Årsmeldingen er delt inn i en rekke ulike kapitler. Under finner du en innholdsfortegnelse der du kan hoppe rett til det kapitellet du er interessert i. Dersom du vil gå rett til selve årsmeldingen kan du hoppe over innholdsfortegnelser her.

Vil du heller lese årsmeldingen som pdf? Da kan du laste den ned her.

Hva går midlene til?

I 2021 fordelte Stiftelsen Dam totalt 275 millioner gjennom tre ordinære programmer og et pilotprogram. Administrasjonstillegget til søkerorganisasjonene kom i tillegg med totalt 35 millioner kroner. Stiftelsen Dam driftet for andre år på rad også to koronarelaterte programmer og fordelte gjennom dem totalt 145 millioner på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet (82 millioner) og Helsedirektoratet (63 millioner).

PROGRAMMENE

Ordinære programmer

Helse
Helseprosjekter og -tiltak med varighet på inntil tre år, rettet mot målgrupper i Norge som fremmer levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

• Åpning: 2. januar og 2. juni
• Søknadsfrister: 15. mars og 15. september
• Tildelinger: 15. juni og 15. desember

Forskning
Helseforskning rettet mot målgrupper i Norge som bidrar til å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet og sosial deltakelse.

• Åpning: 2. januar
• Søknadsfrist: 17. februar for skissesøknad, 10. juni for utvidet søknad
• Tildeling: 15. oktober

Ekspress
Små, enkeltstående prosjekter og tiltak med fokus på lokal aktivitet og frivillighet, i et program med enkelt søknadsskjema og rask saksbehandling, slik at det skal gå kort tid fra idé til gjennomføring.

• Åpning: 2. januar og 2. juni
• Søknadsfrister: 15. mars og 15. september
• Tildelinger: 15. mai og 15. november

Pilotprogrammet Utvikling

Pilotprogram som rettet seg mot forsknings- og utviklingsprosjekter og som skulle prøves ut i perioden 2019-2021 med tildelinger i februar 2020 og 2021. Formålet med programmet var støtte til tidsavgrensede forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU-prosjekter).

• Åpning: 2. juni 2020
• Søknadsfrist: 15. september 2020
• Tildeling: 15. februar 2021

Eksternt finansierte programmer

Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten (Stimuleringsprogrammet)

Koronarelaterte tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse. Det skal prioriteres å gi støtte til blant annet tiltak som tilbyr praktiske tjenester, møteplasser og aktiviteter for mennesker som er sosialt isolert som følge av smitteverntiltakene, samt digitalisering av likepersonsarbeid.

Programmet åpnet 25. juni 2020 og har siden da i hovedsak hatt løpende søknadsbehandling. De siste søknadene ble tatt imot 15. oktober 2021. Programmet ble avsluttet i november 2021, men regjeringen foreslo en tilleggsbevilgning på 50 millioner kroner til utdeling i 2022. Dette ble senere vedtatt av Stortinget.

Frivillighetens program for besøk og aktivitet for sårbare eldre (Aktivitetsprogrammet)

Tiltak med mål om å fremme levekår, fysisk og psykisk helse, mestring, livskvalitet eller sosial deltakelse hos sårbare eldre og eldre som har fått redusert sine tjenester grunnet smittevernhensyn forbundet med koronapandemien.

Programmet åpnet 31. august 2020 og har siden da i hovedsak hatt løpende søknadsbehandling. De siste søknadene ble tatt imot 15. oktober 2021. Programmet ble avsluttet i november 2021, og fikk en tilleggsbevilgning på 20 millioner kroner til utdeling i 2022.

Fordeling av midlene i 2021

Styret vedtar rammer for tildelingen av midler innenfor de ulike programmene i forbindelse med budsjettbehandlingen. For tildelingene på våren tar man utgangspunkt i føringene fra statsbudsjettet, og i revidert budsjett vedtas endelige rammer for høsttildelingene.

Til alle prosjekter, utenom Ekspress, følger det med et eget administrasjonstillegg til organisasjonen som har søkt om prosjektet. Se eget punkt for mer informasjon om dette. Videre i årsmeldingen er alle tall uten administrasjonstillegg dersom ikke annet er påpekt.

Flere har interesse av detaljert informasjon om Stiftelsen Dams tildelinger. Stiftelsen ønsker å være så transparent som mulig for å sikre innsyn i programmene. Styret, kontrollutvalget og søkerorganisasjonene har spesiell interesse av å vite i hvilken grad tildelingene skjer i henhold til vedtatte utlysninger. Sekretariatet trenger mye informasjon til intern kvalitetskontroll. Fagutvalgsmedlemmene ønsker informasjon om egne vurderinger. Statlige organer (som HelseOmsorg21-monitor) ønsker informasjon om hvilken type forskning det deles ut penger til.

I forbindelse med alle tildelinger gjøres det derfor en betydelig mengde analyser. I denne årsmeldingen deles de mest grunnleggende oversiktene, mens utfyllende informasjon er samlet på dam.no/statistikk.

Fordeling per program

I de fire programmene (Helse, Forskning, Ekspress og Utvikling) som delte ut stiftelsens egne midler ble det fremmet totalt 2.234 søknader i 2021. Total 742 av dem ble innvilget. Det gir en total tildelingsprosent på 33.

I vedleggene finnes komplette lister over alle organisasjonene som fikk innvilget midler og hvor mye de fikk innvilget, for hvert av de fem programmene.

Tabell 1: Antall nye søknader, antall innvilgelser og andel innvilgelse av søknadsantall i 2021

PROGRAM	SØKNADER	INNVILGELSER	ANDEL
Helse	795	191	24 %
Forskning	303	37	12 %
Ekspress	1 039	504	49 %
Utvikling	97	10	10 %
Totalt	2 234	742	33 %
Stimuleringsprogrammet*	396	191	48 %
Aktviitetsprogrammet**	381	241	63 %

I programmene som formidlet stiftelsens egne midler ble det søkt om totalt 1,5 milliarder kroner, og tildelt 275 millioner.

Tabell 2: Totalt søknads- og innvilgelsesbeløp (i millioner kroner) og andel innvilgelse av søknadssum i 2021

PROGRAM	SØKNADER	INNVILGELSER	ANDEL
Helse	606,9	154,5	25 %
Forskning	715,8	89,2	12 %
Ekspress	27,6	13,1	47 %
Utvikling	159,1	18,6	12 %
Totalt	1 509,4	275,3	18 %
Stimuleringsprogrammet*	153,8	91,1	53 %
Aktivitetsprogrammet**	97,7	69,1	64 %

Administrasjonstillegg

Med innvilgelsene i Helse og Forskning følger det med et eget administrasjonstillegg til organisasjonen som har søkt om prosjektet. Medlemsorganisasjonene får 20 prosent administrasjonstillegg av bevilgningene opp til fem millioner kroner, deretter ti prosent av det overskytende, og en øvre grense på totalt to millioner. De øvrige søkerorganisasjonene får ti prosent av hele bevilgningen. Selve utbetalingen av administrasjonstillegget foretas først i juni i det påfølgende året, når midlene fra Norsk Tipping mottas.

Tabell 3: Utbetalt administrasjonstillegg i millioner kroner

	2021	2020	2019	2018	2017
Sum i millioner kroner	34,8	31,8	32,9	30,9	23,3
Sum i millioner 2015-kroner	29,6	28,6	30,1	29,4	22,5

Utvikling over tid

Siden første utlysning i 1997 har Stiftelsen Dam mottatt over 40.000 søknader fra nesten 600 organisasjoner og innvilget over 13.000 prosjekter. Mot slutten av 2021 hadde stiftelsen rundt 1.200 pågående prosjekter. I grafene under presenteres noen av de viktigste utviklingstrendene. For detaljert oversikt se dam.no/statistikk.

Figur 1: Antall søknader per program og totalt, 2014-2021

Figur 2: Antall innvilgelser per program og totalt 2014-2021

Figru 3: Innvilget sum i millioner 2015-kroner, 2014-2021

Utlysninger

Hvert program har sine utlysninger (tidligere kalt «retningslinjer»). Utlysningene beskriver hva formålet med programmet er, hvem som kan søke og hva man kan søke om. I tillegg beskrives kort hvordan søknadene blir vurdert.

Alle vesentlige endringer i utlysningstekstene vedtas av styret og gjeldende utlysninger finnes til enhver tid på hvert enkelt program sin side på dam.no/programmer.

Slik behandles søknadene

Alle nye søknader behandles av ulike fagutvalg som vurderer søknadene etter fire vurderingskriterier og en karakterskala (1-7) som er felles for alle programmene.

Kriteriene er:

1. Soliditet: Kvaliteten på de foreslåtte aktivitetene og metodene. I hvilken grad det foreslåtte arbeidet er ambisiøst og nytenkende.
2. Virkning: Potensiell virkning og nytteverdi av det foreslåtte prosjektet. Formidling og deling av resultater og utnyttelsen av dem.
3. Gjennomføring: Kvaliteten på prosjektets organisering, styring og ressursbruk (inkludert kompetansen til prosjektleder og prosjektgruppe).
4. Stiftelsens prioriteringer: I hvilken grad prosjektet oppfyller de spesielle prioriteringene styret har nedfelt i utlysningen (som for eksempel frivillighet, bruker medvirkning og søkerorganisasjonens rolle i prosjektet).

Nøyaktig hvordan søknadsbehandlingen skal foregå beskrives i detalj i fagutvalgenes instrukser og rutinebeskrivelsene for søknadsvurdering. Både instruksene og rutinebeskrivelsene er publisert på stiftelsens nettsider. I programmene Forskning, Utvikling og Helse behandles framdriftsrapporter for å utløse midler til år to og år tre administrativt, med konsultasjon av fagutvalget ved behov. Ekspress-prosjekter er ettårige og har ikke framdriftsrapportering.

Styret vedtar endelig innstilling for alle tildelinger av nye prosjekter.

Fagutvalg Helse

Programmet Helse har to fagutvalg (vår og høst) som hvert består av 24 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). De består av en kombinasjon av nye og erfarne medlemmer, og representerer høy og variert fagkunnskap.

I søknadsvurderingen blir hver søknad innledningsvis vurdert av tre medlemmer, uavhengig av hverandre. Gjennomsnittskarakteren legger grunnlaget for om søknaden blir avslått, innvilget eller om den går videre til fornyet vurdering i runde to. Normalt skulle denne runden ha bestått av at alle fagutvalgsmedlemmene møttes for å diskutere søknadene i grupper og deretter i plenum. I 2021 ble disse møtene erstattet med digitale gruppemøter på grunn av smittevernhensyn.

Tabell 4: Nøkkelinformasjon for Helse vår og Helse høst 2021

	Helse vår 2021	Helse høst 2021
Gruppemøter	12. mai	9. november
Bevilget sum*	71,8 millioner kroner	82,7 millioner kroner
Søknader	426	369
Innvilgelser	85	106
Tildelingsprosent	20	29
Snittsum, innvilgede prosjekter	844.000 kroner	780.000 kroner

Fagutvalg og brukerutvalg Forskning

Fagutvalget for Forskning består av 30 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). Disse er delt i seks grupper á fem medlemmer. Søknadsbehandlingen skjer i to trinn. Først sender søker en forenklet skisse i en prekvalifiseringsrunde. Disse fordeles slik at fagutvalgsgruppene får omtrent like mange søknader. Basert på vurderingene til fagutvalget, inviteres rundt hundre søkere til å sende utvidede søknader i runde to. Disse søknadene vurderes av de samme gruppene som vurderte skissen, først individuelt og deretter diskuteres søknadene i gruppemøter. Normalt skulle disse gruppemøtene foregått fysisk, men på grunn av smittesituasjonen ble de gjennomført digitalt.

Basert på disse vurderingene sendes de høyest rangerte søknadene til et brukerutvalg (se vedlegg for liste over medlemmene) for en vurdering av kvaliteten på brukermedvirkningen i prosjektet.

Tabell 5: Nøkkelinformasjon for Forskning 2021

	Forskning 2021
Gruppemøter	6.-9. september
Brukermøter	21. september
Bevilget sum*	89,2 millioner kroner
Skissesøknader	302
Utvidede søknader	94
Innvilgelser	37
Prosent invitert til å sende utvidede søknader	32
Tildelingsprosent (basert på utvidede søknader)	39
Tildeldingsprosent (basert på skissesøknader)	12
Snittsum, innvilgede prosjekter	2.410.000 kroner

Fagutvalg Ekspress

Fagutvalget for Ekspress består nå av 16 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). De består av kandidater med litt annen bakgrunn enn de andre fagutvalgene, i og med at fokus her er på lokale aktiviteter og tiltak. I søknadsvurderingen blir alle søknadene vurdert av to utvalgsmedlemmer uavhengig av hverandre.

Gjennomsnittskarakteren avgjør om et prosjekt får midler eller ikke. I 2021 ble det gjennomført to søknadsrunder med en ramme på seks og syv millioner for henholdsvis vår og høst.

Tabell 6: Nøkkelinformasjon for Ekspress vår og Ekspress høst 2021

	Ekspress vår 2021	Ekspress høst 2021
Bevilget sum	6,0 millioner kroner	7,1 millioner kroner
Søknader	554	485
Innvilgelser	236	268
Tildelingsprosent	43	55
Snittsum, innvilgede prosjekter	25.314 kroner	26.451. kroner

Fagutvalg Stimuleringsprogrammet

Fagutvalget for Stimuleringsprogrammet bestod av 30 medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). Alle søknadene ble vurdert av tre utvalgsmedlemmer uavhengig av hverandre. Søknadsbehandlingen skjedde i sin helhet digitalt og uten møter mellom fagutvalgsmedlemmene. Gjennomsnittskarakteren avgjorde om et prosjekt fikk midler eller ikke.

Tabell 7: Nøkkelinformasjon for Stimuleringsprogrammet

	Stimuleringsprogrammet 2021
Bevilget sum*	91,1 millioner kroner
Søknader	396
Innvilgelser	191
Tildelingsprosent	48
Snittsum, innvilgede prosjekter	434.000 kroner

Fagutvalg Aktivitetsprogrammet

Fagutvalget for Aktivitetsprogrammet bestod av tolv medlemmer (se vedlegg for liste over medlemmene). Alle søknadene ble vurdert av tre utvalgsmedlemmer uavhengig av hverandre. Søknadsbehandlingen skjedde i sin helhet digitalt og uten møter mellom fagutvalgsmedlemmene. Gjennomsnittskarakteren avgjorde om et prosjekt fikk midler eller ikke.

Tabell 8: Nøkkelinformasjon for Aktivitetsprogrammet

	Aktivitetsprogrammet 2021
Bevilget sum*	69,1 millioner kroner
Søknader	381
Innvilgelser	241
Tildelingsprosent	63
Snittsum, innvilgede prosjekter	263.000

Kontrollutvalget

Når fagutvalgene har levert sin innstilling vurderer Stiftelsen Dams kontrollutvalg om søknadsbehandlingen og tildelingen har skjedd i henhold til Stiftelsen Dams vedtekter, utlysninger og instrukser. Kontrollutvalget avgir beretning til styret om hver enkelt tildeling og avgir også en samlet beretning for alle tildelinger innen et kalenderår, som følger saken om årsregnskapet.

Styrets behandling

Styret vedtar endelig innstilling fra fagutvalgene. Styret tar stilling til innstillingen som helhet og har ikke anledning til å gjøre endringer. Om innstillingen inneholder tildeling til organisasjoner som har representasjon i styret, så fratrer det respektive styremedlem i behandlingen av tildeling til egen organisasjon.

Aktivitetsprogrammet (oppdragsgiver Helsedirektoratet) og Stimuleringsprogrammet (oppdragsgiver Helse- og omsorgsdepartementet) er hjemlet i avtaler mellom oppdragsgiver og Stiftelsen Dam. Det ble oppnevnt styringsgrupper som hadde ansvar for nødvendige justeringer i programmenes utlysninger. Styret vedtok tildelingene etterskuddsvis, i tråd med innstillingene og de løpende vedtakene som ble gjort administrativt.

Elektronisk søknadssystem

Damnett er Stiftelsen Dams eget elektroniske søknads- og prosjekthåndteringssystem. Det ble påbegynt utviklet i 2013. Brukernes tilbakemeldinger og endringer i stiftelsens søknadsbehandling gjør at systemet er under kontinuerlig utvikling.

2021 inkluderte følgende ressurskrevende utviklingsprosjekter i Damnett:

• Ekspress 2022 med løpende søknadsfrist.
• Forbedringer i søkeres og organisasjoners brukeropplevelser.
• Integrering av programmene Utvikling og Ekstraprogrammet.
• Utvikling av nye datauttrekk (kalt «hovedark») – et for alle søknader og pågående prosjekter og et for pågående prosjekter i Forskning.

Både søkere, prosjektkoordinatorene og fagutvalgsmedlemmene er gjennomgående fornøyd med systemet. I 2021 svarte 76 prosent av søkerne i programmet Helse at de var fornøyde eller svært fornøyde med Damnett (n=603). Til sammenlikning svarte 79 prosent det samme i 2020 (n=735).

I pilotprogrammet Utvikling, Stimuleringsprogrammet og Aktivitetsprogrammet benyttes et annet søknadssystem. SurveyMonkey Apply er en løsning som leveres av verdens største tilbyder av nettbaserte spørreundersøkelser, canadiske SurveyMonkey. Løsningen ble valgt fordi den har de viktigste funksjonene, er svært brukervennlig, trygg og rimelig. Dessuten ville det tatt for lang tid å utvikle denne løsningen i Damnett. Søknadsskjemaene og søknadsflyten her er bygget av sekretariatet selv. I Stimuleringsprogrammet svarer 80 prosent at de er fornøyde eller svært fornøyde med søknadssystemet (n=294). I 2020 svarte 76 prosent det samme (n=264).

Fra avslagsbegrunnelser til innsyn i vurderingene

Siden 2016 er det gitt avslagsbegrunnelser i programmet Helse. Disse krevde en del manuelt arbeid og dermed mye ressurser. I løpet av 2019 ble det besluttet å legge om til mer innsyn i selve vurderingene, slik at utarbeidelse av denne type avslagsbegrunnelser ikke lenger er nødvendig. I 2021 har søker og organisasjonene fått innsyn i alle vurderingene, det vil si karaktersettingen på de fire kriteriene, gjennomsnittskarakteren og kommentarene om styrker og svakheter, som fagutvalgsmedlemmene legger inn.

Omleggingen har blitt tatt godt imot og det er nå også innført for Forskning. I programmene i SurveyMonkey Apply er det også praktisert fullt innsyn i vurderingene. I 2021 har det blitt gitt innsyn for alle programmene unntatt Ekspress. I dette lavterskelprogrammet vil det bli for kostbart å pålegge fagutvalgsmedlemmene å skrive vurderinger.

Kvalitetssikring og forskning

Stiftelsen Dam gjør regelmessige og systematiske vurderinger av søknadsbehandlingen. Grunnlaget for vurderingene inkluderer tilbakemeldinger fra organisasjonene, analyser av søknadsbehandlingen, gjennomgang av andres forskning og spørreundersøkelser rettet mot alle sentrale interessenter. Når viktige endringer gjøres tas det også sikte på å evaluere effekten av dem før de innføres. Endringene baseres på etablert kunnskap og dokumenterte erfaringer som andre finansiører i innland og utland allerede har gjort seg. I tillegg jobber sekretariatet med egen kunnskapsinnhenting fra eget og andres datagrunnlag.

Målsetningen er at disse vurderingene og analysene skal bidra til å gjøre programmene så treffsikre som mulig og at de skal være av en slik kvalitet at de også kan brukes i forskningsøyemed, slik at de kan danne grunnlag for vitenskapelige artikler. I tillegg er det en målsetning at dette arbeidet skal bidra til å løfte kvaliteten på søkerorganisasjonenes arbeid og at andre finansiører skal kunne bruke kunnskapen til å løfte kvaliteten på sine tildelingsprosesser.

Stiftelsen fikk i 2021 publisert sin første vitenskapelige artikkel. Den omhandlet en studie som så nærmere på om det å gi strukturerte tilbakemeldinger til fagutvalgsmedlemmene har en effekt på graden av enighet dem imellom. Les mer om studien på dam.no/feedback og om kvalitetssikringsarbeidet på dam.no/kvalitetssikring.

Analyser av søknadsvurderingen

Ved å sammenlikne søknadsbunken med de innvilgede prosjektene, kan man se om det er systematiske skjevheter i måten Stiftelsen Dam fordeler midlene på. Hvis det for eksempel avdekkes at noen aldersgrupper eller noen helseområder er overrepresentert (sammenlignet med hva det søkes om), er det grunn til å undersøke hva årsaken er.

Resultatet av noen av disse analysene kan ses på dam.no/statistikk, og de viser gjennomgående at det ikke er store skjevheter i tildelingene fra stiftelsen.

Det er for eksempel ingen sammenheng mellom …

• … hvor store organisasjonene er, og hvor høy innvilgelsesandel de har. Med andre ord, er det antallet sendte søknader som er avgjørende for hvor mange søknader man får innvilget, ikke størrelsen på organisasjonen. Dette ser vi både dersom organisasjonens størrelse måles i form av driftsinntekter eller medlemstall.
• … hvor mange søknader en organisasjon har sendt og hvor høy innvilgelsesandel de får. Det er med andre ord antakelig ikke sli at erfarne organisasjoner kommer bedre ut av søknadsprosessen. Det er også slik at alle helseområder har tilnærmet lik andel innvilgelser, relativt til andelensøknader (Tabell 9).

Tabell 9: Andel søkt og innvilget av antall søknader etter helseområde for programmene Helse og Forskning i 2021

Helseområde	Søkt (n=1098)	Innvilget (n=228)
1. Psykisk helse	35 %	30 %
2. Somatisk helse	25 %	28 %
3. Tiltak for bedre levekår	16 %	18 %
4. Tiltak for funksjonshemmede	20 %	21 %
Andre helseområder	5 %	3 %

Et annet sentralt kvalitetsmål er graden av enighet mellom fagpersonene som vurderer søknadene. Selv om det må forventes (og kanskje til og med er ønskelig) at personer som vurderer samme søknad ikke er hundre prosent enige, er enigheten i dag lavere enn ønskelig. Det kan blant annet være en indikasjon på at utlysningene er utydelige eller at opplæringen ikke er god nok. At enigheten er lavere enn man skulle ønske er en utfordring de fleste finansiører både i Norge og utlandet har. Stiftelsen Dam har lagt til rette for å kartlegge enighet for alle sine tildelinger. I tillegg gjennomfører stiftelsen studier som tester ut tiltak for å øke enigheten mellom fagfeller og for å undersøke faktorene som påvirker graden avenighet. Dette er nærmere beskrevet i rapporten Bedre søknadsbehandling.

Spørreundersøkelser

Faste og strukturerte spørreundersøkelser er ganske nytt for Stiftelsen Dam og for 2021 ble det gjennomført undersøkelser rettet mot alle stiftelsens viktigste grupper:

• Prosjektkoordinatorene
• Generalsekretærer i medlemsorganisasjonene
• Søkere og prosjektledere
• Fagutvalg Helse
• Fagutvalg Forskning

Målsetningen med disse undersøkelsene er å sørge for at tilbakemeldingene knyttet til de sentrale problemstillingene hos stiftelsen og organisasjonene settes i system og blir sammenlignbare fra år til år. Slik kan Stiftelsen Dam lettere navigere i den retningen medlemsorganisasjonene ønsker.

Undersøkelsene viser gjennomgående høy tilfredshet med Stiftelsen Dam generelt, sekretariatets brukerstøtte og med søknadssystemene Damnett og SurveyMonkey Apply.

På hovedspørsmålet «Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med søknadsprosessen generelt sett?» svarte totalt mellom 84 og 96 prosent at de var «fornøyd» eller «svært fornøyd».

Figur 4: Andel søkere i de ulike programmene som er fornøyd/svært fornøyd med søknadsprosessen

I spørreundersøkelsen som sendes til organisasjonenes prosjektkoordinatorer, svarer 68 prosent at de er fornøyde/svært fornøyde med søknadsprosessene. 15 prosent svarer at de er misfornøyde/svært misfornøyde.

Åpenhet

Stiftelsen Dam deler ut penger til prosjekter i regi av frivillige helseorganisasjoner i Norge. Med dette følger et spesielt ansvar, og åpenhet om tildelingsprosessene er en viktig del av dette. Stiftelsen har i lengre tid praktisert bred åpenhet rundt egne tildelinger, og i 2020 ble dette nedfelt i egne retningslinjer for åpenhet. Disse beskriver både hva som skal deles fra sekretariatets arbeid og om søknadsbehandlingen. I tillegg beskrives hva som kreves av åpenhet i de prosjektene som støttes.

Målet er at det skal være mulig for enhver på egenhånd å orientere seg om hva som skjer fra en søknad mottas til den innvilges eller avslås, og det skal være mulig å forstå hvorfor beslutningen ble tatt. Videre skal det være mulig for enhver å enkelt finne informasjon om de prosjektene som tildeles støtte, herunder informasjon om prosjektets hensikt, metode og resultater, samt publikasjoner som utgår fra prosjektet.

Godkjenning av nye søkerorganisasjoner

I 2021 har 26 organisasjoner søkt om godkjenning som søkerorganisasjon. Åtte organisasjoner fikk innvilget søkerrett, mens 18 fikk avslag. Ved utgangen av 2021 var det 215 organisasjoner med godkjent søkerrett i Stiftelsen Dam. Tre organisasjoner ble fratatt søkerrett i 2021 i forbindelse med fornying av søkerrett og krav om innsending av nye organisasjonsdokumenter.

Likebehandling av organisasjonene er rettesnoren i vurderingene, og retningslinjene fra 2016 benyttes. Det legges spesielt vekt på vedtektsfestet helseformål og at organisasjonen også må ha helse som hovedvirksomhet, at organisasjonen må ha sitt virke minst på fylkesnivå og at organisasjonen må ha samsvar mellom vedtektsfestet formål og aktivitet. I tillegg har blant annet kravet til demokratisk styringsstruktur vært sterkt vektlagt, slik styret har ønsket det. Søkerorganisasjoner må sende inn sine vedtekter, årsmelding og årsregnskap til fornyet vurdering hvert femte år. Denne oppgaven genereres automatisk til organisasjonsansvarlig i Damnett etter frister som er lagt inn. Organisasjoner uten søkerrett har full anledning til å søke prosjektmidler i samarbeid med en allerede godkjent organisasjon, der denne står som søker.

Brukerstøtte og oppfølging av prosjekter

Stiftelsen Dam har tett oppfølging av prosjektene som er tildelt midler. Dette gjøres primært gjennom kommunikasjon i søknads- og saksbehandlingssystemet Damnett, telefoner og møter, både med prosjektledere og representanter fra søkerorganisasjonene (se også kapittel Kommunikasjon). Damnett sikrer at kommunikasjonen med alle involverte forenkles, dokumenteres og samles på ett sted.

I 2020 ble det gjennomført en omfattende innspillsrunde blant medlemsorganisasjonene for å få deres synspunkter på totaliteten i stiftelsens programmer, deres innretning og rammer. Disse innspillene dannet grunnlaget for utviklingen av stiftelsens programmer i 2021. Særlig har det vært arbeidet med å forberede løpende søknadsvurderinger for Ekspress fra 1. januar 2022 og delingen av Helse-programmet fra august 2022.

Prosjektkoordinatormøter

Prosjektkoordinatorene fra medlemsorganisasjonene samles til flere møter i året. Dette er møter med informasjon, erfaringsutveksling, nettverksbygging og tilbakemeldinger til sekretariatet. I 2021 ble disse møtene gjennomført digitalt på grunn av smittevernhensyn, og var noe kortere enn de fysiske møtene vi tidligere har gjennomført. Disse møtene er viktige også for sekretariatet for å få tilbakemeldinger fra prosjektkoordinatorene som samlet forum. Det jobbes med endringer slik at informasjonsmøter avholdes digitalt og kan gjennomføres hyppigere og være kortere. Det vil også være behov for fysiske møter som kan legges opp til dialog og utveksling.

Rådgivning

Gjennom hele året har sekretariatet en kontinuerlig rådgivningstjeneste for organisasjoner, prosjektledere og potensielle søkere. Dette foregår i hovedsak via telefon, epost og noen egne møter. De vanligste temaene der det er behov for assistanse, rådgivning og avklaringer er prosjektidéer, søknadsskriving, tolkning av utlysning, spørsmål om avslag og hvordan forbedre søknader, prosjektgjennomføring, søknad om endringer og ikke minst brukerstøtte til de elektroniske søknadssystemene Damnett og SurveyMonkey Apply.

Det er gjort en større oppgradering av nettsidene i 2021, der hensikten blant annet har vært å avlaste behovet for rådgivning. All informasjon om programmene og søknadsprosessene er samlet på ett sted, for å gjøre det enklere å navigere for søkere og organisasjoner. Det er også opprettet egne «ofte stilte spørsmål»-seksjoner for alle programmer, om oppdateres jevnlig. Kontakten med organisasjonene gir i tillegg til spørreundersøkelser og innspillsrunder nyttig informasjon om hva som fungerer godt og dårlig rundt søknadsprosess, oppfølging av prosjekter, rapportering og samarbeid.

Rapportering

Ettårige Helse- og Ekspress-prosjekter har ikke krav om rapportering før det skal leveres regnskaps- og sluttrapport. Alle prosjektene i Helse og Forskning som løper over flere år, må levere en framdriftsrapport og må få denne godkjent for å utløse neste utbetaling.

For Helse og Utvikling er det kun én regnskapsrapportering ved prosjektslutt. Det gjør at antall regnskap som skal sendes inn og gjennomgås er redusert. Det letter arbeidet både for organisasjonene og sekretariatet. Mange regnskap må revideres og grensen er nå på 300.000 kroner. For Forskning leveres det årlige regnskapsrapporter, men ingen av disse kreves det revisjon for. Rapporter med mangler krever noe ekstra oppfølging, men rutinene er gode slik at prosessen og oppfølgingen er godt sikret.

Ved endt prosjektperiode leveres det en sluttrapport. Sluttrapportene er viktige for prosjektdokumentasjonen, og bidrar til spredning av erfaringer. Det er utarbeidet sluttrapportering og behandling av disse som gir mulighet for mer og bedre dokumentasjon av resultatene. Organisasjonene overholder stort sett frister for rapporteringen, men i Forskning er det behov for en del utsettelser og rådgivning. Noe utsettelse skyldes sykdom, permisjoner eller andre forhold som forsinker. Sluttrapportene publiseres i Stiftelsen Dams prosjektbibliotek.

Det er innført automatisk påminnelse og purrerutiner for rapportering. Dette letter og kvalitetssikrer oppfølgingsarbeidet og gir mulighet for raskere og mer systematisk rapportbehandling.

Organisasjonen

Dette kapittelet presenterer Stiftelsen Dams styre, medlemmer av representantskapet og ulike organer.

Styret

Styret er Stiftelsen Dams øverste organ. Styremedlemmene blir valgt av årsmøtet og har funksjonsperiode på to år. Dessuten har Den Norske Advokatforening fast styreplass, og deres representant i styret oppnevnes for to år av gangen.

Etter årsmøte består styret av følgende oppnevnte/valgte medlemmer:

Styremedlemmer valgt på årsmøtet i 2019 (til 2022, for tre år etter gamle regler):

• Generalsekretær Trond Mathiesen, Landsforeningen uventet barnedød, styremedlem
  • Fagsjef Trine G. Kalstad, vara
• Generalsekretær Lilly Ann Elvestad, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, styremedlem
  • Organisasjons- og utviklingsleder Hanne Witzø, vara
• Ass. generalsekretær Jon-Richard Haugen, Nasjonalforeningen for folkehelsen, styremedlem
  • Fagsjef Tone P. Torgersen, vara

Styremedlem valgt på årsmøtet i 2020 (til 2022, for to år):

• Generalsekretær Adrian Kjølø Tollefsen, Mental Helse Ungdom (gjenvalgt som nestleder i 2021)
  • Prosjektsjef Ranveig Stava, vara

Styremedlemmer valgt på årsmøtet i 2021 (til 2022, for ett år, overgangsår til nye regler):

• Generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross, Kreftforeningen (gjenvalgt som leder i 2021)
  • Seksjonssjef for forebygging Jon Kirknes, vara
• Generalsekretær Magne Wang Fredriksen, Multippel Sklerose Forbundet, styremedlem
  • Styreleder Lise Johnsen, vara
• Forbundsleder Tom Tvedt, Norsk Forbund for Utviklingshemmede, styremedlem
  • Seniorrådgiver Jens Petter Gitlesen, vara
• Leder ideell virksomhet, forskning og utvikling Brit Olssøn, Norske Kvinners Sanitetsforening, styremedlem
  • Avdelingsleder Hanne Rustad, vara

Styremedlem oppnevnt av Den Norske Advokatforening valgt på årsmøtet i 2020 (til 2022, for to år, overgangsår til nye regler):

• Advokat Hanne Elmenhorst, Den Norske Advokatforening, styremedlem
  • Advokat, Siw Bleikvassli, vara

Jamfør stiftelsesloven er alle styremedlemmer personlig valgt/oppnevnt og personlig ansvarlig, og representerer ikke sine medlemsorganisasjoner. Det skal tilstrebes at begge kjønn er representert i styret med minst 40 prosent, en målsetting som er oppfylt.

På årsmøte 5. mai 2021 ble Ingrid Stenstadvold Ross, Kreftforeningen, enstemmig valgt som styreleder og Adrian Kjølø Tollefsen, Mental Helse Ungdom, valgt som nestleder.

Det ble avholdt åtte styremøter i 2021 (to elektroniske møter og seks ordinære møter, hvorav fem var digitale). I forbindelse med oktobermøtet ble det avholdt styremøte inkludert et styreseminar over to dager på Losby Gods. Styret har også deltatt på årsmøtet i mai. I løpet av året har styret behandlet 98 saker.

Det skal velges nytt styre på neste ordinære årsmøte 4. mai 2022. Dette vil være første året hvor styret velges under ett og for to år, etter nye regler vedtatt i 2020.

Medlemsorganisasjonene

Stiftelsen Dam har 45 medlemsorganisasjoner i representantskapet. Medlemsorganisasjonene har bidratt med følgende innskudd til grunnkapitalen:

Årstall	Organisasjon	Innskudd i kroner
1993	Kreftforeningen	400.000
	Nasjonalforeningen for folkehelsen	400.000
	Norges Blindeforbund	400.000
1995	Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	400.000
	Rådet for psykisk helse	400.000
	Redd Barna	400.000
	Norske Kvinners Sanitetsforening	200.000
	Norsk Revmatikerforbund	200.000
1996	Diabetesforbundet	400.000
	Norsk Folkehjelp	400.000
	ADHD Norge	400.000
	Funksjonshemmedes Fellesorganisajson	400.000
	Landsforeningen uventet barnedød	400.000
	Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	100.000
1997	Norges Handikapforbund	400.000
1998	Norges Astma- og Allergiforbund	400.000
	Norges Døveforbund	100.000
	Foreningen for hjertesyke barn	100.000
	HLF Hørselshemmedes Landsforbund	100.000
2000	Norges Bedriftsidrettsforbund	100.000
	Multippel Sklerose Forbundet i Norge	200.000
	Forbundet Mot Rusgift	100.000
2003	Norsk Forbund for Utviklingshemmede	100.000
2005	IVARETA – pårørende berørt av rus	100.000
2006	Den Norske Turistforening	100.000
2007	Norsk Epilepsiforbund	100.000
2009	Hest og Helse	100.000
2012	Mental Helse	100.000
2015	Norges Parkinsonforbund	100.000
	Dysleksi Norge	100.000
	Cerebral Parese-forening	100.000
2016	Unge Funksjonshemmede	100.000
2017	Afasiforbundet i Norge	100.000
	Mental Helse Ungdom	100.000
	Psoriasis- og eksemforbundet	100.000
	Norges Røde Kors	400.000
2019	Norsk foreninge for slagrammede	100.000
	Personskadeforbundet LTN	100.000
2020	Hjernesvulstforeningen	100.000
	Norges ME-forening	100.000
	ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser	100.000
	Norges Fibromyalgi Forbund	100.000
	Voksne for barn	100.000
	Hjernerådet	100.000
	Autismeforeningen i Norge	100.000

Representantskapets årsmøte

Det ordinære årsmøtet i representantskapet ble avholdt digitalt på Teams 5. mai 2021. Av 45 medlemsorganisasjoner i representantskapet deltok 41 organisasjoner. Stemmene ble innsendt via eget elektronisk stemmeskjema.

Representantskapets fremste oppgave er å føre tilsyn med stiftelsens virksomhet, gjennomføre valg, samt gi uttalelse om årsregnskap og årsberetning.

Årsmøtesaker

Årsmelding 2020, årsregnskap 2020 og budsjett 2021
Representantskapet hadde ingen anmerkninger verken til årsmelding, regnskap eller budsjett.

Diskusjon om kriterier for medlemskap i representantskapet
Representantskapet diskuterte kriterier for medlemskap i representantskapet, og forslag til nye vedtekter blir lagt fram for årsmøte i 2022 etter høring blant organisasjonene om nye kriterier.

Valg
Det ble gjennomført vedtektsfestede valg av nye medlemmer og varamedlemmer til styret, valgkomite og revisor.

Medlemsmøte

Det har ikke vært avholdt egne medlemsmøter utover representantskapets årsmøte i 2021.

Valgkomiteen

Valgkomiteen velges av årsmøtet, vanligvis for en treårsperiode. På grunn av endringene i valgsystemet til styre, så ble det gjort unntak fra vedtektenes regler i 2021.

Valgkomiteen består av følgende personer etter årsmøtet i 2021:

• Generalsekretær Helene Thon, Foreningen for hjertesyke barn, leder (valgt til 2022)
• Ass generalsekretær Jørn Madla Sibeko, Norsk Epilepsiforbund, medlem (valgt til 2022)
• Generalsekretær Hedvig Ekberg, Norsk Forbund for utviklingshemmede, medlem (valgt til 2024)
• Fung. generalsekretær Michael Lindholm, Ivareta – Pårørende berørt av rus, 1. vara (valgt til 2024)
• Generalsekretær Anne Elisabeth Eriksrud, Norges Astma- og Allergiforbund, 2. vara (valgt til 2024)

Revisor

Revisor velges for ett år av gangen, jfr. Stiftelsen Dams vedtekter.

Revisjonsselskapet BDO ble gjenvalgt som revisor på årsmøtet.

Finansutvalget

Finansutvalget oppnevnes av styret for en treårsperiode og er oppnevnt for perioden 2020-2022.

Utvalgets mandat er å bistå sekretariatet og styret med finansielle plasseringer.

Utvalget består av følgende medlemmer:

• Organisasjonssjef Anne Cecilie Graver Bjelke, Kreftforeningen, leder
• Selvstendig næringsdrivende Vegard Thorsen (tidligere økonomisjef i Redd Barna)
• Administrasjonssjef Pål Heffer, FFO (fra oktober 2021, etter at Berit Dalby, Norges Blindeforbund måtte trekke seg fra vervet i 2021)

Finansutvalget har hatt tre møter i 2021. Foruten å følge plasseringene til stiftelsen og gi råd om eventuelle rebalanseringer som foreslås av Grieg Investor, har finansutvalget bistått sekretariatet med råd om øvrige økonomiske forhold i stiftelsen. Et særlig fokus i 2021 har vært ytterligere operasjonalisering av de etiske retningslinjene som fra 2021 også omfatter obligasjonsdelen av stiftelsens plasseringsportefølje. Finansutvalget får orienteringer om budsjettarbeid, årsregnskap og likviditetsstyring i stiftelsen.

Kontrollutvalget

Kontrollutvalget oppnevnes av styret for en treårsperiode og er oppnevnt for perioden 2019-2021. Det foreslås at kontrollutvalget oppnevnes for to år og følger styrets valgsyklus framover. Utvalget skal påse at retningslinjer blir fulgt i forbindelse med tildelingene og avgir beretning for hver tildeling til styret.

Kontrollutvalget har innsyn i prosessene knyttet til utlysning, søknadsfrister og behandling av søknader, og har i tillegg deltatt på fagutvalgenes fordelingskonferanser. Kontrollutvalget avgir også egen beretning for alle tildelinger innenfor et år som skal følge med i saksgrunnlaget for årsregnskapet til årsmøtet.

Kontrollutvalget har hatt seks møter i 2021 (fire ordinære på Teams og to elektroniske).

De har avgitt seks beretninger til styret, i tillegg til egen beretning for 2021 som skal følge årsmeldingen.

Utvalget består av følgende medlemmer:

• Johan Kr. Falk-Pedersen, leder
• Vibeke Johnsen, medlem
• Jon Jæger Gåsvatn, medlem
• Gunveig Eide, medlem
• Ingrid Tollånes, medlem
• Annhild Mosdøl, vara

Sekretariat, administrasjon og økonomi

I 2021 har sekretariatet bestått av en stab med følgende medarbeidere:

• Generalsekretær Hans Christian Lillehagen
• Programsjef Jan-Ole Hesselberg
• Leder programdrift Jan H. Gulbrandsen
• Leder programutvikling Ida C. Svege
• Fagsjef Forskning Eli Drivdal (gikk av med pensjon 31. oktober 2021)
• Rådgiver programdrift Taran H. Søberg
• Rådgiver programdrift Lisa Nome
• Rådgiver programdrift Marie T. Storm (tidsavgrenset engasjement)
• Kommunikasjonssjef Hege Bjørnsdatter Braaten
• Politisk rådgiver Anders Kjellevold
• IT-leder Bergsvein Vollan
• Controller Stig Lidsheim (80 prosent stilling)
• Kontorleder Eva Næss
• Administrasjonssekretær Ann-Karin Olsen

Det har ikke vært nyansettelser i 2021.

Arbeidsmål og spesielle utfordringer

Sekretariatet har arbeidet innenfor vedtatt strategi for treårsperioden 2019-2021. Det siste året i strategiperioden fortsatte å være unormalt, ved at det meste ble preget av pandemihåndtering og en stor arbeidsmengde. Ny strategiperiode ble forberedt og arbeidet med i sekretariatet og styret hele høsten 2021. Endelig strategi for de neste fem årene ble vedtatt i styrets desembermøte.

Strategien for 2019-2021 har hatt visjonen «Bedre helse og deltakelse for alle i Norge», og skal oppfylles gjennom å jobbe for å:

1. Sikre inntekter og bygge omdømme for stiftelsen
2. Involvere medlemsorganisasjonene mer
3. Arbeide med å øke kvaliteten i søknadsprosessene, herunder fagutvalgene
4. Være en modig og grensesprengende stiftelse.

Sikre inntekter og bygge omdømme for stiftelsen

Arbeidet i stiftelsen og i sekretariatet har vært preget av koronapandemien, også i 2021. Stiftelsens kjernevirksomhet handler om å sikre inntekter til å finansiere organisasjonenes prosjekter. Stiftelsens evne til å gjøre dette handler om et godt omdømme og tillit fra organisasjonene til å gjøre oppgaven. I 2021 kom det ekstra inntekter til stiftelsens formål, gjennom Stimuleringsprogrammet og Aktivitetsprogrammet, finansiert av henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Dette var en videreføring fra året før, og har også blitt forlenget inn i 2022. Omdømmet til Stiftelsen Dam har blitt styrket gjennom pandemien, og navnebyttet fra 2019 er det få som snakker om lenger. De siste to årene er det en dobling av visninger på nettsidene. Formålene, kommunikasjonen og det politiske arbeidet henger bedre sammen enn tidligere år og har bidratt til en positiv utvikling på området. I tillegg har stiftelsen jobbet med spillpolitiske saker, for en styrket pengespilllovgivning i Norge, og bedre tiltak for og kunnskap om spillavhengighet. Se også kapittelet Kommunikasjon.

Involvere medlemsorganisasjonene mer

Organisasjonene sendte inn rekordmange søknader til stiftelsen i 2021. Særlig skyldtes det de ekstraordinære programmene som administreres av stiftelsen. Dette ville ikke vært mulig uten involvering av medlemsorganisasjonene, både de som sitter i styret og flere andre. Representantskapet diskuterte i 2021 om det skulle etableres retningslinjer for opptak av medlemskap i stiftelsen. Det er i alt 45 medlemmer av representantskapet og det ble høsten sendt ut et forslag til retningslinjer for hvordan nye medlemmer skal tas opp. Det kom inn åtte skriftlige svar på innspillsrunden, som alle støttet forslaget. De endelige retningslinjene fra styret vil bli behandlet gjennom egen vedtektssak på årsmøtet 2022, og innebærer blant annet at opptak krever allerede godkjenning som søkerorganisasjon og anbefaling fra minst to eksisterende medlemmer av representantskapet.

Styret og sekretariatet har gjennom hele 2021 arbeidet med å utvikle programmene til å bli mer treffsikre, og med utgangspunkt i innspillsrunden fra 2020 som ga viktige føringer for framtiden til programmene. Intensjonen med innspillsrunden var å få organisasjonenes synspunkter på framtidens behov innen stiftelsens programmer og bidra til viktig utvikling av arbeidet medlemsorganisasjonene er opptatte av. Årlig gjennomføres undersøkelser blant medlemsorganisasjonenes generalsekretærer og prosjektkoordinatorer. Disse viser stor tilfredshet med stiftelsen og programmene. Tilbakemeldingene viser at det kan være behov for å utvikle møteplassene enda mer, involvere også utenom tradisjonelle kanaler og legge opp til mer opplæring og digitale møteformer.

Arbeide med å øke kvaliteten i søknadsprosessene, herunder fagutvalgene

Dette arbeidet har fortsatt også i 2021, som en langsiktig satsing i stiftelsen samtidig som det er stor aktivitet i ordinære og ekstraordinære programmer. Kompleksiteten til stiftelsen har økt, samtidig som antall søknader har vært veldig høyt. Det har vært en utfordring å kunne dele ut midler på en kvalitetsmessig forsvarlig måte, samtidig som antall fagutvalgsmedlemmer og sekretariatet hadde ressursbegrensninger.

Det systematiske arbeidet med kvalitet i prosessene har bidratt til at kapasiteten faktisk har økt, gjennom å ta i bruk etablerte nettverk og systemer som var antatt å kunne oppskaleres. Det kunne man fastslå allerede fra 2020, men viste seg å være mulig å bygge på også i 2021.

Det er grunn til å tro at søknadsbehandlingen ikke har vært skadelidende av heldigital behandling. Hvert enkelt fagutvalgsmedlem har gjort sine vurderingsoppgaver hjemme og i noen programmer ble det gjennomført digitale møter. Samtidig fikk sekretariatet prøvd ut løpende søknadsvurderinger uten søknadsfrister. Dette er læring som er brukt til å designe og utvikle de nye programmene som kommer i drift fra 2022. Blant annet gjelder dette de prosjektene som søker om relativt lave søknadssummer, i programmene Ekspress og (nye) Helse.

Internt forskningsarbeid har fortsatt i 2021, og styret vedtok i mars en FoU-plan hvor interne forskningsressurser undersøker egne problemstillinger som er relevante for programutviklingen. Stiftelsen skal dessuten skaffe til veie relevant kunnskap der det er tilgjengelig og bruke dette i egne programmer. Dette har også ligget til grunn for strategiarbeidet for de neste fem årene.

Det vises for øvrig til kapittelet Hva går midlene til.

Være en modig og grensesprengende stiftelse

I løpet av de to siste årene har stiftelsen vist stor omstillingsevne og testet alternative måter å vurdere søknader på. Sekretariatet og styret greide raskt å få på plass treffsikre programmer og tilbød hjelp til myndighetene. Det krevde mot å hevde at stiftelsen raskt og effektivt kunne aktivisere nettverkene for å åpne for nye programmer. Myndighetene var også modige som turte å satse på en stiftelse til utdeling av offentlige midler. Resultatet så langt har vist at programmene som har blitt utdelt av stiftelsen har bidratt til intensjonen fra politikerne på Stortinget – få ut hjelp raskt og målrettet.

Gjennom å ta sjanser får man også muligheter til å teste ut nye måter å løse utfordringer. Organisasjonenes vilje til å bidra i samfunnsdugnaden for å dempe de negative konsekvensene av pandemien har vært en suksesshistorie. Modigheten har forsterket seg og kommet til syne på grasrotnivå, gjennom organisasjonene og stiftelsens muligheter for økonomisk støtte.

Personalpolitikk

Sekretariatet skal ha en effektiv bemanning som står i forhold til ansvar og oppgaver som skal utføres. Det ble utført cirka 13,7 årsverk i sekretariatet i 2021.

Sekretariatet skal etterstrebe en best mulig personalpolitikk. Det skal være ryddige lønns- og arbeidsvilkår, samt et godt og trygt arbeidsmiljø. Statens personalhåndbok legges til grunn for de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det er i tillegg en egen personalhåndbok for sekretariatet. Det ble gjennomført medarbeidersamtaler med alle ansatte i mars/april og individuelle lønnssamtaler etter det ordinære lønnsoppgjøret i statsområdet i juni. Det gjennomføres regelmessige individuelle dialogmøter mellom generalsekretær og den enkelte ansatte hver annen måned.

Det ble gjennomført en elektronisk undersøkelse om medarbeidernes tilfredshet med arbeidsmiljøet. I all hovedsak viste undersøkelsen at det har gått greit under pandemien, men at de fleste melder om savn av fysisk kontakt med kollegene, og at det har vært en viss trøtthet i sekretariatet.

Det gjennomføres årlig vernerunde, og i 2021 ble dette gjennomført gjennom som en spørreundersøkelse blant de ansatte. Utover dette har fokus vært å sette ansatte i stand til å ha så gode arbeidsverktøy hjemme som mulig. En del av utstyret ble kjøpt inn allerede i 2020, så det har vært en begrenset kostnad i året som har gått.

I 2020 ble kontoret bygget om til et luftig kontorfellesskap med til sammen 14 arbeidsstasjoner fordelt på fire soner og to ekstra møterom. Tre av cellekontorene er beholdt og brukes som stillerom og kan benyttes av alle ansatte etter behov. Høsten 2021 ble det inngått avtale ut året hvor hver ansatt kunne søke om en valgfri hjemmekontordag. Det ble dessuten inngått ny leieavtale med gårdeier for fem år med gjensidig mulighet for oppsigelse. Gårdeier har ønske om omregulering for å utvide butikkarealene i Eger-bygget.

Å forebygge sykefravær er viktig i et lite sekretariat. For å stimulere de ansatte til fysisk aktivitet og bidra til bedre helse, får alle ansatte tilbud om refusjon av en del av dokumenterte utgifter til trening. Ansatte som trenger fysioterapi eller kiropraktor får også dekket dokumenterte utgifter for å forebygge sykdom og fravær.

Sykefraværet blant de ansatte i 2021 var på 7,9 prosent, opp fra 1,9 prosent året før, noe som må betegnes som tilfredsstillende. Økningen er knyttet til en langtidssykmelding. Det egenmeldte fraværet lå på 0,2 prosent i 2021.

Stiftelsen har avtale om kollektiv innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte fra fylte 67 år, samt en egen førtidspensjonsordning fra fylte 65 år. I tillegg er det gruppelivsforsikring og personalforsikring for alle ansatte. Avtalen er hos Storebrand gjennom NHO-avtalen/ medlemskapet i Abelia.

Det oppfordres til kompetansehevende kurs. Hvert år gjennomføres et faglig internseminar for hele sekretariatet og årets seminar ble lagt til Tønsberg/Engø gård over tre dager i august, med prosjektbesøk og seminar sammen. Dette ble gjennomført i en periode uten strenge koronatiltak.

Ved årets slutt var det syv kvinner og seks menn ansatt i sekretariatet.

Varsling

Sekretariatet har i 2021 opprettet en egen varslingskanal med en tilhørende varslingsrutine. Varslingskanalen og -rutinen er laget i samarbeid med revisjonsselskapet BDO Norge. Det er også BDO som håndterer varsler som kommer inn gjennom varslingskanalen, og sender dem videre til sekretariatets varslingsmottak med en anbefaling om hvordan varselet bør håndteres.

Miljø

Styret vedtok i 2021 at ny strategi skal forankres i FNs bærekraftsmål. Stiftelsens formål er å arbeide langs den sosiale dimensjonen av bærekraftsmålene, foruten å ikke skade miljøet og ha en økonomisk bærekraft. Stiftelsen skal spesielt arbeide etter bærekraftmålene om å sikre god helse (nr. 3), innovasjon (nr. 9) og motvirke sosial ulikhet (nr. 10). Stiftelsens plasseringer skal følge etiske retningslinjer, rapportere innen EUs taksonomi og følge internasjonale standarder. Det oppleves at stiftelsen har tatt et stort skritt framover på dette området i 2021.

Sekretariatet har en bevisst holdning til miljøet, gjennom å bidra til sirkulærøkonomi og droppe unødvendige reiser. Det gjennomføres resirkulering av avfall på arbeidsplassen og innkjøp skal sjekkes for miljømerking når det er mulig.

Lokaler

Sekretariatet holder til i leide lokaler i Akersgata 28 i Oslo. Alle ansatte sitter i landskap med god tilgang til stillesoner. Det er fire møterom, tre kontorer som brukes på omgang og eget kjøkken med spiseplass for ansatte.

Økonomi

Slik regnes overskuddsandelen fra Norsk Tipping ut, jfr. pengespillovens §10:

Etter at grasrotandelen regnes ut fra Norsk Tippings brutto omsetning, og premier og administrasjon av Norsk Tipping trekkes fra, regnes overskuddsandelen til helse- og rehabiliteringsformål ut med 6,4 prosent. Inntektene utbetales etterskuddsvis for det foregående året og det ble i lovforarbeidene bestemt at det hver januar skal utbetales et forskudd (4/12 av antatt beløp) til Stiftelsen Dam. Inntektene fra Norsk Tipping i 2021 utgjorde 345,4 millioner kroner, opp fra 305,7 millioner kroner både i 2019 og 2020.

I tillegg tildelte Helse- og omsorgsdepartementet 89,5 millioner kroner til Stimuleringsprogrammet, og Helsedirektoratet 49,5 millioner kroner til Aktivitetsprogrammet.

Regnskapet for 2021 ble avsluttet med totale anskaffede midler på 534.077.663 kroner (2020: 421.490.628), bevilgninger på 468.636.602 kroner (2020: 393 403 362 kroner), kostnader til oppfyllelse av formålet på 17.477.653 kroner (2020: 17.334.431 kroner), og administrasjonskostnader på 6.840.822 kroner (2020: 6.871.497 kroner).

Resultatet var på 55.694.131 kroner etter tilbakeførte midler. De tilbakeførte midlene for ikke igangsatte prosjekter lå i 2021 på 14.571.545 kroner (2020: 10.342.392).

Stiftelsens plasseringer fikk en avkastning på 24.199.187 kroner (2020: 12.594.527 kroner). 2021 ble et godt år for aksjemarkedet, men har siden nyttår vært en del ned. Per 7. mars 2022 har beholdningen en saldo for den totale porteføljen på 268,7 millioner kroner. Ved årsslutt per 31. desember 2021 var tilsvarende saldo på 283,1 millioner kroner.

Bevilgninger til prosjekter

Det ble bevilget 468.636.602 kroner til organisasjonene i søknadsrundene i 2021 (2020: 393.403.362 kroner).

Tildelingene fordelte seg slik:

Bevilget	2021	2020
Helse	151 895 000	123 458 800
Forskning	84 072 000	79 967 500
Åpen tilgang til Forskning	15 000	0
Ekspress	13 063 000	10 954 000
Ekstraprogrammet	0	20 173 765
Utvikling	18 862 000	20 861 000
Stimuleringsprogrammet	92 254 475	74 500 000
Aktivitetsprogrammet	70 942 027	28 269 896
Administrasjonstillegg	34 533 100	35 218 401
Sum	468 636 602	393 403 362

Stiftelsens langsiktige plasseringer er en sikkerhet for framtidige forpliktelser. Per 31.12.2021 er disse på til sammen 146.375.000 kroner,og tilsvarende tall fra 2020 lå på 138.899.000 kroner.

	2021	2020	Revidert budsjett 2021
Organisasjoner og utvalg	-3 057 666	-3 350 536	– 3 617 000
Driftskostander sekretariatet	-19 700 163	-19 472 151	-21 246 000
Kommunikasjon	-1 559 288	-1 382 431	-1 710 000
Andre kostnader	-1 356	-810	-250 000
Sum	-24 318 743	-24 205 928	-26 823 000

Organisasjon og utvalg, sekretariat, kommunikasjon og andre kostnader beløper seg i regnskapet til 24.318.473 kroner (2020: 24.205.928 kroner). Dette er godt innenfor budsjettrammene. Rimeligere drift av utvalgene på grunn av pandemien, og en del mindre reise- og møteaktivitet har medført til mindre kostnader enn lagt opp til i revidert budsjett. Dette var også tilfelle for regnskapsåret 2020.

Det vises til årsregnskapet for 2021 for mer informasjon.

Kommunikasjon

Da kalenderen viste januar 2021 var Norge stengt ned. Sekretariatet var i likhet med de fleste andre på hjemmekontor, det var ikke mulig å dra på prosjektbesøk eller å arrangere seminarer og fysiske møteplasser. Slik fortsatte det i nesten et halvt år, og det har derfor vært nødvendig å tenke annerledes om kommunikasjonsarbeidet i store deler av 2021.

Det overordnede målet har fortsatt vært å styrke omdømmet og kjennskapen til stiftelsen, profilere prosjektene, samt å sikre inntektene. Digitale løsninger ble den nye normalen, og 2021 ble et år der stiftelsens digitale kanaler fikk et løft.

Dette arbeidet har i stor grad har lyktes, selv om et heldigitalt kommunikasjonsarbeid også har vært krevende gjennom nesten to år med pandemi.

Omdømme

Stiftelsen Dam har i løpet av 2021 styrket sitt omdømme, og økt kjennskapen i relevante miljøer. Særlig har arbeidet i forbindelse med pandemien bidratt til å styrke omdømmet. Både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen er nå godt kjent med Stiftelsen Dam. Det samme gjelder forvaltningen, særlig da i Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet.

Sommeren 2021 gjennomførte sekretariatet en omdømmeundersøkelse som bekrefter dette. Undersøkelsen baserte seg på både en kvantitativ og en kvalitativ analyse. I den kvantitative analysen er tall for nettsidetrafikk, oppmerksomhet i sosiale medier, presseoppslag og en kjennskapsundersøkelse laget av Respons Analyse tatt med. I den kvalitative analysen har sekretariatet gått gjennom blant annet møtepunkter med, og omtale fra, relevante personer (for eksempel politisk ledelse, forvaltningen, forskningsmiljøer og statsbudsjettet), hvilke miljøer og publikasjoner stiftelsen omtales i og hvem stiftelsen blir kontaktet av, og målt verdien av disse opp mot stiftelsens strategiske mål.

Stiftelsen Dam er ikke godt kjent for det brede lag av befolkningen, og kjennskapen har gått noe ned det siste året sammenliknet med tidligere. Det kan skyldes navneendringen i 2019, men endringen er liten, slik at det også kan skyldes tilfeldigheter.

Mot slutten av 2021 er konklusjonen likevel at det nye navnet er godt etablert blant organisasjonene, i politiske miljøer og forvaltningen, og stiftelsens omdømme og kjennskap i relevante miljøer er styrket. Dette bli et viktig satsingsområde i den kommende strategiperioden.

Kommunikasjon med medlemsorganisasjonene

Prosjektprofilering

Den viktigste måten stiftelsen bidrar til å løfte medlemsorganisasjonene på er gjennom felles prosjektprofilering. I løpet av 2021 bidro sekretariatet til å profilere over hundre prosjekter, enten gjennom prosjektbesøk, arrangementer eller nettsaker i stiftelsens prosjektbibliotek og i sosiale medier. Gjennom sommeren og høsten var det mulig å gjennomføre noen fysiske prosjektbesøk, mens de øvrige prosjektene ble profilert digitalt.

Digital profilering er enkelt og en fin måte å vise fram hva stiftelsen støtter. Det gir likevel et helt klart løft til innholdet på både nettsider og i sosiale medier å møte deltakere og prosjektledere fysisk. Dette gir mer levende historiefortelling med bedre bilder/videoer og intervjuer. Dette gir seg igjen uttrykk i trafikk på nettsidene og oppmerksomhet i sosiale medier.

På Helse-tildelingen i desember 2021 gjennomførte sekretariatet digitale «overraskelser» til prosjekter som fikk støtte. Overraskelsene ble filmet og delt i sosiale medier. Dette ga fin oppmerksomhet.

• 1

• 2

• 3

• 4

• 5

• 6Se flere (9)

• 7

• 8

• 9

• 10

• 11

• 12

• 13

• 14

• 15

Innspillsrunde om retningslinjer for medlemskap

Årsmøtet i 2021 diskuterte hva slags krav som skal stilles til organisasjoner som søker om medlemskap i stiftelsens representantskap. Styret ønsket å høre medlemsorganisasjonenes synspunkter på forslaget om å etablere retningslinjer for medlemskap i stiftelsen. Dette ble sendt ut på høring blant organisasjonene.

Forslaget innebærer en forenkling av den aktuelle paragrafen i vedtektene, samt at styret vedtar retningslinjer for medlemsorganisasjoner som er sammenlignbare med retningslinjene for å bli godkjent som søkerorganisasjon. I korte trekk innebærer det at en organisasjon som ønsker medlemskap i stiftelsens representantskap allerede må ha vært godkjent søkerorganisasjon i minst sju år, og må anbefales av minst to av de eksisterende medlemmene av representantskapet.

Organisasjonen som tas opp som medlem må ivare ta kravene til å ha formål som er tett på stiftelsens formål, være livssynsnøytral og landsdekkende.

Kommunikasjonsforum

Det har ikke blitt avholdt møter i stiftelsens kommunikasjonsforum i 2021, men det har vært noe aktivitet i Facebook-gruppa, både initiert av sekretariatet i Stiftelsen Dam og de øvrige medlemmene i kommunikasjonsforumet. Kommunikasjonsforum er ennå i sin spede begynnelse og har potensiale for videreutvikling. For å sørge for bedre kontinuitet har sekretariatet allerede satt av to datoer for møter i 2022.

Arrangementer

Digitalt seminar om sosial ulikhet

Vinteren 2020 gjennomførte sekretariatet en serie frokostseminarer (LEV VEL) i ulike byer i Norge, der temaet var sosial ulikhet. Det siste seminaret, som skulle arrangeres i Oslo, ble utsatt på grunn av pandemien. For å fullføre møteserien gjennomførte stiftelsen derfor et digitalt arrangement med samme tema 23. mars 2021. Seminaret hadde tittelen «Hvordan får vi med alle barna?». Seminaret ble spilt inn i Vitensenteret til Kreftforeningens lokale.

Deltakere:

• Hans Christian Lillehagen, Stiftelsen Dam (ledet seminaret)
• Marianne Borgen, ordfører i Oslo
• Daniel Arnesen, Institutt for samfunnsforskning
• Kåre Dag Mangersnes, Kirkens Bymisjon
• Thomas Prestø, Tabanka Dance Ensemble
• Vanja Konradsen, Frivillig.no og Ungfritid.no
• Mohamed Fariss, Sportsklubben Sterling

Seminaret er sett over 440 ganger på stiftelsens Youtube-kanal.

Årsmøteseminar

I forbindelse med stiftelsens årsmøte i mai ble det arrangert et digitalt årsmøteseminar, kalt «Helseberedskap i frivilligheten». Pandemien har vist at helsefrivilligheten besitter en betydelig kapasitet og evne til å hjelpe når samfunnet blir satt på prøve. Det ble samtidig klart at ingen var tilstrekkelig forberedt på en krise av dette omfanget. Mye av reaksjonen måtte improviseres, og det er et betydelig forbedringspotensial for samarbeidet mellom frivilligheten og myndighetene. I sin sluttrapport skriver koronakommisjonen at: «… frivilligheten har spilt en viktig rolle for mange under pandemien – både gjennom bistand i beredskapsarbeidet, kommunikasjon til ulike grupper og i å opprettholde aktivitet og sosial støtte til mennesker.» Stiftelsen Dam jobber for at denne beredskapen anerkjennes av myndighetene, og at frivilligheten blir inkludert når det legges planer for krisehåndtering, og dette ble derfor tema for årsmøteseminaret.

Deltakere:

• Ingrid Stenstadvold Ross, styreleder Stiftelsen Dam (ledet seminaret)
• Ragnhild Aalstad, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
• Daniel Arnesen, Institutt for samfunnsforskning
• Sveinung Stensland, Høyre
• Ingvild Kjerkol, Arbeiderpartiet
• Geir Jørgen Bekkevold, Kristelig Folkeparti
• Grete Herlofson, Norske Kvinners Sanitetsforening
• Camilla Fensbekk, Norges Røde Kors

Seminaret er sett over 350 ganger på stiftelsens Youtube-kanal.

Arendalsuka

Arendalsuka ble arrangert 16.-20. august, og Stiftelsen Dam deltok med to egne arrangementer.

Det første handlet om den nye pengespilloven og det andre handlet om frivillig helseberedskap.

Ny lov om pengespill – hvor går veien videre?

Det første arrangementet ble gjennomført 17. august. Temaet var den nye pengespilloven, som ble lagt fram for Stortinget i juni 2021. Hensikten med seminaret var å løfte betydningen av loven og diskutere om den vil være i stand til å oppnå målsetningene om å effektivisere spillreguleringen, forebygge spilleproblemer og begrense aktiviteten til selskaper uten tillatelse i Norge.

Deltakere:

• Hans Christian Lillehagen, Stiftelsen Dam (ledet seminaret)
• Malin Rapp Færder, advokatfullmektig ved Bing Hodneland
• Henrik Nordal, Lotteri- og stiftelsestilsynet
• Magnus Rydeving, Spelnykter
• Trond Giske, Arbeiderpartiet
• Tage Pettersen, Høyre
• Carl-Erik Grimstad, Venstre

Med fortsatt strenge smittevernrestriksjoner var det begrenset med plass til publikum, men lokalet var fullt (cirka 40 deltakere). I tillegg er det sett over 160 ganger på stiftelsens Youtube-kanal.

Frivillig helseberedskap i endring

Det andre arrangementet ble gjennomført 18. august. Temaet var frivillig helseberedskap, og hensikten med seminaret var å se på hvordan frivilligheten bidro i krisen, og hvordan samfunnet kan ruste seg for den neste. I seminaret løftet Liv Signe Navarsete muligheten for en egen stortingsmelding om de frivillige organisasjonenes plass i beredskapen. Hun understreket at dette vil bli løftet av Senterpartiet, dersom det blir regjeringsskifte i 2021. Forslaget fikk støtte av de øvrige politikerne som deltok på seminaret.

Deltakere:

• Ingrid Stenstadvold Ross, styreleder Stiftelsen Dam (ledet seminaret)
• Henriette Westhrin, Norsk Folkehjelp
• Grete Herlofson, Norske kvinners sanitetsforening
• Anders Thorheim, Røde Kors
• Vibeke Wøien Hansen, Institutt for samfunnsforskning
• Carl-Erik Grimstad, Venstre
• Liv Signe Navarsete, Senterpartiet
• Erlend Larsen, Høyre

Også dette seminaret var fullt, og det er sett i underkant av hundre ganger på stiftelsens Youtube-kanal.

Begge arrangementene ble gjennomført på Tyholmen frivillighetssentral, med publikum til stede i salen og digital overføring. Sekretariatet hadde leid inn eksterne teknikere, men dessverre ble det noen utfordringer med den tekniske avviklingen. Det førte blant annet til at det ene arrangementet ikke ble streamet, men isteden ble lagt ut i opptak dagen etter avvikling.

Forskningsseminar

Fredag 22. oktober arrangerte Stiftelsen Dam forskningsseminaret «Åpenhet i forskning: Hvorfor vet vi ikke hva det forskes på?». Temaet var registrering og rapportering av kliniske studier, og seminaret var en oppfølging av rapporten Stiftelsen Dam ga ut i samarbeid med TranspariMED i juni 2021, kalt Clinical Trial Transparency in Norway. Rapporten viser at Norge er på Europa-bunnen i å registrere legemiddelstudier, og målet med seminaret var å løfte tematikken og se på mulige løsninger.

Seminaret ble gjennomført på Youngs i Oslo sentrum, med publikum til stede i salen. I tillegg ble arrangementet streamet.

Deltakere:

• Hans Christian Lillehagen, Stiftelsen Dam (åpnet seminaret)
• Jan-Ole Hesselberg, Stiftelsen Dam (ledet seminaret)
• Till Bruckner, TranspariMED
• Marianne van der Wel, Helse- og omsorgsdepartementet
• Kjetil Bruberg, Folkehelseinstituttet
• Frode Hovland Søreide, Norges Forskningsråd
• Ingvild Aaløkken, Statens legemiddelverk
• Knut Hagen, Klinisk forskningsenhet Midt-Norge

Det var cirka 40 publikummere i salen på arrangementet. I tillegg er det sett cirka 125 ganger på stiftelsens Youtube-kanal.

Frivillighetens dag/Helseprisen

Søndag 5. desember ble Frivillighetens dag arrangert. Arrangementet var denne gangen lagt til Oslo rådhus, og markerte også åpningen av Frivillighetens år 2022. Frivillighet Norge sto for planlegging og gjennomføring av arrangementet, men Stiftelsen Dam er en av samarbeidspartnerne.

Arrangementet hadde i underkant av 200 publikummere i salen. Riktignok var det påmeldt nesten dobbelt så mange, men to dager før konferansen strammet myndighetene inn smittevernrestriksjonene, som trolig har gjort at flere valgte å holde seg hjemme. Arrangementet ble også streamet og over 16.000 har sett sendingen.

Helseprisen 2021 ble delt ut på arrangementet som én av tre priser. Generalsekretær Hans Christian Lillehagen og ordfører i Oslo, Marianne Borgen, delte ut prisen som gikk til prosjektet #Vinduslykke i regi av Norges Røde Kors.

Det kom inn 25 nominasjoner til Helseprisen i 2021. 15 ble valgt ut av administrasjonen til å gå videre til vurdering av juryen. Deretter ble det kåret tre finalister som gikk videre til en publikumsavstemming på stiftelsens nettsider. De tre finalistene var Regnbuetelefonen (Foreningen FRI), Nok er nok (Rådet for psykisk helse) og #Vinduslykke (Norges Røde Kors). Det ble avgitt i overkant av 1.500 stemmer. Prisen består av et diplom og 50.000 kroner, som går til organisasjonen bak prosjektet.

Mandag 6. desember ble det gjennomført en fagkonferanse i forbindelse med Frivillighetens dag på Sentralen i Oslo. Generalsekretær i Stiftelsen Dam, Hans Christian Lillehagen, deltok i et panel sammen med fagsjef for samfunnskontakt i Norsk Tipping, Stian Seland og administrerende direktør i Microsoft Norge, Kristine Dahl Steidel. Temaet var bærekraft og frivillighetens behov fremover i en ny hybrid hverdag.

• 1

• 2

• 3

• 4Se flere (4)

• 5

• 6

• 7

• 8

Nettsider

Stiftelsen gjennomførte en større oppgradering av nettsidene i 2021. Hovedmålet var større fleksibilitet, økt innholdsproduksjon og bedre brukervennlighet. Den nye oppgraderingen var tids- og kostnadskrevende, men har allerede gitt gode resultater både hva angår trafikkvekst og tilbakemeldinger fra brukere. Særlig har organisasjonene gitt uttrykk for at nettsiden oppleves som langt mer oversiktlig og brukervennlig.

• 1

• 2

Viktige grep har vært å samle all informasjon om programmene på ett sted (generell informasjon, utlysning, brukerveiledning, rapportering og «ofte stilte spørsmål»). I tillegg er det etablert funksjonalitet for å lage temasider og egne organisasjonssider. Disse trenger noe mer utvikling for å fungere optimalt, men det gir sekretariatet gode muligheter for å gruppere innhold og rette dette mot ulike målgrupper. Den mest besøkte siden er www.dam.no/programmer som er en samleside med informasjon om alle stiftelsens programmer.

På andre plass kommer siden Kan jeg får støtte? som er en ny side som har til hensikt å gi en rask innføring i stiftelsens virke og muligheten for å søke støtte.

Den mest leste redaksjonelle saken i 2021 var nyhetssaken om finalistene til Helseprisen 2021.

Trafikken på nettsiden økte med 25 prosent i 2021 sammenlignet med 2020. Dette kommer etter flere år med solid økning i trafikken på nettsiden. Siden 2016 har trafikken økt med nesten 200 prosent, og bare de siste to årene har trafikken økt med 80 prosent.

Noen nøkkeltall for 2021:

• 25 prosent økning i antall sidevisninger (fra 568.864 i 2020 til 710.123 i 2021)
• 4,5 prosent økning i antall unike brukere (fra 156.291 i 2020 til 163.347 i 2021).
• 2,5 prosent nedgang i antall økter, det vil si hvor ofte folk besøker sidene (fra 250.990 i 2020 til 244.580 i 2021).

Nettsidene er stiftelsens viktigste kanal for ekstern kommunikasjon, og det er en strategisk målsetning å både øke og heve kvaliteten på innholdsproduksjonen. Det nye rammeverket gjør dette mulig, og økt nettrafikk tyder på at sekretariatet lykkes med å øke synligheten og gi god informasjon gjennom nettsidene.

Sosiale medier

Stiftelsen Dams tilstedeværelse på sosiale medier er svært viktig for stiftelsens synlighet. Primært profilerer stiftelsen produksjon av egne artikler om prosjekter og arrangementer, eller nyheter fra stiftelsen. Facebook er den primære profileringskanalen i sosiale medier, men Instagram har de siste par årene blitt stadig viktigere. I 2021 har sekretariatet i større grad tatt i bruk «stories» på Instagram, og har også laget en egen visuell profil for stiftelsen til bruk her.

Det varierer hvor mange som ser disse, men i snitt ligger det på mellom 100 og 300 per story. Instagram stories’ algoritmer premierer populære stories, og følgere vil også oftere bli eksponert for stories fra konto de tidligere har sett. Dette betyr at jevnlig publisering og analyse av hva slags type innhold som gir flest seere, vil sørge for økt trafikk og bedre synlighet.

Ved utgangen av 2021 hadde Stiftelsen Dam totalt 15.381 følgere i sosiale medier, som var en økning på 5,5 prosent fra 2020.

Disse fordelte seg slik:

• Facebook: 10.106 (161 nye følgere netto)
• Instagram: 2.583 (266 nye følgere netto)
• Twitter: 2.692 (9 nye følgere netto)

Facebook og Instagram er de kanalene der stiftelsen i best grad når ut med sitt budskap, og det brukes også noe penger på sponset innhold i disse kanalene. Stiftelsen opplever tidvis godt engasjement i disse kanalene, men 2021 har vært et langt mer krevende år for å drive trafikk, enn tidligere år. Trafikkutviklingen viser at det særlig i første halvår var lavere engasjement enn normalt. Det er en klar sammenheng mellom at samfunnet i denne perioden var nedstengt og at stiftelsen dermed ikke hadde noen fysiske møter eller prosjektbesøk, som historisk er det som gir best oppmerksomhet.

Total for 2021 har oppmerksomheten i sosiale medier gått ned, sammenliknet med 2020. 2020 var imidlertid i en særstilling, der starten av pandemien og stiftelsens nyopprettede programmer knyttet til denne ga ekstraordinær god oppmerksomhet.

Presse

Totalt ble Stiftelsen Dam omtalt i 276 presseoppslag i 2021 med et potensielt publikum på 18,1 millioner, ifølge analysebyrået Retriever. Ingen av presseoppslagene om stiftelsen var negative. Det er en liten økning i antall saker, fra 261 i 2020, men med en nedgang i potensielt publikum, fra 26,3 millioner i 2020. Dette skyldes at stiftelsen i 2021 har fått mer omtale i lokalpresse og mindre i riksdekkende presse, enn i 2020.

Mye av omtalen stiftelsen får er knyttet til prosjektene, enten i forbindelse med tildelinger, eller gode resultater prosjektene kan vise til. I 2021 har mye av denne omtalen vært knyttet til pandemien, og prosjektene som har fått støtte gjennom Stimulerings- og Aktivitetsprogrammene. I tillegg er det noen saker som utpeker seg som særlig viktige.

I januar/februar oppsto en debatt i nettavisen Khrono, som dreide seg om evaluering av forskningssøknader. Stiftelsen Dam ble trukket fram i flere av artiklene som et eksempel til etterfølgelse hva gjelder evaluering av egen søknads- og vurderingsprosess. Det blir vist til rapporten «Bedre søknadsbehandling», som stiftelsen ga ut i 2020, og blant annet blir Forskningsrådet utfordret på å gjøre et liknende evalueringsarbeid. Denne debatten er særlig viktig fordi stiftelsens kvalitetssikringsarbeid rundt kjernevirksomheten blir lagt merke til i forskningsmiljøer.

I mai var generalsekretær Hans Christian Lillehagen medforfatter av en kronikk om ansvarlig pengespillpolitikk, som ble publisert i VG. Kronikken var signert av totalt tolv generalsekretærer blant de største frivillige organisasjonene i Norge, og var et innspill i den pågående diskusjonen om ny pengespillov. Kronikken bidrar til å posisjonere Stiftelsen Dam som en viktig aktør i pengespillpolitikken.

I juni og juli hadde henholdsvis Nrk og VG to større saker om rapporten Clinical Trial Transparency in Norway, som Stiftelsen Dam ga ut sammen med TranspariMED. Disse sakene bidrar til å styrke Stiftelsen Dams omdømme som en åpen og kunnskapsrik stiftelse, som bidrar til større åpenhet i forskning.

I november og desember fikk prosjektet #Vinduslykke, som vant Helseprisen, mye redaksjonell omtale i en rekke lokale medier i Haugesund-området. Omtalen kom både før og etter prisen ble delt ut. Det er flott at Helseprisen får mye omtale, og dette er et eksempel til etterfølgelse for årene som kommer.

Det er fortsatt et stort potensial i å øke antall pressesaker om stiftelsen, og dette er et
satsningsområde fremover. Det er likevel grunn til å være fornøyd med flere oppslag i 2021
enn året før.

Eksempler på presseklipp om Stifelsen Dam i 2021

• 1

• 2

• 3

• 4

Politisk kommunikasjon

Stiftelsen Dam har vært en del av tippenøkkelen siden 2016. 6,4 prosent av overskuddet fra Norsk Tipping tilfaller stiftelsen, som har eneansvar for å fordele tippemidler til helseformål. Tippemidlene er stiftelsens primære inntektskilde. Å sikre disse inntektene er stiftelsens overordnede politiske mål.

Smittevernsrestriksjonene under pandemien har hatt stor påvirkning på organisasjonene i helsefrivilligheten, som har måttet omstille egen aktivitet. Å forsøke å hjelpe til i denne vanskelige situasjonen har vært en naturlig prioritet for sekretariatet i 2021.

Spillpolitikk

Ved utgangen av 2021 står enerettsmodellen sterkere politisk enn på mange år. Med unntak av Fremskrittspartiet er det nå ingen partier i Stortinget som åpent utfordrer enerettsmodellen. Venstre, som tidligere har ønsket lisensmodell, ble bundet til enerettsmodellen av regjeringsplattformen til Solberg II. Kulturministrene Trine Skei Grande og Abid Raja tok eierskap til enerettsmodellen ved å drive frem den nye loven om pengespill og endringene i Kringkastingsloven, og Venstre har i programmet for 2021-2025 moderert sitt tidligere standpunkt.

Lisenstilhengernes halmstrå var Høyres landsmøte i mai 2021. Et mindretall i programkomiteen fremmet forslag om å skrote enerettsmodellen til fordel for en lisensmodell. Norsk Bransjeorganisasjon for Onlinespill (NBO), de utenlandske spillselskapenes lobbyist, mobiliserte kraftig i forkant av landsmøtet og de foregående fylkesårsmøtene for å vinne støtte for forslaget. Sekretariatet i Dam snakket på sin side med flere fylkeslag for å kartlegge de forskjellige delegasjonenes standpunkt. Det ble også sendt skriftlige innspill, både i egen regi og i samarbeid med andre frivillige organisasjoner, for å påvirke delegatene. Avstemningen endte med et klart flertall til støtte for enerettsmodellen, etter at blant annet partileder Erna Solberg forsvarte modellen fra talerstolen. Det er likevel bekymringsverdig at en tredjedel av delegatene, herunder de fra Unge Høyre, stemte for innføring av lisens. Det taler for at støtten til enerettsmodellen vil bli utfordret igjen. Venstre, som leder familie- og kulturkomiteen, viser lignende tendenser. I komiteens behandling av forslaget til ny lov om pengespill foreslår partiet en ny evaluering av enerettsmodellen.

Den nye regjeringen av Ap og Sp står støtt på enerettsmodellen og kommer til å fullføre prosessene for å styrke modellen som ble satt i gang av Solberg II.

Endelig forslag til ny lov om pengespill ble lagt frem i juni 2021. Hovedlinjene i forslaget som ble sendt ut på høring i 2020 er videreført. Lotteriloven, Pengespilloven og Totalisatorloven samles i én lov, og ansvaret for pengespill samles i Kulturdepartementet. Enerettsmodellen og tippenøkkelen videreføres, og Norsk Rikstoto forsetter som egen stiftelse. Lotteritilsynet får utvidede fullmakter til å ilegge sanksjoner mot lovbrudd, og det innføres vid opplysningsplikt overfor tilsynet.

Stiftelsen Dam har fått gjennomslag for forslaget om at 0,5 prosent av overskuddet fra pengespill skal gå til tiltak mot spillavhengighet. Det vil gi en nær dobling fra dagens avsetning (17 millioner kroner), og forhåpentligvis løfte forebygging og behandling av spillavhengighet. Midlene benyttes i Handlingsplanen mot spillavhengighet, som ble lagt frem 21. februar 2022.

En annen betydningsfull endring er at DNS-varsling ved besøk på nettsider for spillselskaper uten tillatelse er tatt ut av lovforslaget. I høringsrunden kom det frem at DNS-varsling er betydelig mer teknisk krevende enn DNS-blokkering, som allerede praktiseres i flere land. Kulturkomiteen sendte derfor ut et forslag om DNS-blokkinger på høring i september 2021. I forbindelse med behandlingen av ny lov om pengespill ble det opplyst om at det vil gjennomføres en ny utredning av DNS-blokkering. Det skal resultere i et nytt forslag som vil bli sendt ut på høring og behandles uavhengig av den nye loven om pengespill.

Forslaget til ny lov har bred støtte og vil med all sannsynlighet bli vedtatt når det kommer opp til behandling i Stortinget (bebudet mars 2022). Forskriftsarbeidet er påbegynt og forhåpningen er at loven kan være effektiv fra 1.1.2023.

Den 1. januar 2021 trådde endringene i Kringkastingsloven i kraft. Den nye loven gir Medietilsynet rett til å pålegge distributører å hindre at utenlandsk spillreklame når publikum i Norge og hjemmel til å ilegge økonomiske straffetiltak ved manglende etterlevelse. Etter at kanalgruppen NENT sluttet å sende reklame for utenlandske spillselskaper som følge av lovendringen, er det bare Discovery-gruppen som trosser norske myndigheter. Medietilsynet har lenge forberedt en sak mot sistnevnte. Dette blir første gang hjemmelen brukes, og utfallet vil sette presedens. Det er antagelig årsaken til at fremleggelse av pålegget trekker ut.

For å fremme stiftelsens synspunkter i spillpolitikken har sekretariatet jobbet aktivt opp mot myndighetene og partiene:

• Spørsmål via Senterpartiet til daværende helseminister om behandlingstilbudet for spillavhengighet januar 2021.
• Innspill til Familie- og kulturkomiteens behandling av forslaget om å oppheve spillmonopolet i Norge, januar 2021.
• Påvirkningsarbeid opp mot Høyres landsmøte i form av møter, uformelle samtaler og innspill sammen med blant annet NIF og DNT våren 2021.
• Innspill til handlingsplanen mot spilleproblemer i april 2021.
• Innspill til regjeringsplattformen september 2021.
• Møte med seniorbyråkrater i Hdir om tiltak mot spillproblemer i august 2021.
• Høringssvar til forslag om DNS-blokkering november 2021.
• Deltakelse og skriftlig innspill til høringen om ny lov om pengespill desember 2021.

I tillegg kommer uformelle samtaler og faglige møter blant annet i regi av Norsk Tipping.

Frivillig helseberedskap

Organisasjonene har stått for en betydelig helseberedskap i pandemien. Samtidig viser erfaringene fra de to siste årene at manglende kunnskap hos myndighetene står i veien for mer samarbeid og bedre utnyttelse av kreftene i organisasjonene. Denne problemstillingen ble adressert på stiftelsens årsmøteseminar i 2021, som hadde helse- og omsorgsberedskap i helsefrivilligheten som tema. Politikere, sentrale aktører i embetsverket og helseorganisasjoner ble utfordret på hvilken rolle frivilligheten skal ha i norsk beredskap, og hvordan vi kan styrke bidraget fra frivilligheten. Daværende helseminister Bent Høie (H), nåværende helseminister Ingvild Kjerkol (Ap), samt stortingsrepresentantene Sveinung Stensland (H) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF) bidro til seminaret.

Helseberedskap i frivilligheten var også tema for Stiftelsen Dam under Arendalsuka. Stiftelsen arrangerte et møte hvor formålet var å informere om omfanget og bredden i helsefrivillighetens beredskap, og komme med anbefalinger om hva som bør gjøres for å bedre samarbeidet mellom organisasjonene og myndighetene før neste krise treffer Norge. På møtet deltok representanter fra Venstre, Høyre og Senterpartiet, samt generalsekretær Henriette Westhrin i Norsk Folkehjelp, generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening og Anders Thorheim, leder for samfunnssikkerhet og beredskap i Norges Røde Kors. Se også eget kapittel om Arrangementer.

Pandemirelaterte programmer for myndighetene

Siden sommeren 2020 har Stiftelsen Dam drevet Stimuleringsprogram for helsefrivilligheten (Stimuleringsprogrammet) og Frivillighetens program for besøk og aktivitet (Aktivitetsprogrammet) på vegne av henholdsvis Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet. Både forrige og nåværende regjering har uttrykt at de er fornøyde med effekten av tiltakene. Programmene er omtalt i kapittelet Hva går midlene til?.

Programmene ble først opprettet i 2020 etter påvirkningsarbeid fra Dam og organisasjoner i helsefrivilligheten. Sekretariatet har siden jobbet aktivt for videreføring av støtten til helsefrivilligheten.

I 2021 har dette arbeidet omfattet:

• Høringssvar til regjeringens forslag om midlertidig tilskudd til frivillighets- og idrettssektoren, samt innspill til Abelias høringssvar.
• Innspill til Ap om revidert nasjonalbudsjett, januar 2021.
• Nettmøte med Aps fraksjon i helse- og omsorgskomiteen, april 2021.
• Deltakelse og skriftlig innspill til høring om statsbudsjettet i helse- og omsorgskomiteen og familie- og kulturkomiteen oktober 2021.
• Møte og innspill til storfraksjonen Arbeiderpartiet og Senterpartiet i helse- og omsorgskomiteen desember 2021.
• Brev til Helse- og omsorgsdepartementet/ helseminister Ingrid Kjerkol desember 2021.
• Brev til Kulturdepartementet/ kulturminister Anette Trettebergstuen sammen med Norske kvinners Sanitetsforening, Norsk Folkehjelp og Kreftforeningen desember 2021.

I tillegg kommer uformelle møter og samtaler.

Stiftelsen har hele tiden stilt sitt apparat med faglige funderte tildelinger til rådighet for myndighetene vederlagsfritt. Utførelsen av arbeidet har høstet mye ros fra myndighetene og styrket stiftelsens politiske posisjon.

Kunnskapsbygging

Politisk rådgiver hospiterte i november 2021 i Helsinki hos finske SOSTE , en paraply for organisasjoner på helse- og sosialfeltet med en sterk politisk posisjon. Helse er det største formålet i den finske tippenøkkelen, og mottar 43 prosent av overskuddet til det statlige spillselskapet Veikkaus. Finland er i EU alene om å ha monopol på spillfeltet.

Formålet med oppholdet var todelt:

1. Å lære om hvordan SOSTE ble opprettet og hvordan organisasjonen jobber for å vinne innflytelse blant politiske beslutningstakere.
2. Å følge pågående politiske reformer innen spillpolitikk, herunder endringer i hvordan overskuddet fra Veikkaus brukes, arbeidet med en ny lov om pengespill og utviklingen av behandlingstilbudet for spillavhengighet.

Under oppholdet har politisk rådgiver møtt til sammen 27 ulike representanter fra frivilligheten, forvaltningen og politisk ledelse. Videre deltok politisk rådgiver på SOSTEs årlige juleseminar med en analyse av utviklingen i finsk spillpolitikk. Erfaringene fra oppholdet i Finland skal brukes i en rapport som fullføres våren 2022.

Annet politiske arbeid

Stiftelsen Dam har deltatt I høringer om ny stiftelseslov, og høringene i Kultur- og likestillingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet om statsbudsjettet 2022.

Videre møtte Stiftelsen Dam seniorbyråkrater i Kulturdepartementet i oktober for å orientere om stiftelsens arbeid.

Sammen med Diabetesforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Kreftforeningen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforeningn og Rådet for psykisk helse sendte Stiftelsen Dam innspill til Hurdalsplattformen til Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Vedlegg

Organisasjonsoversikt

Tabellene viser alle organisasjoner som fikk innvilget prosjekter innen de ulike programmene. Antall søknader, innvilgelser, søknadssum og bevilget sum. Sortert etter antall innvilgelser. Utvidede oversikter og statistikker finnes på dam.no/statistikk.

Tabell A: Helse 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Totalt søkt beløp	Innvilgelser totalt	%
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	94	21	22	65 324 000	17 229 000	26
Rådet for psykisk helse	37	11	30	34 238 000	10 282 000	30
Epilepsiforbundet	23	9	39	8 748 000	3 537 000	40
Norske Kvinners Santietsforening	28	8	29	31 496 000	11 195 000	36
Norsk Folkehjelp	21	8	38	13 112 000	4 909 000	37
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	21	7	33	18 783 000	6 570 000	35
Norges Blindeforbund	22	7	32	8 838 000	2 946 000	33
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	26	6	23	23 517 000	5 265 000	22
Psorisasis- og eksemforbundet	21	5	24	7 497 000	2 233 000	30
Redd Barna	18	5	28	15 064 000	4 967 000	33
Norges Døveforbund	40	5	13	34 571 000	6 243 000	18
Norges Parkinsonforbund	16	5	31	5 634 000	1 648 000	29
Norges Handikapforbund	20	4	20	16 817 000	2 609 000	16
Multippel Sklerose forbundet i Norge	7	3	43	6 080 000	2 498 000	41
Mental Helse	47	3	6	37 719 000	2 454 000	7
Fontenehus Norge	9	3	33	7 856 000	2 181 000	28
Norges Røde Kors	7	3	43	8 448 000	4 200 000	50
Mental Helse Ungdom	26	3	12	24 281 000	2 869 000	12
Kreftforeningen	14	3	21	12 669 000	1 282 000	10
Rådgivning om Spiseforstyrrelser	9	3	33	7 174 000	1 182 000	16
Kirkens Bymisjon	10	3	30	12 631 000	4 080 000	32
Norsk Revmatikerforbund	17	3	18	10 097 000	2 683 000	27
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	8	3	38	6 955 000	3 000 000	43
Landsforeninge uventet barnedød	4	3	75	1 068 000	652 000	61
Autismeforeningen i Norge	6	2	33	2 684 000	679 000	25
Juvente	3	2	67	831 000	636 000	77
MOMENTUM – Foreningen for arm- og benprotesebrukere	4	2	50	580 000	216 000	37
Norsk organisasjon for asylsøkere	2	2	100	880 000	880 000	100
Blå Kors Norge	6	2	33	7 490 000	2 795 000	37
Barnekreftforeningen	5	2	40	5 360 000	2 400 000	45
Ung Kreft	4	2	50	2 375 000	1 570 000	66
Nasjonalforenignen for folkehelsen	6	2	33	7 357 000	2 352 000	32
For Fangers Pårørende (FFP)	5	2	40	2 199 000	1 193 000	54
Norsk Friluftsliv	6	2	33	4 970 000	2 657 000	53
Afasiforbundet i Norge	5	2	40	2 619 000	1 341 000	51
Landforbundet for utviklingshemmede og pårørende	3	1	33	1 761 000	946 000	54
IOGT i Norge	1	1	100	700 000	700 000	100
Knappen Foreningen	1	1	100	580 000	580 000	100
Norges Myalgisk Encefalopati Forening	3	1	33	2 790 000	935 000	34
Dissimilis Norge	2	1	50	2 800 000	1 400 000	50
Rådet for Muskelskjeletthelse	2	1	50	2 050 000	1 100 000	54
Foreningen Tryggere Ruspolitikk	2	1	50	1 241 000	261 000	21
Hjernesvulstforeningen	2	1	50	1 170 000	686 000	59
Unge Funksjonshemmede	6	1	17	5 234 000	1 400 000	27
Gynkreftforeningen	1	1	100	1 329 000	1 329 000	100
ISAAC Norge	3	1	33	4 200 000	1 400 000	33
Sex og Politikk	2	1	50	930 000	600 000	65
Den Norske Turistforening	4	1	25	3 620 000	1 350 000	37
Reform – ressursenter for menn	3	1	33	1 252 000	382 000	31
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	2	1	50	825 000	416 000	50
Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon	4	1	25	5 475 000	1 400 000	26
Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse	4	1	25	4 718 000	872 000	18
HivNorge	2	1	50	1 000 000	500 000	50
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	4	1	25	3 474 000	767 000	22
Foreningen Vi som har et barn for lite	1	1	100	140 000	140 000	100
Norges KFUK-KFUM	2	1	50	2 800 000	1 400 000	50
Hodepine Norge	2	1	50	1 318 000	768 000	58
Diabetesforbundet	3	1	33	2 323 000	550 000	24
Ung i trafikken – ingen venner å miste	1	1	100	495 000	495 000	100
Spillavhengighet Norge	1	1	100	1 200 000	1 200 000	100
Hjernerådet	2	1	50	1 853 000	453 000	24
Løvemammaene	1	1	100	1 398 000	1 398 000	100
Harry Benjamin ressurssenter	2	2	100	1 250 000	1 250 000	100
Hørselshemmede barns organisasjon	1	1	100	1 200 000	1 200 000	100
Cerebral Parese-foreningen	8	1	13	4 351 000	895 000	21
Foreningen for Kroniske Smertepasienter	5	1	20	3 997 000	1 291 000	32
Prostatakreftforeningen	2	1	50	1 690 000	8520 000	50
Norsk interesseforening for stamming og løpsk tale	3	1	33	4 200 000	1 400 000	33
Lungekreftforeningen	3	1	33	1 850 000	350 000	19
Brystkreftforeningen	1	1	100	355 000	355 000	100
SUM	795	191	24	606 906 000	154 452 000	25

TABELL B: Forskning 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Totalt søkt beløp	Innvilgelser totalt	%
Personskaforbundet LTN	10	5	50	21 895 000	11 639 000	55
Norske Kvinners Sanitetsforening	37	4	11	87 390 000	10 218 000	12
Nasjonalforeningen for folkehelsen	14	3	21	33 648 000	7 452 000	22
Rådet for psykisk helse	38	3	8	90 303 000	7 452 000	8
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer	6	2	33	14 058 000	4 686 000	33
Norsk Forening for Slagrammede	2	2	100	4 686 000	4 686 000	100
Foreningen for human narkotikapolitikk	1	1	100	2 343 000	2 343 000	100
Hodepine Norge	1	1	100	2 343 000	2 343 000	100
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	6	1	17	14 481 000	2 343 000	16
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	3	1	33	7 452 000	2 343 000	31
Multippel Sklerose forbundet i Norge	4	1	25	9 372 000	2 343 000	25
Mental Helse	9	1	11	22 356 000	2 766 000	12
Hjernerådet	4	1	25	9 795 000	2 343 000	24
Landsforeningen uventet barnedød	3	1	33	7 029 000	2 343 000	33
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	16	1	6	36 951 000	2 343 000	6
Cerebral Parese-foreningen	6	1	17	14 058 000	2 343 000	17
Norsk Revmatikerforbund	9	1	11	21 665 000	2 343 000	11
Redd Barna	8	1	13	19 167 000	2 343 000	12
Epilepsiforbundet	6	1	17	14 405 000	2 343 000	16
Recovery Norge	1	1	100	2 343 000	2 343 000	100
Rådgivning om Spiseforstyrrelser	3	1	33	7 029 000	2 343 000	33
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	1	1	100	2 343 000	2 343 000	100
Prostatakreftforeningen	2	1	50	4 686 000	2 343 000	50
Rådet for Muskelskjeletthelse	3	1	33	7 875 000	2 766 000	35
SUM	303	37	12	715 800 000	89 153 000	25

TABELL C: Ekspress 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Totalt søkt beløp	Innvilgelser totalt	%
Norsk Revmatikerforbund	212	86	41	5 899 000	2 361 000	40
Norges Røde Kors	94	62	66	2 634 000	1 742 000	66
Norges Handikapforbund	152	62	41	4 022 000	1 633 000	41
ADHD Norge	102	46	45	2 779 000	1 187 000	43
Multippel Sklerose forbundet i Norge	47	25	53	1 255 000	640 000	51
Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	36	20	56	932 000	530 000	57
Norges Astma- og Allergiforbund	38	19	50	822 000	391 000	48
Norske Kvinners Sanitetsforening	29	18	62	801 000	505 000	63
Autismeforeningen i Norge	25	17	68	519 000	329 000	63
Norges Blindeforbund	20	16	80	563 000	443 000	79
Mental Helse	33	12	36	834 000	313 000	38
Landsforeningen uventet barnedød	14	11	79	286 000	196 000	69
Cerebral Parese-foreningen	13	9	69	362 000	257 000	71
Nasjonalforeningen for folkehelsen	14	9	64	410 000	270 000	66
Mental Helse Ungdom	19	9	47	478 000	226 000	47
Norges Parkinsonforbund	17	9	53	392 000	207 000	53
Norsk Folkehjelp	20	8	40	546 000	227 000	42
Redd Barna	13	8	62	317 000	167 000	53
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	23	7	30	601 000	174 000	29
Diabetesforbundet	9	7	78	184 000	150 000	82
Norges Døveforbund	13	7	54	379 000	209 000	55
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	20	6	30	501 000	120 000	24
Dysleksi Norge	9	6	67	207 00	132 000	64
Den Norske Turistforening	13	5	38	342 000	116 000	34
Foreningen for hjertesyke barn	11	4	36	295 000	105 000	36
Afasiforbundet i Norge	6	4	67	178 000	118 000	66
Hjernesvulstforeningen	3	2	67	90 000	60 000	67
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	4	2	50	110 000	50 000	45
Kreftforeningen	2	1	50	60 000	30 000	50
Unge Funksjonshemmede	1	1	100	20 000	20 000	100
Norges Bedriftsidrettsforbund	9	1	11	266 000	30 000	11
Psoriasis- og eksemforbundet	3	1	33	75 000	15 000	20
Personskadeforbundet LTN	1	1	100	30 000	30 000	100
Epliepsiforbundet	7	1	14	194 000	30 000	15
Rådgivning om Spiseforstyrrelser	1	1	100	30 000	30 000	100
Norges Fibromyalgi Forbund	4	1	25	80 000	20 000	25
SUM	1 039	504	49	27 553 000	13 063 000	47

TABELL D: Utvikling 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Totalt søkt beløp	Innvilgelser totalt	%
Diabetesforbundet	4	2	50	7 862 000	3 862 000	49
ASL Norge	1	1	100	2 000 000	2 000 000	100
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	3	1	33	5 250 000	2 000 000	38
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	2	1	50	4 000 000	2 000 000	50
Lungekreftforeningen	1	1	100	2 000 000	2 000 000	100
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	1	1	100	2 000 000	2 000 000	100
Prematurforeningen	1	1	100	2 000 000	2 000 000	100
Rådet for Muskelskjeletthelse	2	1	50	4 000 000	2 000 000	50
Brystkreftforeningen	1	1	100	1 000 000	1 000 000	100
SUM	97	10	10	159 100 000	18 862 000	12

Tabell E: Aktivitetesprogrammet 2020 og 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Søkt beløp u/adm.tillegg	Innvilgelser m/adm.tillegg
Pensjonistforbundet	221	120	54	41 815 000	24 437 000
Norges Røde Kors	85	68	80	22 397 000	18 739 000
Nasjonalforeningen for folkehelsen	55	43	78	11 678 000	10 340 000
Norske Kvinners Sanitetsforening	36	27	75	14 714 000	11 346 000
Seniornett	17	17	100	2 543 000	2 797 000
Kirkens Bymisjon	18	15	83	6 851 000	6 728 000
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	12	9	75	3 029 000	2 572 000
Hest og Helse	9	7	78	1 823 000	1 444 000
Norges Parkinsonforbund	12	7	58	2 415 000	1 277 000
LHL, Landsforenigen for hjerte- og lungesyke	6	6	100	876 000	963 000
Den Norske Turistforening	7	5	71	1 421 000	1 123 000
Norges Astma- og Allergiforbund	6	5	83	1 683 000	1 818 000
Psoriasis- og eksemforbundet	6	5	83	1 855 000	1 634 000
Mental Helse	5	3	60	1 197 000	910 000
Norges Døveforbund	3	3	100	596 000	656 000
Norsk Revmatikerforbund	7	3	43	1 019 000	561 000
Caritas Norge	2	2	100	840 000	924 000
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	4	2	50	1 532 000	605 000
Hospiceforum Norge	3	2	67	1 550 000	1 100 000
Kreftforeningen	2	2	100	506 000	557 000
Norges Blindeforbund	5	2	40	1 482 000	306 000
Norsk Friluftsliv	2	2	100	966 000	1 063 000
Norsk Lymfødem og Lipødem Forbund	2	2	100	270 000	297 000
Rådet for psykiske helse	2	2	100	860 000	946 000
Senior Norge	3	2	67	1 139 000	1 087 000
Blærekreftforeningen	1	1	100	130 000	143 000
Dissimilis Norge	1	1	100	110 000	121 000
DNT – Edru Livsstil	1	1	100	195 000	215 000
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualtitetsmangfold	2	1	50	1 000 000	770 000
Friluftsraadenes Landsforbund	1	1	100	150 000	165 000
Gynkreftforeningen	1	1	100	150 000	165 000
Kirkens SOS	1	1	100	300 000	330 000
Kiwanis International District Norden	3	1	33	1 456 000	502 000
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	1	1	100	45 000	50 000
Lymfekreftforeningen	1	1	100	60 000	66 000
Mutlippel Sklerose forbundet i Norge	2	1	50	591 000	325 000
Munn- og halskreftforenigen	1	1	100	293 000	330 000
Norges Handikapforbund	2	1	50	325 000	193 000
Norsk Folkehjelp	1	1	100	300 000	330 000
Norsk forening for Williams syndrom	1	1	100	250 000	275 000
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning	1	1	100	130 000	143 000
Stiftelsen Rettferdi for tarperne	1	1	100	700 000	770 000
SUM	557	378	68	133 248 000	99 115 000

TABELL F: Stimuleringsprogrammet 2020 og 2021

Organisasjon	Nye søknader	Innvilgelser	%	Søkt beløp u/adm.tillegg	Innvilgelser m/adm.tillegg
Kirkens Bymisjon	35	21	60	18 429 000	12 141 000
Norges Røde Kors	41	20	49	22 871 000	14 120 000
Norske Kvinners Sanitetsforening	28	18	64	16 877 000	11 479 000
Rådet for psykisk helse	22	14	64	11 581 000	8 073 000
Mental Helse	44	14	32	21 887 000	7 807 000
Psorisasis- og eksemforbundet	21	12	57	5 787 000	3 455 000
Norges Blindeforbund	15	11	73	5 102 000	3 601 000
Redd Barna	19	9	47	11 281 000	5 825 000
Kreftforeningen	14	9	64	6 935 000	4 326 000
ADHD Norge	25	8	32	5 968 000	2 295 000
Den Norske Turistforening	14	8	57	5 629 000	3 416 000
Kristens Interkulturelt Arbeid	10	8	80	3 635 000	3 017 000
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	12	8	67	5 002 000	3 774 000
Norges Parkinsonforbund	20	7	35	5 347 000	1 690 000
Fontenehus Norge	12	6	50	4 004 000	2 581 000
Norges Handikapforbund	16	6	38	5 623 000	1 782 000
Rådgivning om Spiseforstyrrelser	14	6	43	5 954 000	2 842 000
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	15	6	40	6 602 000	3 692 000
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	8	6	75	3 917 000	3 117 000
Norges Døveforbund	9	6	67	4 680 000	3 421 000
Norges Astma- og Allergiforbund	7	5	71	2 953 000	2 759 000
Kirkens SOS	7	5	71	3 810 000	3 212 000
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende	6	5	83	4 162 000	3 809 000
Dissimilis Norge	8	5	63	2 880 000	1 760 000
Norks Revmatikerforbund	9	5	56	3 363 000	2 088 000
Ung Kreft	6	5	83	1 222 000	1 234 000
Landsforeningen uventet barnedød	7	5	71	2 121 000	1 912 000
Kristens Arbeid Blandt Blinde og Svaksynte	7	4	57	2 318 000	1 354 000
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	4	3	75	2 750 000	2 255 000
Rusmisbrukerens Interesseorganisasjon	4	3	75	2 450 000	1 925 000
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	6	3	50	1 731 000	1 124 000
Harry Benhamin ressurssenter	5	3	60	1 336 000	809 000
Norges Bedriftsidrettsforbund	9	3	33	1 841 000	669 000
Kreftomsorg Rogaland	4	3	75	1 577 000	1 335 000
Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF)	5	3	60	1 428 000	600 000
Norsk forening for stomi reservoar og mage- og tarmkreft	3	3	100	356 000	392 000
For Fangers Pårørende	7	3	43	1 763 000	718 000
Foreningen for Muskelsyke	4	3	75	1 303 000	1 056 000
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	6	3	50	2 569 000	1 103 000
Spillavhengighet Norge	5	3	60	3 325 000	2 282 000
Nasjonalforeningen for folkehelsen	10	3	30	5 659 000	1 759 000
Diabetesforbundet	3	3	100	2 100 000	2 310 000
Hjelpekilden	3	2	67	509 000	435 000
Foreningen for hjertesyke barn	6	2	33	2 771 000	594 000
Ønskebarn	4	2	50	665 000	363 000
Norges KFUK-KFUM	7	2	29	3 547 000	1 150 000
Multippel Sklerose Forbundet i Norge	5	2	40	977 000	436 000
Norsk Folkehjelp	6	2	33	1 465 000	539 000
Mental Helse Ungdom	4	2	50	2 240 000	1 540 000
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer	3	2	67	680 000	490 000
Personskadeforbundet LTN	4	2	50	2 370 000	1 430 000
A-LARM Forum for Åpenhet om Rus og Behandling	5	2	40	2 420 000	1 045 000
Foreningen for human narkotikapolitikk	2	2	100	600 000	660 000
Caritas Norge	4	2	50	2 000 000	880 000
Autismeforeningen i Norge	4	2	50	1 380 000	539 000
Norsk Friluftsliv	2	2	100	1 377 000	1 514 000
UNICEF komiteen i Norge	3	2	67	2 100 000	1 540 000
Norsk Lymfødem og Lipødem Forbund	3	2	67	595 000	407 000
DNT – Edru Livsstil	13	2	15	5 039 000	363 000
Cerebral Parese-foreningen	2	1	50	559 000	434 000
Prostatkreftforeningen	1	1	100	295 000	325 000
Hjernesvulstforeningen	3	1	33	470 000	176 000
Munn- og halskreftforeningen	2	1	50	850 000	770 000
Hospiceforeum Norge	1	1	100	500 000	550 000
Hest og Helse	6	1	17	950 000	110 000
Norsk OCD forening	1	1	100	299 000	328 000
Actis – rusfeltets samarbeidsorgan	1	1	100	0	0
Organisasjonen Voksne for barn	2	1	50	300 000	220 000
Barnekreftforeningen	1	1	100	150 000	165 000
Rådet for Muskelskjeletthelse	1	1	100	172 000	189 000
Kiwanis International District Norden	4	1	25	2 800 000	770 000
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning	2	1	50	850 000	550 000
Foreningen Vi som har et barn for lite	2	1	50	320 000	176 000
Norsk Fosterhjemsforening	2	1	50	968 000	547 000
Dysleksi Norge	2	1	50	983 000	751 000
Foreningen for autoimmune leversykdommer	3	1	33	434 000	173 000
Norges Myalgisk Encefalopati Forening	6	1	17	2 405 000	165 000
Organisasjonen ATROP Støtte & Ettervernsenter	1	1	100	530 000	583 000
ALS Norge	1	1	100	290 000	319 000
Pascal Norge	2	1	50	300 000	110 000
Norsk Cøliakiforening	1	1	100	400 000	440 000
Landsforeningen for vestibulære sykdommer	1	1	100	700 000	770 000
Epilepsiforbundet	7	1	14	1 485 000	143 000
Foreningen Rastløse Bein	1	1	100	105 000	116 000
Kondis – norsk organiasjon for kondisjonsidrett	1	1	100	603 000	663 000
Ryggforeningen i Norge	1	1	100	140 000	154 000
Blå Kors Norge	4	1	25	2 730 000	715 000
Unge Funksjonshemmede	1	1	100	393 000	432 000
Norsk Forening for Albinisme	2	1	50	1 060 000	583 000
Voksne med medfødt hjertefeil	1	1	100	160 000	176 000
Norsk foreningn for Williams syndrom	2	1	50	450 000	220 000
Brystkreftforeningen	1	1	100	260 000	286 000
SUM	705	351	50	298 141 000	164 954 000

TABELL G: Tildelte midler i 2021 (alle programmer)

Fordeling per organisasjon (i hele tusen), sortert alfabetisk etter organisasjonsnavn.

Organisasjon	Helse	Forskning	Ekspress	Utvikling	Stim.prog.**	Akt.prog.**	Sum u/adm.tillegg	Adm.tillegg*	Sum m/adm.tillegg	Antall innvilgelser
A-LARM Forum for Åpenhet om Rus og behandling	–	–	–	–	–	–	–	78	78	–
ADHD Norge	–	–	1 187	–	513	–	1 700	16	1 716	48
Afasiforbundet i Norge	1 341	–	118	–	–	–	1 459	81	1 540	6
Aleneforeldreforeningen	–	–	–	–	–	–	–	100	100	–
ALS Norge	–	–	–	2 000	319	–	2 319	200	2 519	2
Autismeforeningen i Norge	679	–	329	–	264	–	1 272	136	1 408	20
Barnekreftforeningen	2 400	–	–	–	165	–	2 565	240	2 805	3
Blærekreftforeningen	–	–	–	–	–	143	143	–	143	1
Blå Kors Norge	2 795	–	–	–	715	–	3 510	186	3 696	3
Brystkreftforeningen	355	–	–	1 000	286	–	1 641	227	1 868	3
Caritas Norge	–	–	–	–	385	924	1 309	–	1 309	3
Cerebral Parese-foreningen	895	2 343	257	–	–	–	3 495	335	3 830	11
Den Norske Turistforeningen	1 350	–	116	–	1 601	479	3 546	90	3 636	11
Diabetesforbundet	550	–	150	3 862	–	–	4 562	881	5 444	10
Dissimilis Norge	1 400	–	–	–	165	121	1 686	40	1 726	3
Dysleksi Norge	–	–	132	–	751	–	883	155	1 038	7
Epilepsiforbundet	3 537	2 343	30	–	143	–	6 053	1 087	7 140	12
Fagrådet – Rusfeltets hovedorganisasjon	–	–	–	–	–	–	–	69	69	–
Fontenehus Norge	2 181	–	–	–	1 327	–	3 508	283	3 791	6
For Fangers Pårørende (FFP)	1 193	–	–	–	187	–	1 380	96	1 476	3
Foreningen for hjertesyke barn	–	–	105	–	275	–	380	155	535	5
Foreningen for human narkotikapolitikk	–	2 343	–	–	330	–	2 673	78	2 751	2
Foreningen for Kroniske Smertepasienter	1 291	–	–	–	–	–	1 291	66	1 357	1
Foreningen Rastløse Bein	–	–	–	–	116	–	116	–	116	1
Foreningen Ridderrennet	–	–	–	–	–	–	–	33	33	–
Foreningen Tryggere Ruspolitikk	261	–	–	–	–	–	261	26	287	1
Foreningen Vi som har et barn for lite	140	–	–	–	–	–	140	14	154	1
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold	–	–	–	–	–	770	770	48	818	1
Friluftsrådenes Landsforbund	–	–	–	–	–	165	165	–	165	1
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	767	2 343	–	–	178	–	3 288	489	3 777	3
Gynkreftforeningen	1 329	–	–	–	–	–	1 329	185	1 514	1
Harry Benjamin ressurssenter	1 250	–	–	–	330	–	1 580	125	1 705	2
Hest og Helse	–	–	–	–	110	1 444	1 554	–	1 554	8
HivNorge	500	–	–	–	–	–	500	50	550	1
Hjelpekilden	–	–	–	–	127	–	127	–	127	1
Hjernerådet	453	2 343	–	–	–	–	2 796	402	3 198	2
Hjernesvulstforeningen	686	–	60	–	–	–	746	87	833	3
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	5 265	–	174	2 000	3 471	–	10 910	1 430	12 340	21
Hodepine Norge	768	2 343	–	–	–	–	3 111	243	3 354	2
Hospiceforum Norge	–	–	–	–	550	770	1 320	40	1 360	2
Hørselshemmede barns organisasjon	1 200	–	–	–	–	–	1 200	115	1 315	1
IOGT i Norge	700	–	–	–	–	–	700	70	770	1
ISAAC Norge	1 400	–	–	–	–	–	1 400	93	1 493	1
Ivareta – Pårørende berørt av rus	–	–	–	–	–	–	–	155	155	–
Juvente	636	–	–	–	–	–	636	64	700	2
Kirkens Bymisjon	4 080	–	–	–	7 836	5 578	17 494	694	18 188	28
Kirkens SOS i Norge	–	–	–	–	1 012	330	1 342	–	1 342	3
Kiwanis	–	–	–	–	770	502	1 272	–	1 272	2
Knappen Foreningen	580	–	–	–	–	–	580	58	638	1
Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett	–	–	–	–	663	–	663	–	663	1
Kreftforeningen	1 282	–	30	–	745	282	2 339	751	3 090	7
Kristens Arbeid Blant Blinde og Svaksynte	–	–	–	–	425	–	425	–	425	2
Kristens Interkulturelt Arbeid	–	–	–	–	3 017	–	3 017	–	3 017	8
Landsforeningen for utviklingshemmede og pårørende	946	–	–	–	2 269	–	3 215	34	3 249	4
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte	416	–	120	–	910	50	1 496	83	1 579	10
Landsforeningen for Pårørende innen psykisk helse	872	–	–	–	–	–	872	87	959	1
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer	–	4 686	–	–	490	–	5 176	156	5 332	4
Landsforeningen uventet barnedød	652	2 343	196	–	483	–	3 674	470	4 144	17
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	6 570	2 343	530	2 000	1 897	963	14 303	1 570	15 873	39
Lungekreftforeningen	350	–	–	2 000	–	–	2 350	235	2 585	2
Løvemammaene	1 398	–	–	–	–	–	1 398	47	1 445	1
Mental Helse	2 454	2 766	313	–	4 903	–	10 436	1 133	11 569	25
Mental Helse Ungdom	2 869	–	226	–	1 540	–	4 635	1 221	5 856	14
MOMENTUM – Foreningen for arm- og benprotesebrukere	216	–	–	–	–	–	216	22	238	2
Multippel Sklerose forbundet i Norge	2 498	2 343	640	–	436	325	6 242	671	6 913	32
Nasjonalforeningen for folkehelsen	2 352	7 452	270	–	990	6 152	17 216	1 350	18 566	40
Norges Astma- og Allergiforbund	–	–	391	–	–	1 235	1 626	–	1 626	22
Norges Bedriftsidrettsforbund	–	–	30	–	559	–	589	–	589	3
Norges Blindeforbund	2 946	–	443	–	2 391	170	5 950	642	6 592	31
Norges Døveforbund	6 243	–	209	–	2 563	–	9 015	710	9 725	16
Norges Fibromyalgi Forbund	–	–	20	–	–	–	20	–	20	1
Norges Handikapforbund	2 609	–	1 633	–	1 598	193	6 033	967	7 000	72
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	17 229	2 343	–	–	2 190	1 967	23 729	1 316	25 045	33
Norges KFUK-KFUM	1 400	–	–	–	1 150	–	2 550	70	2 620	3
Norges Myalgisk Encefakopati Forening	935	–	–	–	–	–	935	80	1 015	1
Norges Parkinsonforbund	1 648	–	207	–	220	1 168	3 243	669	3 912	21
Norges Røde Kors	4 200	–	1 742	–	8 730	13 398	28 0070	1 068	29 138	121
Norsk Folkehjelp	4 909	–	227	–	–	–	5 136	730	5 866	16
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	3 000	2 343	50	2 000	2 255	–	9 468	1 103	10 751	10
Norsk Forening for Albinisme	–	–	–	–	583	–	583	–	583	1
Norsk forening for cystisk fibrose (NFCF)	–	–	–	–	270	–	270	–	270	1
Norsk Forening for Slagrammede	–	4 686	–	–	–	–	4 686	312	4 998	2
Norsk Forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft	–	–	–	–	125	–	125	–	125	1
Norsk forening for Williams syndrom	–	–	–	–	–	275	275	–	275	1
Norsk Fosterhjemsforening	–	–	–	–	547	–	547	46	593	1
Norsk Friluftsliv	2 657	–	–	–	1 514	1 063	5 234	206	5 440	6
Norsk Interesseforening for stamming og løpsk tale	1 400	–	–	–	–	–	1 400	40	1 440	1
Norsk lymfødem- og lipødemforbund	–	–	–	–	407	297	704	–	704	4
Norsk OCD forening, ANANKE	–	–	–	–	328	–	328	–	328	1
Norsk organisasjon for asylsøkere	880	–	–	–	–	–	880	88	968	2
Norsk Revmatikerforbund	2 683	2 343	2 361	–	1 252	561	9 200	1 310	10 510	96
Norske Kvinners Sanitetsforening	11 195	10 218	505	–	6 094	6 988	35 000	2 000	37 000	50
Organisasjonen Voksne for Barn	–	–	–	–	–	–	–	200	200	–
Pascal Norge	–	–	–	–	110	–	110	–	110	1
Pensjonistforbundet	–	–	–	–	–	16 929	16 929	–	16 929	78
Personskadeforbundet LTN	–	11 639	30	–	660	–	12 329	837	13 166	7
Prematurforeningen	–	–	–	2 000	–	–	2 000	278	2 278	1
Prostatakreftforeningen	8580	2 343	–	–	–	–	3 193	163	3 356	2
Psoriasis- og eksemforbundet	2 233	–	15	–	3 206	1 430	6 884	366	7 250	21
Recovery Norge	–	2 343	–	–	–	–	2 343	78	2 421	1
Reform – ressurssenter for menn	382	–	–	–	–	–	382	38	420	1
Redd Barna	4 967	2 343	167	–	3 245	–	10 722	1 000	11 722	19
RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet	1 400	–	–	–	770	–	2 170	60	2 230	2
Ryggforeningen i Norge	–	–	–	–	154	–	154	78	232	1
Rådet for Muskelskjeletthelse	1 100	2 766	–	2 000	189	–	6 055	480	6 535	4
Rådet for pyskisk helse	10 282	7 452	–	–	4 499	616	22 849	2 000	24 849	23
Rådgivning om spiseforstyrrelser	1 182	2 343	30	–	933	–	4 488	383	4 871	7
Senior Norge	–	–	–	–	–	1 087	1 087	–	1 087	2
Seniornett Norge	–	–	–	–	–	1 805	1 805	–	1 805	11
Sex og Politikk	600	–	–	–	–	–	600	60	660	1
Spillavhengighet Norge	1 200	–	–	–	743	–	1 943	60	2 003	2
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning	–	–	–	–	550	143	693	–	693	2
Stiftelsen Rettferd	–	–	–	–	–	770	770	–	770	1
Turner Syndromforeningen i Norge	–	–	–	–	–	–	–	78	78	–
Ung i trafikken – ingen venner å miste	495	–	–	–	–	–	495	50	545	1
Ung Kreft	1 570	–	–	–	376	–	1 946	108	2 054	4
Unge Funksjonshemmede	1 400	–	20	–	432	–	1 852	140	1 992	3
UNICEF Komiteen i Norge	–	–	–	–	1 540	–	1 540	–	1 540	2
Ønskebarn	–	–	–	–	187	–	187	–	187	1
TOTAL (i hele tusen)***	154 452	89 153	13 063	18 862	91 064	69 093	435 687	34 666	470 353	1 174

TABELL H: Tildelinger i 2021 (alle programmer)

Antall innvilgelser per organisasjon, sortert etter totalt antall innvilgelser.

Organisasjon	Helse	Forskning	Ekspress	Utvikling	Stimulerings-programmet	Aktivitets-programmet	Total	Sum m/adm.tillegg (hele tusen)
Norges Røde Kors	3	–	62	–	13	43	121	29 138
Norsk Revmatikerforbund	3	1	86	–	3	3	96	10 907
Pensjonistforbundet	–	–	–	–	–	78	78	16 929
Norges Handikapforbund	4	–	62	–	5	1	72	7 000
Norske Kvinners Sanitetsforening	8	4	18	–	8	12	50	37 456
ADHD Norge	–	–	46	–	2	–	48	1 716
Nasjonalforeningen for folkehelsen	2	3	9	–	2	24	40	18 566
LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke	7	1	20	1	4	6	39	16 070
Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité	21	1	–	–	4	7	33	25 045
Multippel Sklerose forbundet i Norge	3	1	25	–	2	1	32	7 268
Norges Blindeforbund	7	–	16	–	7	1	31	6 592
Kirkens Bymisjon	3	–	–	–	14	11	28	18 181
Mental Helse	3	1	12	–	9	–	25	11 684
Rådet for psykisk helse	11	3	–	–	9	1	23	26 421
Norges Astma- og Allergiforbund	–	–	19	–	–	3	22	1 626
HLF Hørselshemmedes Landsforbund	6	–	7	1	7	–	21	12 340
Psoriasis- og eksemforbundet	5	–	1	–	11	4	21	7 250
Norges Parkinsonforbund	5	–	9	–	1	6	21	3 912
Autismeforeningen i Norge	2	–	17	–	1	–	20	1 408
Redd Barna	5	1	8	–	5	–	19	11 589
Landsforeningen uventet barnedød	3	1	11	–	2	–	17	4 144
Norges Døveforbund	5	–	7	–	4	–	16	9 725
Norsk Folkehjelp	8	–	8	–	–	–	16	5 866
Mental Helse Ungdom	3	–	9	–	2	–	14	5 933
Epilepsiforbundet	9	1	1	–	1	–	12	7 140
Cerebral Parese-foreningen	1	1	9	–	–	–	11	3 830
Den Norske Turistforening	1	–	5	–	3	2	11	3 636
Seniornett Norge	–	–	–	–	–	11	11	1 805
Norsk Forbund for Utviklingshemmede	3	1	2	1	3	1	10	10 751
Diabetesforbundet	1	–	7	2	–	–	10	5 753
Landsforeningen for Nyrepasitenter og Transplanterte	1	–	6	–	2	1	10	1 579
Kristens Interkulturelt Arbeid	–	–	–	–	8	–	8	3 017
Hest og Helse	–	–	–	–	1	7	8	1 554
Personskadeforbundet LTN	–	5	1	–	1	–	7	13 166
Rådgivning om spiseforstyrrelser	3	1	1	–	2	–	7	4 871
Kreftforeningen	3	–	1	–	2	1	7	3 090
Dysleksi Norge	–	–	6	–	1	–	7	1 038
Norsk Friluftsliv	2	–	–	–	2	2	6	5 440
Fontenehus Norge	3	–	–	–	3	–	6	3 791
Afasiforbundet i Norge	2	–	4	–	–	–	6	1 640
Foreningen for hjertesyke barn	–	–	4	–	1	–	5	935
Rådet for Muskelskjeletthelse	1	1	–	1	1	–	4	6 535
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer	–	2	–	–	2	–	4	5 332
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende	1	–	–	–	3	–	4	3 249
Ung Kreft	2	–	–	–	2	–	4	2 054
Norsk lymfødem- og lipødemforbund	–	–	–	–	2	2	4	704
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon	1	1	–	–	1	–	3	3 777
Blå Kors Norge	2	–	–	–	1	–	3	3 696
Barnekreftforeningen	2	–	–	–	1	–	3	2 805
Norges KFUK-KFUM	1	–	–	–	2	–	3	2 620
Unge Funksjonshemmede	1	–	1	–	1	–	3	2 392
Brystkreftforeningen	1	–	–	1	1	–	3	1 868
Dissimilis Norge	1	–	–	–	1	1	3	1 726
For Fangers Pårørende (FFP)	2	–	–	–	1	–	3	1 476
Kirkens SOS i Norge	–	–	–	–	2	1	3	1 342
Caritas Norge	–	–	–	–	1	2	3	1 309
Hjernesvulstforeningen	1	–	2	–	–	–	3	833
Norges Bedriftsidrettsforbund	–	–	1	–	2	–	3	589
Norsk Forening for Slagrammede	–	2	–	–	–	–	2	4 998
Prostatakreftforeningen	1	1	–	–	–	–	2	3 356
Hodepine Norge	1	1	–	–	–	–	2	3 354
Hjernerådet	1	1	–	–	–	–	2	3 198
Foreningen for human narkotikapolitikk	–	1	–	–	1	–	2	2 751
Lungekreftforeningen	1	–	–	1	–	–	2	2 585
ALS Norge	–	–	–	1	1	–	2	2 519
Spillavhengighet Norge	1	–	–	–	1	–	2	2 003
Harry Benjamin ressurssenter	1	–	–	–	1	–	2	1 705
UNICEF Komiteen i Norge	–	–	–	–	2	–	2	1 540
Hospiceforum Norge	–	–	–	–	1	1	2	1 272
Senior Norge	–	–	–	–	–	2	2	1 087
Norsk organisasjon for asylsøkere	2	–	–	–	–	–	2	968
Juvente	2	–	–	–	–	–	2	700
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning	–	–	–	–	1	1	2	693
Kristent Atbeid Blant Blinde og Svaksynte	–	–	–	–	2	–	2	425
MOMENTUM – Foreningen for arm- og benprotesebrukere	2	–	–	–	–	–	2	238
Recovery Norge	–	1	–	–	–	–	1	2 421
Prematurforeningen	–	–	–	1	–	–	1	2 278
Gynkreftforeningen	1	–	–	–	–	–	1	1 510
ISAAC Norge	1	–	–	–	–	–	1	1 493
RIO – en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet	1	–	–	–	–	–	1	1 460
Løvemammaene	1	–	–	–	–	–	1	1 445
Norsk Interesseforening for stamming og løpsk tale	1	–	–	–	–	–	1	1 440
Foreningen for Kroniske Smertepasienter	1	–	–	–	–	–	1	1 357
Hørselshemmede barns organisasjon	1	–	–	–	–	–	1	1 315
Norges Myalgisk Encefalopati Forening	1	–	–	–	–	–	1	1 015
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse	1	–	–	–	–	–	1	959
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold	–	–	–	–	–	1	1	818
IOGT i Norge	1	–	–	–	–	–	1	770
Stiftelsen Rettferd	–	–	–	–	–	1	1	770
Kondis – norsk organisasjon for kondisjonsidrett	–	–	–	–	1	–	1	663
Sex og Politikk	1	–	–	–	–	–	1	660
Knappen Foreningen	1	–	–	–	–	–	1	638
Norsk Fosterhjemsforening	–	–	–	–	1	–	1	593
Norsk Forening for Albinisme	–	–	–	–	1	–	1	583
HivNorge	1	–	–	–	–	–	1	550
Ung i trafikken – ingen venner å miste	1	–	–	–	–	–	1	545
Reform – ressurssenter for menn	1	–	–	–	–	–	1	420
Norsk OCD forening, ANANKE	–	–	–	–	1	–	1	328
Foreningen Tryggere Ruspolitikk	1	–	–	–	–	–	1	287
Norsk forening for Williams syndrom	–	–	–	–	–	1	1	275
Norsk forening for cystisk fibrose (NCFC)	–	–	–	–	1	–	1	270
Ryggforeningen i Norge	–	–	–	–	1	–	1	229
Ønskebarn	–	–	–	–	1	–	1	187
Frilutsrådenes Landsforbund	–	–	–	–	–	1	1	165
Foreningen Vi som har et barn for lite	1	–	–	–	–	–	1	154
Blærekreftforeningen	–	–	–	–	–	1	1	143
Hjelpekilden	–	–	–	–	1	–	1	127
Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft	–	–	–	–	1	–	1	125
Foreningen Rastløse Bein	–	–	–	–	1	–	1	116
Pascal Norge	–	–	–	–	1	–	1	110
Norges Fibromyalgi Forbund	–	–	1	–	–	–	1	20
SUM*	191	37	504	10	190	241	1 173	473 811**

Fagutvalgenes sammensetning

Fagutvalget Helse vår

Fagutvalg Helse vår består av 24 medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2020-2021:

1. Bjørn Åsmoe, fagkonsulent, SMISO, Tromsø
2. Olga Andresen, tidligere kommunelege, Oslo
3. Olov Belander, seniorrådgiver, Helsedirektoratet, Oslo
4. Nina G.E. Brynjelsen, brukerrepresentant, Bergen
5. Marte Ormann Buas, prosjektleder, Oslo kommune
6. Torfinn Bøe Henriksen, sykepleier og student, Sandnes
7. Per Kristian Dotterud, rektor, Sund folkehøgskole, Inderøy
8. Mariama Faal, sosialkurator, uteseksjonen i Stavanger
9. Tore Holte Follestad, ass. daglig leder/sykepleier, Sex og samfunn, Oslo
10. May-Hilde Garden, leder av enhet for fag og innovasjon, Rælingen
11. Andrea Hagstrøm, dagligleder, Bedriftsidretten i Nord-Trøndelag, Inderøy
12. Mona K. Haug, kommunikasjonsrådgiver/redaktør, Frambu kompetansesenter, Oslo
13. Solfrid Johansen, seniorrådgiver, Folkehelseinstituttet, Oslo
14. Bjørn Anders Karstensen, kommunepsykolog, Larvik kommune
15. Mona Larsen, brukermedvirker, Moss
16. Jorid Løkken, audiograf og daglig leder, AudioPlus Norge AS, Støren
17. Gro Marit Rødevand, seniorrådgiver/lege, Karde AS, Oslo
18. Memoona Saleem, student psykologi, Oslo
19. Kay Skagseth, spesialfysioterapeut, Trondheim
20. Ole Trygve Stigen, fagdirektør, Folkehelseinstituttet, Oslo
21. Jon Torp, divisjonsdirektør, Humana Omsorg og Assistanse, Nesoddtangen
22. Kjetil Vesteraas, teamleder, Oslo kommune, Oslo
23. Katharine C. Williams, sjefredaktør, Tidsskrift for Norsk psykologforening, Oslo
24. Hildur Østbø, regionssekretær, NAAF region vest, Stavanger

Fagutvalget for Helse høst

Fagutvalg Helse høst består av 24 medlemmer oppnevnt av styret i perioden i 2020-2021:

1. Sverre Bergenholdt, brukermedvirker, Son
2. Mehdi Farshbaf, kommunepsykolog, Nesodden kommune
3. Trude Dorthea Kroken, pedagogisk leder, Maurtua barnehage, Vestfossen
4. Birger Lillesveen*, daglig leder, Alderspsykiatrisk forskningssenter ved Sykehuset Innlandet, Ottestad
5. Sturle Jostein Monstad, prosjektleder, Haugaland Vekst, Tysvær
6. Live S. Nordhagen, høgskolelektor, Diakonova/OUS, Oslo
7. Liv Bjerke Rodal, sykepleier, Regionalt senter for astma, allergi og overfølsomhet, Trondheim
8. Saviz Lorestani Salehi, familieveileder, Tverrfaglig ressurssenter for barn og familie, Oslo
9. Thorbjørn Brubeck Unhammer, seniorrådgiver, Norsk Pasientskadeerstatning, Oslo
10. Klara Jakobsen, pensjonist, tidligere høgskolelektor, Program for ergoterapiutdanning, NTNU, Trondheim
11. Sofie Vilhelmsen, prosjektleder, Akershus Røde Kors, Skedsmo
12. Gunnar Brox Haugen, daglig leder, SEPREP Tverrfaglig utdanningsprogram og rådgiver, Fakultetet for helsefag, Vitenskapelige Høgskole, Furnes
13. Gunhild Vestre, overlege i barnemedisin, Spesialsykehuset for epilepsi, OUS, Oslo
14. Knut Arntzen, barnefattigdomskoordinator og klubbleder, Kragerø kommune
15. Anne Grethe Klunderud, koordinator for ungdom, Øvre Eiker
16. Roar Stokken, førsteamanuensis, Institutt for sosialfag, Høgskolen i Volda
17. Anne Hiran Syversen, brukermedvirker, barne- og ungdomsarbeider, Nøklevann barnehage, Oslo
18. Ulf Rikter-Svendsen, virksomhetsleder, Kirkens Bymisjon, Oslo
19. Linn Løvlie Slette, rådgiver, Stiftelsen SOR/HELT MED, Vang i Valdres
20. Heidi Beate Bentzen, stipendiat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
21. Anja Kathrine Skoglund, sekretær, Norges Blindeforbund Trøndelag, Trondheim
22. Juni Raak Høiseth, prosjektkoordinator, Stiftelsen Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling, Trondheim
23. Hege Nordli, nestleder, Fontenehuset i Oslo
24. Per Waardal, spesialrådgiver, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Hordaland, Bergen

*) Gikk ut av utvalget i 2021, vikar Torfinn Bøe Henriksen, sykepleier og student, Sandnes

Fagutvalget for Forskning

Fagutvalget for Forskning består av 30 medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2020-2021:

1. Line Kildal Bragstad, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo
2. Arne H. Eide, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og sjefforsker, Sintef Digital
3. Ursula Småland Goth, professor, Høyskolen Kristiania
4. Anne Helen Hansen, førsteamanuensis, UiT Norges arktiske universitet og forsker, Universitetssykehuset Nord-Norge
5. Patrik Stefan Kermit, professor, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet
6. Kolbjørn Kallesten Brønnick, professor, Universitetet i Stavanger
7. Morten Ingvar Lossius, professor, Oslo universitetssykehus/ Universitetet i Oslo
8. Marianne Løvstad, professor, Universitetet i Oslo og forsker, Sunnaas sykehus
9. Alexander Olsen, førsteamanuensis, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
10. Ingelin Testad, professor, Universitetet i Exeter og forsker, Stavanger universitetssykehus
11. Konstantinos Antypas, forsker, Sintef Digital
12. Gunnar Einvik, postdoktor og forskningsleder, Akershus universitetssykehus
13. Trine Moholdt, forsker, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
14. Line Oldervoll, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
15. Alexander Wahba, professor, St.Olavs Hospital, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
16. Trude Rakel Balstad, forsker, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
17. Lars Thore Fadnes, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
18. Atle Fretheim, professor, Universitetet i Oslo og fagdirektør, Folkehelseinstituttet
19. Cecilie Kiserud, forskningsleder, Oslo universitetssykehus
20. Pål Surèn, forsker, Folkehelseinstituttet
21. Grete Dyb, professor Universitetet i Oslo og forskningsleder, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
22. Leif Edward Ottesen Kennair, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
23. Signe Hjelen Stige, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
24. Sidsel Sverdrup, professor, VID vitenskapelige høyskole
25. Bjørn Lau*, professor, Universitetet i Oslo
26. Ann-Chatrin Leonardsen, førsteamanuensis, Høyskolen i Østfold
27. Stian Lydersen, professor, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
28. Øyvind Molberg, professor, Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo
29. Kjersti Storheim, professor, OsloMet Storbyuniversitetet og forskningsleder, Oslo universitetssykehus
30. Torben Wisborg, professor, UiT Norges arktiske universitet og overlege, Universitetssykehuset Nord-Norge

*) Vikar for Roger Hagen

Brukerutvalget for Forskning

Brukerutvalget for Forskning består av tre medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2020-2021.

1. Anne-Mari Lofthus, førsteamanuensis, Høgskolen i innlandet
2. Line Christoffersen, ph.d. i markedsføring, OsloMet
3. Simon Bringeland, cand.philol., Hamar

Fagutvalget for Ekspress

Fagutvalget for Ekspress består av 14 medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2020-2021:

1. Sissel Holm-Sandnes, Foreningen for hjertesyke barn
2. Kaja Hegg, Redd Barna
3. Roar Råken, Hørselshemmedes Landsforbund
4. Ellen Borge, Afasiforbundet i Norge
5. John Sjursø, Norges Røde Kors
6. Hanne Skarsvaag, ADHD Norge
7. Marthe Eikum Tang, Diabetesforbundet
8. Line Schrader, Landsforeningen uventet barnedød
9. Karl Erik Bevolden, Norges Astma- og Allergiforbund
10. Jeanette Hoel, Norsk Revmatikerforbund
11. Lise Johnsen, Multippel Sklerose-forbundet
12. Eva-Lotta Sandberg, Norsk Folkehjelp
13. Camilla Gram, Kreftforeningen
14. Ragnhild Rørvik, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
15. Marit Helene Gullien, CP-foreningen
16. Siw Hagelin, Nasjonalforeningen for folkehelsen

Fagutvalget for Utvikling

Fagutvalget for Utvikling består av 12 medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2019-2020:

1. Iren Johnsen, postdoktor, Universitetet i Bergen
2. Heidi B. Bringsvor, postdoktor, Universitetet i Oslo/Helse Fonna
3. Henriette Riley, forskningsleder, Universitetet i Tromsø/ Universitetssykehuset i Nord-Norge
4. Egil Andre Bjørgen, idrettspedagog, Norges Idrettshøgskole
5. Emma Bjørnsen, seniorrådgiver, Universitet i Bergen/Helse Førde
6. Bente Morseth, førsteamanuensis, Idrettshøgskolen ved Universitetet i Tromsø
7. Kjetil Juva, samhandlingssjef og ass. fylkeslege, Sørlandet sykehus/Agder
8. Hilde Reitan, kommunepsykolog, NTNU/Verdal kommune
9. Tommy Thompson, universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge/Steg Norge
10. Nina Østerås, førsteamanuensis, Universitetet i Oslo/Diakonhjemmet
11. Angelika Schafft, forsker II, Oslo Met – Storbyuniversitetet
12. Aleksander Erga, postdoktor, UiS/Stavanger universitetssykehus

Brukerutvalget for Utvikling

Brukerutvalget for Forskning består av to medlemmer oppnevnt av styret i perioden 2020-2021

1. Line Christoffersen, ph.d. i markedsføring, Oslo
2. Simon Bringeland, cand.philol., Hamar

Fagutvalget for Stimuleringsprogrammet

Fagutvalget for Stimuleringsprogrammet er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og består av:

1. Andrea Hagstrøm, daglig leder, Nord-Trøndelag Bedriftsidrettskrets
2. Bente Morseth, førsteamanuensis, Idrettshøgskole ved Universitetet i Tromsø
3. Bjørn Aasmoe, fagkonsulent, SMISO Troms
4. Bjørn Anders Karstensen, kommunepsykolog, Larvik kommune
5. Bodil Anita Sørensen, spesialfysioterapeut, Vestvågøy kommune
6. Egil André Bjørgen, idrettspedagog, Norges Idrettshøgskole
7. Emma Bjørnsen, seniorrådgiver, Universitetet i Bergen/Helse Førde
8. Gro Marit Rødevand, seniorrådgiver, Karde AS
9. Heidi B. Bringsvor, postdoktor, Universitetet i Oslo/Helse Fonna
10. Henriette Riley, forskningsleder, Universitetet i Tromsø, Universitetssykehuset i Nord-Norge
11. Iren Johnsen, postdoktor, Universitetet i Bergen
12. Jorid Løkken, daglig leder, Audioplus Norge avd. Støren og Hemne
13. Jorunn Valle Nilsen, spesialrådgiver, Kreftforeningen
14. Katharina Cecilia Williams, sjefredaktør, Tidsskrift for Norsk psykologforening
15. Kay Skagseth, spesialfysioterapeut, Fengselstjenesten, Trondheim kommune
16. Kjetil Vesteraas, daglig leder, Juvente
17. Kjetil Juva, samhandlingssjef og ass. fylkeslege, Sørlandet sykehus/Agder
18. Magnus Lønneberg, rådgiver, Seksjon for Organisasjonsutvikling, Norsk Folkehjelp
19. May-Hilde Garden, leder av enhet for fag og innovasjon, Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus
20. Mona Larsen, brukermedvirker, sitter i Forskningsutvalget i Norsk Revmatikerforbund
21. Mona K. Haug, redaktør/kommunikasjonsrådgiver, Frambu kompetansesenter
22. Nina Gertrud Eldfrid Brynjelsen, brukermedvirker, styremedlem i Landsforeningen for kvinner med bekkenleddsmerter, redaktør LKB-nytt
23. Ole Trygve Stigen, fagdirektør, Folkehelseinstituttet
24. Olga Andresen, lege, Sykehjemsetaten i Oslo
25. Olov Belander, seniorrådgiver, Helsedirektortatet
26. Per Kristian Dotterud, rektor, Sund folkehøyskole
27. Tommy Thompson, universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge og innovasjons- og fagleder, Steg Norge
28. Tore Holte Follestad, assisterende daglig leder, Sex og samfunn
29. Torfinn Henriksen, førstehjelpsinstruktør, Røde Kors førstehjelp AS
30. Ulf Rikter-Svendsen, virksomhetsleder, Kirkens Bymisjon Oslo

Fagutvalget for Aktivitetsprogrammet

Fagutvalget for Aktivitetsprogrammet er oppnevnt av Helsedirektoratet og består av:

1. Bente Evensen, seniorrådgiver, Kompetansesenter Rus
2. Ellen Borge, sykepleier, Oslo kommune Hjemmesykepleie
3. Gisle Lunde, daglig leder, Gulset Nærmiljøsenter
4. Hilde Haaland Kramer, seksjonsleder, Seksjon for globalt samarbeid, DIKU
5. Hilde Tuhus Sørli, seksjonsleder service, Blindeforbundet
6. Ingjerd Haukeland, pensjonist, tidligere avdelingssjef, Logopedtjenesten Helse Bergen
7. Johanne Vik Karachristianidou, pensjonist, tidligere blant annet frivillighetskoordinator og
   prosjektleder, Nasjonalforeningen for Folkehelsen
8. Kari Midtbø Kristiansen, daglig leder, Aldring og helse, Nasjonal kompetansetjeneste
9. Kirsten Linn Falch, faglig veileder, Noen AS
10. Lars Tore Haugan, fagsykepleier, Hommelvik helsetun, sentralstyremedlem i Diabetesforbundet
11. Linda Rykkje, professor, VID Høyskole
12. Michael B. Lensing, seniorrådgier, NevSom
13. Yngve Sommervoll, prosjektleder, NTNU
14. Øivind Skotland, pensjonist, helsefagutdannet med arbeid innen psykiatri og sosialmedisin, sist ansatt i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, medlem av sentralt brukerutvalg i OUS.