Selvhjelp og egenkraftmobilisering

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

LINK Oslo har gjort noen erfaringer fra selvhjelpsgrupper med deltakere som ikke behersker norsk. Å snakke om egne vanskeligheter på et annet språk enn morsmålet er en stor utfordring i en allerede vanskelig periode. To temamøter om selvhjelp hos Helseforum for kvinner viser at temaet selvhjelp og egenkraftmobilisering har verdi for innvandrerkvinner. Kvinnene som bruker senteret kommer i stor grad fra minoritetsmiljøer, og temamøtet samlet kvinner fra sju forskjellige land. Temaet var nytt, interessant og viktig for kvinnene, men oversettelse var nødvendig å forstå innholdet.

Målsetting for prosjektet

Målsettingen er at 32 kvinner med innvandrerbakgrunn som har bodd lenge i Norge og er trygge i sine roller, skal sette seg i stand til å formidle kunnskap om selvhjelp til andre kvinner med samme morsmål som dem selv. De kalles derfor selvhjelpsformidlere i dette pilotprosjektet.

Målgruppe

Flerspråklige kvinner med lang fartstid i Norge og nødvendig kulturkunnskap om Norge og hjemlandet. Kvinnene bør ha et nettverk i egne etniske miljøer

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

30

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

Undervisningen om selvhjelpsforståelse, endringsarbeid og selvhjelpsgrupper skal utarbeides med basis i Høyskoleundervisningen utviklet i Kompetansesenteret Selvhjelp Norge (en del av NSF), og i tett samarbeid mellom Ressursgruppa og selvhjelpsformidlerne ut fra erfaringene som gjøres underveis. Ressursgruppa utvikler et første utkast som testes ut av første og annet kull, hvert på 8 flerspråklige kvinner som følger undervisningen og evaluerer ut fra kulturtilhørighet og språk. Det kjøres to kull fordi bakgrunnen til kvinnene er så forskjellig, og vi behøver bredde for å evaluere innholdet. Deretter revideres undervisningsopplegget av Ressursgruppa før det testes ut på to nye kull. Kvinnene som gjennomfører kurset blir selvhjelpsformidlere. En viktig del av pilotprosjektet blir å skape en modell for videreformidling som kan brukes inn mot selvhjelpsformidlernes egne etniske miljøer på morsmålet. Modellen for videreformidling må være enkel og fleksibel i forhold til kultur og språk. Muntlig formidlingstradisjon er vanlig i mange miljøer, og vi trenger derfor mer i verktøykassen enn digitale powerpointer og elektroniske dokumenter, selv om de siste også blir viktige elementer.

Fremdriftsplan for prosjektet

Oppstart er planlagt januar 2018. Da starter Ressursgruppa arbeidet med første versjon av undervisningsopplegget. Samtidig pågår rekruttering av kvinne på temamøter med mer. Undervisning gjennomføres for to kull det første året. Etter avsluttet undervisning foretas en felles revisjon og justering, som deretter testes ut på to kull høst 2019 og vår 2020. Det opprettes nettverk når kullene er ferdige, og holdes en felles erfaringssamling til slutt

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Målsettingen med prosjektet var at 32 kvinner med innvandrerbakgrunn som har bodd lenge i Norge og er trygge i sine roller, skulle sette seg i stand til å formidle kunnskap om selvhjelp til andre kvinner med samme morsmål som dem selv. Målgruppen ble dermed flerspråklige kvinner med migrasjonserfaring og lang fartstid i Norge. De måtte også ha god kunnskap om Norge og hjemlandet. Bakgrunn. LINK Oslos erfaringer fra selvhjelpsgrupper viste at deltakere som ikke behersket norsk strevde med å delta i samtalegruppene på LINK Oslo. Å finne riktige ord og bilder når man har en annen språk- og kulturbakgrunn er vanskelig. Samtidig kom mange fra kollektive kulturer, hvor det å snakke om seg selv og sine egne problemer med andre ikke har vært vanlig. For mange var ordet selvhjelp dessuten forbundet med å lære nye «ytre» ferdigheter. Denne formen for selvhjelp er viktig. Men dette prosjektet handler om å mestre en krevende hverdag gjennom å hente fram sin egen indre kraft.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Prosjektet var et pilotprosjekt og et læringsprosjekt. Felles før oppstart var en gjennomgått temadag om Identitet, egenkraft og selvhjelp. Hensikten med temadagen var å gi alle deltakerne et felles utgangspunkt, og også gi grunnlag for rekruttering. Det ble gjennomført åtte temadager i prosjektperioden, og presentasjonen ble løpende justert ut fra deltakernes respons på bildene. Tilbakemeldingene fra deltakere på temadagene var at de begynte å forstå at de hadde ressurser de kunne ta i bruk. På grunn av lengre sykemeldingsperioder og pandemien, ble prosjektet strukket over tre og et halvt år i stedet for to år. Rekruttering måtte re-startes flere ganger. Fem grupper gjennomførte alle modulene. Av de 34 kvinnene som startet opp, gjennomførte 30 deltakere. Viktigst var at de alle ga uttrykk for at modulene hadde gitt dem et løft og en ny tro på egne muligheter. Men de var tydelige på at de måtte praktisere det de hadde lært i hverdagen før de så for seg å kunne formidle videre.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

30

Prosjektgjennomføring/Metode

Ca 170 har deltatt på Temadagen, fordelt på 8 forskjellige med varierende deltakerantall. 30 deltakere fullførte de fem modulene av de 34 påmeldte. Gjennomføringen av prosjektet ble komplisert av flere langvarige sykemeldinger, og pandemien på toppen av det igjen. Digital gjennomføring fungerte dårlig. Det var tekniske utfordringer hos deltakere med alt fra dårlig nett til manglende kamera og digitale ferdigheter. Mange hadde barn i samme rom. Leder i Bydelsmødre Bjerke og ansvarlig for Jobbsjansen Bjerke sørget for at deltakerne møtte når de skulle, så vi kom i mål. Kommunikasjon var en utfordring for prosjektleder som var vant til sms og eposter. For deltakerne var skriftlig norsk den største utfordringen, og det kom derfor få svar på henvendelsene. Etter hvert fikk vi på plass whatsapp-grupper, og fra da av fungerte det bedre. Avslutningsfesten for de to digitale gruppene i mai 2021 førte til viktig nettverksbygging, siden alle bodde i samme bydel. Alle deltakerne er nå slått sammen i en og samme Whatsapp-gruppe. Høsten 2021 startet vi med to fysiske grupper. Disse fungerte veldig bra. Felles avslutning for alle i mai.

Resultater og resultatvurdering

Vi gjennomførte det vi skulle i henhold til søknaden. Vi testet digitale og fysiske møter. Pandemien viste at mye kan gjøres digitalt. Innholdet i dette prosjektet er ikke egnet til digital formidling. Med fysisk tilstedeværelse kan man ta tak i en situasjon når den oppstår, og reaksjoner vurderes fortløpende. Å bygge tillit til prosjektleder og de andre i gruppa er en forutsetning. Undervisningsopplegget er testet og utviklet over lengre tid og i flere sammenhenger. Deltakerne var svært fornøyde med innholdet. Noen sa at dette hadde endret hvordan de så på selv og sine muligheter. En begynte å ta førerkort for buss. Flere fikk økt selvtillit. Og noen lærte å sette grenser og si nei. Pilotprosjektet viste betydningen av å mobilisere sin indre kraft, og bli kjent med sin egen identitet og hva som har formet den. Med dette på plass, blir det lettere å gripe mulighetene et liv i Norge gir og ta i bruk ressursene den enkelte faktisk har med seg til Norge.

Oppsummering og videre planer

Indre arbeid tar tid, og deltakerne hadde mye å fordøye. De har fått et nytt fundament for å snakke sammen. Samarbeidsmuligheter diskuteres på tvers av organisasjonstilhørighet. Interkulturell Kvinnegruppe planlegger selvhjelpsgrupper på morsmålet framover. Prosjektleder går av med pensjon i disse dager, og kan ikke fortsette arbeidet. Lederne for gruppene får tilsendt en minnepinne med powerpointene som ble utviklet. De vil også være tilgjengelige via Sharepoint på forespørsel til LINK Oslo. Filene er vedlagt rapporten som pdf filer.