hjernen. Slike episoder blir sjeldnere med alderen, og opphører ofte helt etter fylte 60 år. Infeksjoner og kreft er fryktede bivirkninger av MS-behandling. Eldre er generelt mest utsatt for infeksjoner og kreft . Vi frykter at dagens MS-behandling gir liten nytte men stor risko for eldre MS-pasienter. Vi vet ikke hvordan eldre personer med MS vurderer dette, eller hvilke faktorer som påvirker deres ønske for å kontinuere eller avslutte behandlingen. Det mest brukte MS-medikamentet i Norge er rituksimab, Rituksimab gir betydelig immunsuppresjon, og brukes i ulik dosering. Vi vet ikke om doseringen påvirker effekt eller forekomst av bivirkninger i ulike aldersgrupper. Det overordnede målet med dette prosjektet er å undersøke om dagens MS-behandling er tilpasset eldre pasienter. Spesifikke mål er: 1) Kartlegge infeksjons- og kreftrisiko blant MS-pasienter som bruker ulike MS-medikamenter i ulike aldersgrupper 2) Kartlegge sykdomskontroll og forekomst av alvorlige bivirkninger blant MS-pasienter som behandles med rituksimab i ulik dosering i ulik alder. 3) Kartlegge MS-pasienters oppfatning av behandlingsrelatert nytte og risiko i ulike aldersgrupper, og hvilke faktorer som påvirker ønske å fortsette eller avslutte behandlingen. For delmål 1 vil vi koble administrative helseregistere, som Norsk pasientregister, Legemiddelregisteret, KUHR-databasen og Dødsårsaksregisteret. Vi vil derved få innsyn i alle pasienter som behandles for MS i Norge, hvilken medisin de har fått og i hvilke doser, om de har blitt behandlet i eller utenfor sykehus for infeksjon, om de har brukt antibiotika eller virusmedisin, om de har fått kreft, og om de har omkommet. For delmål 2 vil vi hente informasjon om doseringsintervall og sykdomsaktivitet (attakker, nye MR-lesjoner og invaliditetsutvikling) hos alle pasietner som behnadles med rituksiamb fra Norsk MS-register og Norsk pasentregister, og om infeksjoner og antibiotikabruk fra Norsk pasientregister, Legemiddelregisteret og KUHR-databasen. For delmål 3 vil vi distribuere et nettbasert spørreskjema til gjennom MS-registeret og Norsk pasientregister. Skjemaet utvikles i samråd med pasienter og klinikere. Prosjektet vil gi behandlere og pasienter et bedre beslutningsgrunnlag ved behandlingsvalg, øke pasietners medbestemmelse, og gi nødvendig informasjon for en prospektiv studie av behandling av MS hos eldre.
