Hvor ble jeg av

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Psykiske lidelser har blitt knyttet til fare og uberegnelighet. Dagspressen har hatt flere saker om psykoser knyttet til vold og drap. Av drap i Norge hvert år begås derimot kun 6 prosent av disse av psykotiske personer. Det er behov for å ufarliggjøre psykosen og redusere frykt. Det hefter fortsatt skam og tabu ved psykosen (jfr Rådet for psykisk helse), og manglende kunnskap kan bidra til økt stigmatisering. Det kan oppleves som et større problem enn symptomer i seg selv, og derfor bidra til selvstigma. Musikkteaterforestillingen kan gi større innsikt og bidra til større åpenhet.

Målsetting for prosjektet

1: Endre holdninger og stigma. 2: Redusere følelsen av skam, styrke selvbilde og inkludering i samfunnet. 3: Styrke formidlingen av psykoseerfaringer via kunsten. 4: Bidra til mer samarbeid mellom kultur og helse.

Målgruppe

Psykoseerfarere, pårørende, venner, kolleger, kulturarbeidere, scenekunstnere, helsearbeidere, videregående skoler, folkehøgskoler, studenter ved universiteter

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

1000

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Musikkteaterforestillingen “Hvor ble jeg av”, om psykoseopplevelsen, produseres i løpet av høsten -22 og jan -23, med premiere i uke 3 -23. Medvirkende er profesjonelle sangere, skuespillere, musikere, dansere, regissør, koreograf, komponist og kunstnerisk ansvarlig/produsent. Ideen er skapt av prosjektleder i samarbeid med Merete Nesset og medarbeidere ved KBT (kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling). I tråd med Rådet for psykisk helses strategi ønsker vi å sette psykisk helse på dagsorden i samfunnsdebatten og bidra til økt åpenhet, kunnskap og oppmerksomhet om psykisk helse. Sceniske ideer ble utprøvd (workshop) i des 21, som resulterte i 20 min visning for et invitert publikum. Denne søknaden gjelder hovedprosjektet, som bygger på workshopens erfaringer. Det kunstneriske målet er å skape en forestilling av høy kunstnerisk kvalitet, som berører og åpner for ny forståelse om hvordan forstå og møte en psykoseerfarer. Etter hver forestilling er det en diskusjon med publikum. Referansegruppa inviteres til å se en av forestillingene og delta i diskusjonene etterpå. Det foreligger intensjonsavtaler med Kimen Kulturhus og Orkland kulturscene om forestillinger der. Vi er i dialog med Trøndelag Teater om gjestespill.

Fremdriftsplan for prosjektet

Fra 15.06: Skrive kontrakter. Sende ut manus. PR, materiale til teatre/scener, nettsider. 15.08-okt: Manusjobbing. Innstudere roller, dans og sang. Komponere musikk, lydskisser, utarbeide scene/kostymeeffekter. Uke 46 -47/22: Produksjonsperiode. PR/presse. Uke2/23:Tekniske prøver/generalprøve. Uke 3/23: Ferdigstille kostymer, scenografi, lyd og lysdesign. Premiere og forestillinger på tre scener. Våren -23: Evaluering, rapportskriving.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Psykoser er fortsatt tabubelagt, og psykoseopplevelsen kan være skremmende. Det er viktig at fagfolk er trygge og tør å gå den andre i møte. Teater har evne til å formidle vanskelige tema som informasjon og annen formidling ikke kan. De sceniske virkemidlene når inn til folks følelser, og en kan få en ny forståelse. Målgruppen var de som hadde interesse for psykiske lidelser og spesielt psykoser. Det kan være “vanlige folk”, studenter som av personlige eller faglige grunner har interesse, folk som har opplevd psykose, pårørende, venner, kolleger, naboer, kulturarbeidere, helsearbeidere, studenter ved høgskoler el universiteter. Målet med prosjektet (resultatmål) var å lage en musikkteaterforestilling. Øvrige mål (formål/effektmål) var å bidra til å endre holdninger og minske stigma. En ønsket å berøre og gi ny kunnskap. Det hadde også et folkehelseformål, dvs fremme helse, redusere følelsen av skam og styrke selvbildet.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Effektmålene ble i stor grad nådd. Noen umiddelbare reaksjoner og kommentarer fra publikum var at forestillingen ga et inntrykk av hvor hvor smertefull, forvirrende og skremmende en psykose kan oppleves, og hvor viktig det kan være å møte dette med åpenhet og undring. Flere av publikum formidlet at de ble berørte, og at det var sterkt å ta inn inntrykk gjennom flere sanser. Noen visste ingen ting om psykoser, og ga uttrykk for at forestillingen ga en forståelse for hvordan det kan oppleves å ha en psykose. De mente dette var av betydning for det stigma som en del mennesker opplever, knyttet til å ha psykotiske plager. Det ble gitt uttrykk for at forestillingen ga stort rom for ettertanke. Noen mente at en slik forestilling kan bidra til økt åpenhet og toleranse blant folk. Noen kommenterte at de kjente seg igjen, og at det var sterkt. Nesset var selv til stede på premieren. Hun var veldig stolt over at hennes erfaringer ble til et kunstnerisk uttrykk.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

300

Prosjektgjennomføring/Metode

Prosjektet dreide seg om forberedelse til og gjennomføring av musikkteaterforestillingen “Hvor ble jeg av”, om Merete Nessets psykoseopplevelser og hennes erfaringer i møte med helsevesenet. Forestillingen ble laget av et tverrkunstnerisk ensemble. En regissør bearbeidet Nessets materiale fra film og tekster, og i samarbeid med koreograf, skuespiller, danser, sangere og musikere ble det skapt en forestilling. Bass/barytonsangeren var den gode terapeuten, og kom den psykoseerfarne i møte både med dialog og vakker sang. En scenograf sørget for enkle men sterke og symbolske virkemidler. Produksjonsteamet jobbet med manus, musikk og koreografi høsten 22. Produksjon og øvingstid 09.01 til 24.01, premiere 25.01, ny forestilling 26.01. Det ble gjort filmopptak av premieren. Tiden etter 26.01 og fram til prosjektslutt har gått med til evaluering, intervju og behandling av data fra intervjuene. Det ble gjort flere intervju i etterkant av forestillingene (individuelle og fokusgruppeintervju), av både produksjonsteam og de kunstneriske utøverne, samt et utvalg fra publikum. Prosjektleder bidro med hjelp til å finne informanter, og en medarbeider ved Nord Universitet utførte intervjuene.

Resultater og resultatvurdering

Målet med prosjektet var å lage en musikkteaterforestilling, og det ble gjort (resultatmål). Den opprinnelige planen var å vise forestillingen på tre scener i Trøndelag fylke. Selv om det ble gjennomført forestillinger på èn scene i stedet for tre (pga økonomiske ressurser/negativt svar på omsøkte midler), mener vi at målet er oppnådd ved at vi nådde et bredt publikum. Følgende spørsmål ble stilt innledningsvis i prosjektbeskrivelsen: “Kan en teaterforestilling om psykoseopplevelsen gi innsikt og kunnskap og bidra til en større åpenhet og undring for det vi kaller virkeligheten og kanskje hindre at en psykose-erfarer blir stigmatisert?” Det er nærliggende å svare ja på dette. Men kanskje må det få litt tid. Formålet med forestillingen var å berøre og gi ny kunnskap, og synliggjøre teaterscenens betydning for nettopp dette. Å endre holdninger er en lengre prosess, men kommentarer fra publikum kan tyde på at forestillingen kunne bidra til dette.

Oppsummering og videre planer

Prosjektet var forankret i NTNU. Det er i seg selv opphørt, men resultatene vil videreformidles til studenter både ved NTNU og andre steder (universitet, høgskoler) og ved aktuelle konferanser der filmen (evt utdrag fra den) vil bli anvendt. Resultat fra intervjuene er planlagt publisert i en vitenskapelig artikkel i tidsskriftet “Nordic Journal of Arts, Culture and Health”.